Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #1 Skrevet 3. april 2016 Mi er skikkelig hormonell eller noe i den duren. I tillegg "smålyver" hun på ting som har skjedd/blitt sagt. Hun sa f.eks at jeg var så sint på morgenen og ropte og skrek, noe jeg "aldri" gjør. Sa at jeg stresset henne og det gjorde at hun var sint på skolen, og ikke vil leke med de andre barna😳 dette kan alle rundt meg se ikke er sant da jeg for tiden bor hjemme sammen min far og stemor inntil badet er ferdig oppusset. Hun er sur for alt, oppkjæftig og frekk. Hun har ikke brukt å være slik. Blir faktisk litt bekymret for at hun skal drive å lyve rundt til lærere og hs hvis hun får muligheten. Heg ønsker å ta datteren min sine følelser på alvor. Kan det ha skjedd noe? Begynner å lure siden hun har slikt sinne og blitt forvandlet til en lystløgner. Er jo åpenbart at det er noe som plager henne... Sukk.., Fra min side kan jeg bli flinkere å kose med henne i forhold til søskene hennes, men det virker ikke som hun har det behovet heller. Hun er også den som får mest storjentetid... Skjønner ingenting. Er dette en vanlig fase? Anonymous poster hash: 3ac5d...404
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #2 Skrevet 3. april 2016 Høres ut som min!!! Hun påstår jeg er sur HELE tiden blant annet, og det ER jeg ikke. Jeg ble veldig lei av å bli anklaget for det så jeg tok meg skikkelig i det- men jeg er visst fortsatt like sur. Hun oppfører seg som en drittunge og er sur og frekk, så egentlig burde jeg vært mer sur. Huff Anonymous poster hash: 0d960...65c
KineMor ♥C&M&O♥ Skrevet 3. april 2016 #3 Skrevet 3. april 2016 Eldste min var også slik, men er litt bedre nå. Har fått noen oppgaver her i hjemmet og får derfor ukelønn = veldig populært. Tror rett og slett hun trengte å utfordres litt, synes jo selv hun er veldig stor😉 Akkurat fylt 10.
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #4 Skrevet 3. april 2016 Pre-pubertet. Gi henne litt slakk og slingringsmonn, men ikke tillat drittsekkoppførsel. Mine er litt eldre nå 12 og 14, og jeg har i de periodene de har slitt med humør og det har vært litt drama rundt de ikke pushet så fælt og latt de være litt i fred, men jeg har ikke akseptert at deres dårlige dager skal ødelegge hele familiedynamikken. Her er regelen at alle kan ha en dårlig dag, men da trekker man seg unna til det har gått over, det er derfor man har hvert sitt rom. Jeg har passet på å gi de litt ekstra kos og skryt i disse periodene da, skytt av skolearbeid og når de gjør noe positivt, kost litt ekstra om kvelden og dyttet dyna godt rundt de når jeg har sagt natta og fortalt de ofte hvor glad jeg er i dem og hvor stolt jeg er av dem. Det går over. Anonymous poster hash: 9366c...0ed
Fandens Oldemor Skrevet 3. april 2016 #5 Skrevet 3. april 2016 Min er veldig lat og har vært en del sur, men det begynner å bedre seg. Har til dags dato alltid vært ærlig. Gruer meg til hva jeg har i vente :/
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #6 Skrevet 3. april 2016 Så utrolig godt å høre at det er flere som er slik i denne alderen, og at det ikke er bare min jente som er i ulaget. Har faktisk vært bekymret for om det skulle ha vært noe spesielt.. Og har prøvd å prate med henne rundt ulike tema, uten napp. Da skal jeg bare gi henne litt slingringsmonn og ekstra kjærlighet☺️ Pre-puberteten..ikke enkelt, og gruer meg til tenåra 😳🙈😂 Anonymous poster hash: 3ac5d...404
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #7 Skrevet 3. april 2016 Så utrolig godt å høre at det er flere som er slik i denne alderen, og at det ikke er bare min jente som er i ulaget. Har faktisk vært bekymret for om det skulle ha vært noe spesielt.. Og har prøvd å prate med henne rundt ulike tema, uten napp. Da skal jeg bare gi henne litt slingringsmonn og ekstra kjærlighet☺️ Pre-puberteten..ikke enkelt, og gruer meg til tenåra 😳🙈😂 Anonymous poster hash: 3ac5d...404 Det er slett ikke sikkert det blir så ille. Her var mellomtrinnet på barneskolen litt tøff, men ungdomsskolen som en lek Konfirmant nå og blid, tøysete, hjelpsom, åpen og lett å prate med. Virker mye mer tilfreds og glad, livet er tydeligvis mye bedre nå 😉 Anonymous poster hash: 9366c...0ed
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #8 Skrevet 3. april 2016 Min er ordentlig sta, men sjeldent sint. Sta har hun alltid vært. Jeg er verken dum,teit eller kjefter mye i hennes øyne. Hun er hjelpsom, omgjengelig og lyver ikke. Hun prøver å holde seg utenfor konflikter på skolen, men er en megler. Hun leker like godt med de som er et år yngre, som med de på 12-13 år. Hun klarer seg rett og slett veldig godt! Nylig var humøret hennes ustabilt. Da pratet vi om det, jeg fant årsaken (at broren er langtidssyk) og jeg har kontaktet helsesøster på skolen for at hun skal følge opp jenta også. Men jeg innser at jeg nok er uhyre heldig med å ha en jente som er så åpen. Hun forteller meg alt. Jeg selv var ikke sånn. Anonymous poster hash: b7e13...7f0
skinnfilla Skrevet 3. april 2016 #9 Skrevet 3. april 2016 Haha, som å lese om min 9,snart tiåring😂 Jeg skriker visst til henne😆 Om jeg sier at en er snill er det det samme som å si at hun er slem. Humøret svinger høyt og lavt, og er utrolig furten. Men også veldig blid,hjelpsom og selvstendig. Og himler masse med øynene 🙄 Men det går over , har ei på 16 og har vært igjennom dette før. Så har vi to jenter til som kommer inn i den alderen ,den ene etter den andre 😱
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå