Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #1 Skrevet 30. mars 2016 Vi har ordinær samværsavtale signert av begge. Har bestilt time til FVK, men lurer litt på framgangen i slike saker? Må legge til at grunnen til hvorfor hun holder igjen er at hun sier hun ikke stoler på at jeg kan ta meg godt nok av barnet, men jeg er sikker på at det hele bunner i at jeg har funnet en ny partner som barnet forguder. Anonymous poster hash: 10cca...4e6
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #2 Skrevet 30. mars 2016 Vi har ordinær samværsavtale signert av begge. Har bestilt time til FVK, men lurer litt på framgangen i slike saker? Må legge til at grunnen til hvorfor hun holder igjen er at hun sier hun ikke stoler på at jeg kan ta meg godt nok av barnet, men jeg er sikker på at det hele bunner i at jeg har funnet en ny partner som barnet forguder. Anonymous poster hash: 10cca...4e6 Hvorfor forguder barnet partneren din? Det er ikke normalt å forgude vilt fremmed menneske. Har du kanskje snakket masse dritt om mor til barnet? I så fall er dette grunn nok til å holde igjen samværet, for drittslenging om den andre forelderen er ødeleggende for barnets psyke. Anonymous poster hash: 990a1...5e5
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #3 Skrevet 30. mars 2016 Du har rett på samvær uansett. Om mor har håndfaste beviser på at du ikke er i stand til å ta vare på barnet må jo barnevernet ta en utredning. Du vil nok fortsette med ditt vanlige samvær ellers. Om mor hindrer samvær med deg over tid og saboterer kontakten mellom dere, så kan du gjennom en rettsak få daglig omsorg mot at du sørger for at barnet får regelmessig samvær med mor. Anonymous poster hash: 2fc20...72e
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #4 Skrevet 30. mars 2016 Hvor gammelt er barnet? Hvor lang tid tok det før barnet ble introdusert for ny partner? Anonymous poster hash: 2c3bd...505
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #5 Skrevet 30. mars 2016 Barnet er 3, vi gikk ifra hverandre for to år siden. Mor hoppet regelrett fra den ene til en annen uten at jeg la meg opp i det. Da det første året var omme var hun gift. Min nye partner og jeg har vært sammen i 10 mnd, så dette er ikke noe nytt. Jeg kan ikke skrive om alt som ligger bak siden det ville være å gå totalt i angrep på mor, jeg misliker henne sterkt, men sier selvfølgelig ikke noe av hensyn til barnet. Jeg er glad jeg kom meg bort fra henne, bipolar og vanskelig å leve med. Om mor fortsetter å btyte avtalen, kommer jeg til å gå for den daglige omsorgen. Anonymous poster hash: 10cca...4e6
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #6 Skrevet 30. mars 2016 Skaff deg advokat, og gå for den daglige omsorgen. Anonymous poster hash: 3b41e...d90
Gjest Stjerneklart Skrevet 30. mars 2016 #7 Skrevet 30. mars 2016 Barnet er 3, vi gikk ifra hverandre for to år siden. Mor hoppet regelrett fra den ene til en annen uten at jeg la meg opp i det. Da det første året var omme var hun gift. Min nye partner og jeg har vært sammen i 10 mnd, så dette er ikke noe nytt. Jeg kan ikke skrive om alt som ligger bak siden det ville være å gå totalt i angrep på mor, jeg misliker henne sterkt, men sier selvfølgelig ikke noe av hensyn til barnet. Jeg er glad jeg kom meg bort fra henne, bipolar og vanskelig å leve med. Om mor fortsetter å btyte avtalen, kommer jeg til å gå for den daglige omsorgen. Anonymous poster hash: 10cca...4e6 Om det du sier her stemmer, og du ikke har noe på deg som svekker din omsorgsevne, så ville jeg gått for den daglige omsorgen allerede nå. Ikke for å straffe mor, og ikke for å "vinne", men for barnets beste.
