Hvordan løyse det?

[Anonym bruker]

Er stemor til ei jente på 10 år som bor 50/50 her og hos moren.Moren bryr seg overhodet ikke om henne, og hun er altså mest hos sin bestefar når hun egentlig skal være hos mamman.Moren gir henne mye ting, men "sender henne ut" så fort som mulig de få gangene hun er der.Det er mye historie med moren, men føler ikke at det er noe å "brette ut her".Hun er rett og slett ikke egnet til å være mor.Det jeg synes er vanskelig er at barnet tåler ikke å bli snakket til om hun gjør noe galt av noen!Da slamrer hun dører og ringer hjem til mammaen og sier at hun nekter å dra til pappa mere!Vi har et barn på 4 år også i huset som stadig kommer ned med klipemerker og gråtende for at storesøster har vært slem.Hvordan gjør man det?Moren "tar oss" jo for å sette grenser.og nei, vi kjefter ikke.Faktisk synes vårt felles barn at vi er snillere med storesøster...😔

 

Anonymous poster hash: 7e8ce...867

[Anonym bruker]

Det å tilegne den andre forelderen egenskaper er hvert fall sjelden en god start. Her inne kommer dere til å få masse råd. Mitt råd er å snakke med skolen til jenta og ev. helsesøster. Mulig bup er et alternativ. Få et apparat rundt jenta, et samarbeid og så tar dere det derifra. Men fokuser på dere og hva dere skal gjøre og ikke mor. Dersom mor er villig til å bli med er det kjempe bra for et videre samarbeid.

 

Anonymous poster hash: b4fc0...f27

[Anonym bruker]

Hopper denne opp

 

Anonymous poster hash: 7e8ce...867

[Anonym bruker]

Det høres ut som at barnet tester grenser og sliter med tilknytning? Hvordan møtes hun på følelser og hvordan snakker hun om hvordan hun har det?

Kanskje hun trenger hjelp til å lære å snakke om hvordan hun - egentlig - opplever ting?

Det er viktig at hun får vite og oppleve at de viktigste menneskene i livet hennes er glad i henne uansett. Hun trenger kanskje også å få vite at det ikke er noe galt med henne/hennes skyld at... her kan listen være lang - at foreldrene gikk fra hverandre / at mor sender henne bort / at...

 

Utifra hva du skriver tenker jeg dere kunne ha nytte av litt hjelp utenfra. Type foreldreveiledning eller lignende - kurs "de utrolige årene" eller "trygghetssirkelen".

Utgangspunktet er at barnet ønsker å være snill og grei, men uttrykket blir kanskje motsatt. Det er ikke alltid hensiktsmessig da kun å møte barnet med irettesettelse / kjeft.

Det føles kanskje unaturlig, men kanskje det barnet trenger mest er et fang å sitte på og tilbakemelding om at "vi er så veldig veldig glade i deg, og vi vet at du ikke egentlig ønsker å være slik du akkurat var - du er jo vanligvis så grei og vi er så stolte av deg. Det du gjorde nå var ikke greit, men vi er uansett glade i deg. Er det noe som plager deg som gjør at du nå gjorde dette?"

 

Det er ikke enkelt å oppdra barn, men ikke vær redd for å få litt hjelp utenfra! kanskje barnet hadde hatt godt av å snakke med noen også? (utenfor familien)?

 

Anonymous poster hash: 59b99...2d0