Jeg er jo aldri god nok tydeligvis

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir tappet for energi...

Mannen syns ikke jeg jobber nok. har en 60%, så fair enough. men har da til gjengjeld gjort alt hjemme.

Nå er jeg så heldig å ha fått en 100% og jeg var kjempefornøyd helt til jobben i seg selv ikke var god nok for han. Det er turnus med nattarbeid og det likte han dårlig. Da måtte jo han ta barna mer....Er ikke flust av jobber her jeg bor, spesielt ikke siden jeg pga sykdom ikke har all verden utdanning å falle tilbake på.

Gjør så godt jeg kan hjemme med unger , hus og matlaging. I tillegg er jeg syk, har flere kroniske dignoser som han bryr seg "katta" i. Har vært inneliggende på sykehus i tilsammen 4 uker på de siste 5 månedene. Men jeg holder viselig kjeft og gjør det jeg skal. Litt trist kan man jo bli innimellom når mannen aldri viser tegn til å bry seg - men det må jeg visst bare leve med.

Nå skal jeg være med jobben hans ut å reise. Vi drar om ikke lenge og jeg har ordnet med bytte av vakter, barnepass av unger og alt mulig (blir en langhelg).

Jeg vet at på denne turen blir det over 60 personer, og jeg vet jo at flybillettene er bestilt for lenge siden. Så da jeg spurte han om han ikke kunne maile meg avreise informasjonen han hadde fått - nettopp for å få kartlagt detaljene rundt barnepass osv. Da ble han dritsur! Fikk beskjed om å drite i å mase sånn! Jeg måtte være tålmodig og ha forståelse for at han var opptatt og ikke kunne sitte å lystre mitt minste lille vink hele tiden (???)

Når han kommer hjem fra jobb, er han fremdeles sur over at jeg ikke har gjort nok hjemme.

Kommer med sarkastiske kommentarer: "så fint at klesvasken står her fremdeles da" 
"ja..så var det de koppene i oppvaskmaskinen da"

"gulvene her ser jo ikke ut!" (har en på 4 år og en på 2 år, så gulvet under spisebordet var sikkert litt smulete.

Jeg kjenner at jeg er så tom, tom for krefter, tom for energi, tom for følelser og ord...

Spesielt denne jobben min er grobunn for mye krangling. Tjener ikke godt nok. Jobber for mye. Jobber til feil tidspunkt. Og når jeg var sykemeldt, ville klagingen ingen ende ta. Da fikk jeg hele tiden høre at jeg ikke bidro. Ikke jobbet. Tjente jo "ingenting". 

 

Han får meg alltid til å føle meg som om jeg aldri er god nok og aldri kommer til å bli det...

 

Måtte bare få det ut et sted  

 

 

Anonymous poster hash: 40537...f33

[Mumua]

Skilsmisse takk! Her er det ingen grunn til å bli, du klarer og fortjener bedre. Enkelt og greit. 

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler deg å bestille time på familievernkontoret.  

Du sliter deg selv ut og han klager.  

Tar du imot all kritikken fra ham uten å protestere?  Hvorfor?  Hva gir han deg?  Får du ofte frokost på sengen, tar han med hjem blomster, tapper han i badekaret for deg og tar ungene med ut på lekeplassen?  Bytter han dekkene på bilen for deg?  Er han verdens beste far?  Du må jo ha en eller annen grunn for at du ikke har gått ifra ham for lengst.  

Anonymous poster hash: b4fe1...d12

[Anonym bruker]

Hvorfor er du sammen med han?

 

Anonymous poster hash: 36c9a...d06

[mamma_bergen]

Tviler på at du noen gang kommer til å bli god nok, i hans øyne. Slike menn blir aldri bedre, levde med før, og jeg har aldri vært så sliten, og følt meg så verdiløs og håpløs som når jeg hadde han i livet mitt. Men vet du, etter at jeg klarte å komme meg vekk og hadde bygget meg opp igjen har jeg aldri hatt det bedre! Slike menn er bare boss, for du er god nok!!

[Luksusdyret]

Dette er psykisk terror. Mishandling med andre ord. Du skylder deg selv og barna å fjerne dere fra denne mishandlingen. Skilsmisse på dagen hadde vært her. Ser noen foreslår familievernkontoret, det er fint sted for OPPEGÅENDE folk, ikke for psykopater som din mann.

[Anonym bruker]

Mener dere det er så ille?
mulig jeg har gått for lenge i denne grøten og ikke lenger ser klart. for meg er dette hverdagen.

joda, han klipper gress og bytter dekk - og da skal det "bare mangle" at jeg tar husarbeidet... har prøvd å forklare at husarbeidet må gjøres adskillig oftere enn skifting av dekk og plenklipping uten at det helt når igjennom.

jeg føler at hver gang jeg prøver å svare tilbake har han et motargument og svar på ting som gjør at jeg bare glemmer det jeg skal si.

han kan alltid vise til enkeltstående episoder og jeg føler han holder veldig telling av "poenger".

når jeg selv skal komme med argumenter "faller alt bare ut av hodet mitt" og jeg kommer ikke på en eneste episode og blir bare stående der.

hender han tar med seg ungene på lekeplassen, men da er det for at jeg skal få arbeidsro hjemme. Ikke for at jeg skal "late meg". 

føler jeg lever litt på nåde i mitt eget hjem.

er bare så sliten...

HI

Anonymous poster hash: 40537...f33

[Anonym bruker]

Skilsmisse. Hadde ikke giddet å prøve å redde ekteskapet faktisk, dette blir ikke bedre når han blir eldre. 

Anonymous poster hash: 514dc...2e4

[Anonym bruker]

Jeg anbefalte familievernkontoret.  Forutsatt at du beskriver situasjonen korrekt så er ekteskapet ditt ille.  Mannen din bør også ta en tur til fastlegen, kanskje han sliter mentalt, men den løsningen er han sikkert ikke åpen for.    

 

Mannen din er enten utrolig hensynsløs eller så er han dum.  Sist jeg byttet dekk på bilen min brukte jeg kanskje en time totalt inkludert rydding.  Det gjøres to ganger i året.  Jeg bruker mer tid hver uke på klesvask.  Du kan selvfølgelig skrive ned hvor mye tid du bruker på hver oppgave (matlaging, rydding, klesvask, støvsuging osv) hver uke, men jeg tror uansett ikke det går inn.  

 

Jeg har fått et betydelig bedre liv etter at jeg ble alene med ungene mine.  Situasjonen min er ikke helt lik din, min tidligere mann er psykisk syk.  Men livet mitt er mye lettere uten en sur og lat mann hjemme.  Det er travelt å ta seg av to barn alene ved siden av 100% jobb, men jeg slipper å forholde meg til stadig kritikk.  Jeg elsker ungene mine og vi tre har det betydelig bedre uten en sur mann som konstant ødela stemingen hjemme.   

Anonymous poster hash: b4fe1...d12

[Pobie]

Hvis mannen hadde pirket på husarbeidet mitt hadde jeg gitt beskjed om at han kunne gjøre det selv. Du jobber 100%, gjør mesteparten med barna, og 99% av husarbeidet, og han våger å kritisere?! Da skal han jammen ha gode egenskaper utenom for at jeg skulle giddet å bli værende.

[Anonym bruker]

 

Mener dere det er så ille?

mulig jeg har gått for lenge i denne grøten og ikke lenger ser klart. for meg er dette hverdagen.

joda, han klipper gress og bytter dekk - og da skal det "bare mangle" at jeg tar husarbeidet... har prøvd å forklare at husarbeidet må gjøres adskillig oftere enn skifting av dekk og plenklipping uten at det helt når igjennom.

jeg føler at hver gang jeg prøver å svare tilbake har han et motargument og svar på ting som gjør at jeg bare glemmer det jeg skal si.

han kan alltid vise til enkeltstående episoder og jeg føler han holder veldig telling av "poenger".

når jeg selv skal komme med argumenter "faller alt bare ut av hodet mitt" og jeg kommer ikke på en eneste episode og blir bare stående der.

hender han tar med seg ungene på lekeplassen, men da er det for at jeg skal få arbeidsro hjemme. Ikke for at jeg skal "late meg". 

føler jeg lever litt på nåde i mitt eget hjem.

er bare så sliten...

HI

 

Anonymous poster hash: 40537...f33

 

 

Jeg bruker som regel å anbefale parterapi, men her ser jeg virkelig ikke vitsen.

 

Mannen din har så minimal - om noen - respekt for deg at jeg tror ikke det er håp for det forholdet. Han bruker masse teknikker for å psyke deg ned, for å få deg til å føle deg mindreverdig. Han tråkker på deg for å bli høyere enn deg, han bruker hersketeknikker i diskusjoner som forvirrer deg og han virker å snu alle "husarbeidsregnskapene" til sin favør selv om han ikke gjør mer enn.... 1-2-5 % ?

Når han i tillegg har så lite empati for deg og din helse, da mener jeg det ikke er noe som helst håp for å få et velfungerende forhold selv med terapi.

 

Ja, jeg mener det er så ille!

 

Jeg tror du vil få det langt bedre også helsemessig når du blir kvitt ham.

 

Anonymous poster hash: dd51f...045

[Gjest Antarctica]

 

Mener dere det er så ille?

mulig jeg har gått for lenge i denne grøten og ikke lenger ser klart. for meg er dette hverdagen.

joda, han klipper gress og bytter dekk - og da skal det "bare mangle" at jeg tar husarbeidet... har prøvd å forklare at husarbeidet må gjøres adskillig oftere enn skifting av dekk og plenklipping uten at det helt når igjennom.

jeg føler at hver gang jeg prøver å svare tilbake har han et motargument og svar på ting som gjør at jeg bare glemmer det jeg skal si.

han kan alltid vise til enkeltstående episoder og jeg føler han holder veldig telling av "poenger".

når jeg selv skal komme med argumenter "faller alt bare ut av hodet mitt" og jeg kommer ikke på en eneste episode og blir bare stående der.

hender han tar med seg ungene på lekeplassen, men da er det for at jeg skal få arbeidsro hjemme. Ikke for at jeg skal "late meg".

føler jeg lever litt på nåde i mitt eget hjem.

er bare så sliten...

HI

 

Anonymous poster hash: 40537...f33

Da får du enten si du vil bytte to årlige dekkskift mot husarbeid hele året. Eller kaste han ut. Han er jo slem!