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #8 Skrevet 30. mars 2016 Barnet er 3, vi gikk ifra hverandre for to år siden. Mor hoppet regelrett fra den ene til en annen uten at jeg la meg opp i det. Da det første året var omme var hun gift. Min nye partner og jeg har vært sammen i 10 mnd, så dette er ikke noe nytt. Jeg kan ikke skrive om alt som ligger bak siden det ville være å gå totalt i angrep på mor, jeg misliker henne sterkt, men sier selvfølgelig ikke noe av hensyn til barnet. Jeg er glad jeg kom meg bort fra henne, bipolar og vanskelig å leve med. Om mor fortsetter å btyte avtalen, kommer jeg til å gå for den daglige omsorgen. Anonymous poster hash: 10cca...4e6 Vil råde deg til å starte prosessen om å få daglig omsorg med en gang.Min stesønn vokste opp med bipolar mor,ikke at alle med bipolar lidelse er like,men det var en barndom preget av ustabilitet. Gutten var i 4 barnehager,3 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Hatt utallige stefedre,vært omsorgsperson for sin mor osv osv. I dag er han nesten voksen,uten særlig venner og sliter med angst. Få hvertfall til en 50/50 ordning så du har større mulighet til å følge med. Og du kan nok forvente de villeste løgner om deg selv og partner. Anonymous poster hash: 2c3bd...505
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #9 Skrevet 30. mars 2016 Synes dere som råder til å gå for daglig omsorg bør jekke dere litt ned. Hva vet dere om det er til barnets beste? Åpen krig mellom foreldre (som omsorgsovertakelse ved dom svært ofte fører til) er i elle fall ikke bra for barnet. Det beste HI kan gjøre er å gå inn for en så god samværsavtale som mulig. Kall inn til mekling, da må hun møte opp. Gjør klart at du vil gå rettens vei dersom du må, men at du helst vil unngå det. Det bør du gjøre, for barnets skyld! Anonymous poster hash: 78b76...b56
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #10 Skrevet 30. mars 2016 Synes dere som råder til å gå for daglig omsorg bør jekke dere litt ned. Hva vet dere om det er til barnets beste? Åpen krig mellom foreldre (som omsorgsovertakelse ved dom svært ofte fører til) er i elle fall ikke bra for barnet. Det beste HI kan gjøre er å gå inn for en så god samværsavtale som mulig. Kall inn til mekling, da må hun møte opp. Gjør klart at du vil gå rettens vei dersom du må, men at du helst vil unngå det. Det bør du gjøre, for barnets skyld! Anonymous poster hash: 78b76...b56 Enig med denne Anonymous poster hash: 66863...183
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #11 Skrevet 30. mars 2016 Dere har en samværsavtale som hun boikotter? I så fall, skriv ned alle gangene du husker at hun har boikottet samvær. Få med dato for når samvær skulle være, når hun nektet deg, hvor tett opptil samværet hun gjorde det, hvilken begrunnelse hun har brukt osv. Noter ned alt, prøv å gjøre alle avtaler på sms fremover slik at du kan samle håndfaste bevis. Jeg ville vært svært bekymret for barnet om det skulle vokse opp alene med en bipolar mor som sliter mye med sin sykdom! Kall inn til ny mekling, ta med deg bevisene dine over alle boikottede samvær. Og gå videre med saken for barnets skyld om mor ikke er samarbeidsvillig. Anonymous poster hash: 15448...b5e
Gjest Stjerneklart Skrevet 30. mars 2016 #12 Skrevet 30. mars 2016 Synes dere som råder til å gå for daglig omsorg bør jekke dere litt ned. Hva vet dere om det er til barnets beste? Åpen krig mellom foreldre (som omsorgsovertakelse ved dom svært ofte fører til) er i elle fall ikke bra for barnet. Det beste HI kan gjøre er å gå inn for en så god samværsavtale som mulig. Kall inn til mekling, da må hun møte opp. Gjør klart at du vil gå rettens vei dersom du må, men at du helst vil unngå det. Det bør du gjøre, for barnets skyld! Anonymous poster hash: 78b76...b56 Her på DiB må man gå ut i fra at de som starter tråder forteller hele sannheten. Man kan ikke gjette og mene om situasjonen rundt, og er dermed avhengig av at det som står i innlegget er det som gjelder. Her forteller HI at mor er bipolar, hoppet fra en mann til en annen første året etter de gikk fra hverandre og at hun nekter barnet samvær med far. Ut ifra opplysningene vi får syns jeg det høres ut som at barnet vil få en ustabil oppvekst hos mor, og ville hatt det bedre hos far. Men dette er, som sagt, gitt at det ikke ligger noe mer bak som vi ikke vet om. Hva som er barnets beste er det retten som vil avgjøre, men slik situasjonen er nå får ikke barnet treffe far. Det vil jeg si tyder på at noe må gjøres.
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #13 Skrevet 30. mars 2016 Her på DiB må man gå ut i fra at de som starter tråder forteller hele sannheten. Man kan ikke gjette og mene om situasjonen rundt, og er dermed avhengig av at det som står i innlegget er det som gjelder. Her forteller HI at mor er bipolar, hoppet fra en mann til en annen første året etter de gikk fra hverandre og at hun nekter barnet samvær med far. Ut ifra opplysningene vi får syns jeg det høres ut som at barnet vil få en ustabil oppvekst hos mor, og ville hatt det bedre hos far. Men dette er, som sagt, gitt at det ikke ligger noe mer bak som vi ikke vet om. Hva som er barnets beste er det retten som vil avgjøre, men slik situasjonen er nå får ikke barnet treffe far. Det vil jeg si tyder på at noe må gjøres. Jeg er helt enig i at noe må gjøres. Men jeg synes det er skummelt å råde noen til å gå for hovedomsorg ut i fra de opplysningene man får på nettet - nettopp fordi man ikke har mulighet til å få det nyansert og høre den andre partens forklaring. Jeg har sett kamp mellom foreldre om hovedomsorg forårsake store tragedier. Ville aldri råde noen til det med mindre det var siste utvei. Foreldre bør strekke seg veldig langt for å finne en løsning utenom rettssalen. Igjen: For barnets skyld. Anonymous poster hash: 78b76...b56
Gjest Stjerneklart Skrevet 30. mars 2016 #14 Skrevet 30. mars 2016 Jeg er helt enig i at noe må gjøres. Men jeg synes det er skummelt å råde noen til å gå for hovedomsorg ut i fra de opplysningene man får på nettet - nettopp fordi man ikke har mulighet til å få det nyansert og høre den andre partens forklaring. Jeg har sett kamp mellom foreldre om hovedomsorg forårsake store tragedier. Ville aldri råde noen til det med mindre det var siste utvei. Foreldre bør strekke seg veldig langt for å finne en løsning utenom rettssalen. Igjen: For barnets skyld. Anonymous poster hash: 78b76...b56 Det har du helt rett i, og jeg var kanskje litt rask på knappene her i starten. Beklager det! Tror nok jeg var litt kjapp fordi at jeg har sett det motsatte av deg, foreldre som ikke har gått rettens vei kun for å beholde freden dem i mellom. I disse sakene burde barna vært flyttet for lengst, da det har vist seg i ettertid at det var både alkoholisme, psykisk vold og fysisk vold i hjemmet. Barna, som er voksne i dag, sliter med angst, spiseforstyrrelser og selvfølelse som er lik null. Men selvfølgelig, dette trenger ikke å gjelde barnet til HI, og mor kan være en god mor likevel. Men jeg stiller litt spørsmåltegn ved at hun nekter far samvær. Enten så tyder det på en ustabil mor, eller en mor som vil beskytte barnet mot noe far ikke forteller oss. Men du har rett, det er skummelt å råde noen til noe på nettet hvor man som regel ikke får alle opplysninger.
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #15 Skrevet 30. mars 2016 Det har du helt rett i, og jeg var kanskje litt rask på knappene her i starten. Beklager det! Tror nok jeg var litt kjapp fordi at jeg har sett det motsatte av deg, foreldre som ikke har gått rettens vei kun for å beholde freden dem i mellom. I disse sakene burde barna vært flyttet for lengst, da det har vist seg i ettertid at det var både alkoholisme, psykisk vold og fysisk vold i hjemmet. Barna, som er voksne i dag, sliter med angst, spiseforstyrrelser og selvfølelse som er lik null. Men selvfølgelig, dette trenger ikke å gjelde barnet til HI, og mor kan være en god mor likevel. Men jeg stiller litt spørsmåltegn ved at hun nekter far samvær. Enten så tyder det på en ustabil mor, eller en mor som vil beskytte barnet mot noe far ikke forteller oss. Men du har rett, det er skummelt å råde noen til noe på nettet hvor man som regel ikke får alle opplysninger. Å nekte samvær er veldig alvorlig, og det kan føre til at hun mister hovedomsorgen dersom det skulle komme til rettssak. Retten legger stor vekt på hvem av foreldrene som kan opprettholde den beste samlede foreldrekontakten. Jeg vet ikke hva som vil være det riktige å gjøre i denne sammenhengen. Kanskje er mor uegnet som omsorgsperson, eller kanskje holder HI tilbake viktige opplysninger. Umulig å si ut i fra det vi vet, så det skal jeg ikke ta stilling til. Det eneste jeg ønsker å få frem er at rettssak bør være siste utvei, for det koster så forferdelig dyrt (og nå mener jeg ikke i penger, selv om det fort kan gjøre det også), og det er veldig ofte bara som må bære de kostnadene. Noen ganger er rettssak ikke til å unngå, men da bør man ha prøvd alt annet først. Anonymous poster hash: 78b76...b56
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #16 Skrevet 30. mars 2016 Synes dere som råder til å gå for daglig omsorg bør jekke dere litt ned. Hva vet dere om det er til barnets beste? Åpen krig mellom foreldre (som omsorgsovertakelse ved dom svært ofte fører til) er i elle fall ikke bra for barnet. Det beste HI kan gjøre er å gå inn for en så god samværsavtale som mulig. Kall inn til mekling, da må hun møte opp. Gjør klart at du vil gå rettens vei dersom du må, men at du helst vil unngå det. Det bør du gjøre, for barnets skyld! Anonymous poster hash: 78b76...b56 Psykisk sykdom hos foreldre har stor negativ innvirkning på barna. Så jeg ville ha gjort som HI. Anonymous poster hash: d9c7d...938
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #17 Skrevet 30. mars 2016 Jeg har vokst opp med en bipolar far og det er virkelig livsviktig for barnet å ha en frisk forelder som ballast/motvekt altså! En bipolar kan ha omsorgsevne, men det bør være en psykisk frisk forelder i tillegg. Anonymous poster hash: 8b50f...19d
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #18 Skrevet 30. mars 2016 Hvorfor forguder barnet partneren din? Det er ikke normalt å forgude vilt fremmed menneske. Har du kanskje snakket masse dritt om mor til barnet? I så fall er dette grunn nok til å holde igjen samværet, for drittslenging om den andre forelderen er ødeleggende for barnets psyke. Anonymous poster hash: 990a1...5e5 Men i alledager... det var vel kanskje å trekke konklusjoner om HI litt langt vel. Anonymous poster hash: c36f5...c3e
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #19 Skrevet 30. mars 2016 Ingen tenkt på at det er godt mulig far ER uegnet omsorgsperson ? Vi vet bare det han forteller, syns anbefalinger om å dra barnet igjennom en rettsak er litt drøyt. Hva gjør det med barnet ? Dialog på familievernkontoret er en god start. Anonymous poster hash: 9597e...0f9
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #20 Skrevet 30. mars 2016 Hos meg ringer alarmklokkene når du må påpeke at barnet FORGUDER din partner. Det er trolig ikke engang riktig når barnet bare har kjent henne i 10 mnd, og det gir inntrykk av at du ser en konkurranse mellom mor og din partner. Uansett hvordan det går med saken videre vil barnet ditt bare ha en mor, og din partner vil ikke og bør ikke prøve på å overta mors plass. Anonymous poster hash: 0bb0c...9f7
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #21 Skrevet 30. mars 2016 Her på DiB må man gå ut i fra at de som starter tråder forteller hele sannheten. Man kan ikke gjette og mene om situasjonen rundt, og er dermed avhengig av at det som står i innlegget er det som gjelder. Her forteller HI at mor er bipolar, hoppet fra en mann til en annen første året etter de gikk fra hverandre og at hun nekter barnet samvær med far. Ut ifra opplysningene vi får syns jeg det høres ut som at barnet vil få en ustabil oppvekst hos mor, og ville hatt det bedre hos far. Men dette er, som sagt, gitt at det ikke ligger noe mer bak som vi ikke vet om. Hva som er barnets beste er det retten som vil avgjøre, men slik situasjonen er nå får ikke barnet treffe far. Det vil jeg si tyder på at noe må gjøres. Nei, man kan ikke anta at hi forteller "hele sannheten". Vi må gå ut ifra at hi forteller SIN versjon av sannheten. Det var dette med at pannekaka alltid har to sider, da... Jeg blir litt skremt av hvor mange som som råder hi til å gå for full omsorg kun basert på det lille han skriver. Min eks mishandlet meg på alle måter, og jeg ble fysisk og psykisk syk av det. Da det tilslutt ble slutt mellom oss hadde jeg diagnosene angst og dyp depresjon. Da han flyttet måtte jeg prøve å hindre samvær for å beskytte barna. Mange trodde jeg bare var sjalu og hevngjerrig fordi han dumpet meg for en ny dame. Var først da bv ble koblet inn av min eks at alle kortene kom på bordet. Og for å si det sånn, det ble ALDRI snakk om at de mente far burde ha hovedomsorgen. De gikk heller inn for å hjelpe og støtte meg. Men ja, i fars øyne var jeg psyk og ustabil og hadde det vært hans side som ble skrevet her så ville dere sikkert støttet opp om ham. Men hadde dere gravd litt dypere ville dere sett at far grenser til å være psykopat.. Mener ikke at hi er som min eks, vil bare få dere til å forstå at alt ikke kommer fram i et innlegg på dib/bim. Og man skal være veldig! forsiktig med å råde noen til å ta så drastiske valg som vil få store konsekvenser for små barn kun basert på det hi skriver.. Dette er HANS side, HUN har nok en annen versjon.. For som man vet, man kan gifte seg med sin beste venn, men skille seg fra sin verste fiende... Anonymous poster hash: 4218f...44a
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2016 #22 Skrevet 30. mars 2016 Barnemor? Godt du presiserte at det var et barn hun er mor til! Vi kunne fort tatt feil og trodd det var en kattemor 😜 Anonymous poster hash: 4af03...8a3
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2016 #23 Skrevet 31. mars 2016 Barnemor? Godt du presiserte at det var et barn hun er mor til! Vi kunne fort tatt feil og trodd det var en kattemor Anonymous poster hash: 4af03...8a3 Er det annerledes å si barnemor enn barnefar? Anonymous poster hash: 80c94...aa5
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2016 #24 Skrevet 31. mars 2016 Barnemor? Godt du presiserte at det var et barn hun er mor til! Vi kunne fort tatt feil og trodd det var en kattemor Anonymous poster hash: 4af03...8a3 Tror Hi skrev barnemor fordi hun er medmor......?? Anonymous poster hash: c6527...10d
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2016 #25 Skrevet 31. mars 2016 Er det annerledes å si barnemor enn barnefar? Anonymous poster hash: 80c94...aa5 Nei, begge deler virker litt tilbakestående. Anonymous poster hash: 4af03...8a3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå