Babysyk - hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg er sååå babysyk at jeg tror jeg snart blir gal! Drømmer om barn og positive graviditetstester, tenker på det hele dagen, ser på babyprogram og fødsler og mye mer. Jeg får det rett og slett ikke ut av hodet..

 

Problemet er bare at det ikke "passer seg" i få barn nå, med tanke på hva som "forventes" at en skal ha på plass før barnet kommer. Jeg er midt i studiene, og tiden kan ikke gåå fort nok. Føler livet mitt er satt på vent, at jeg ikke får gjort det jeg ønsker fordi jeg må gjøre meg ferdig på skolen. Det er en helt grusom følelse..  

 

Samboer er det perfekte farsfiguren, vi ønsker det samme om fremtiden begge to. Han føler også at vi bare går og venter på at jeg skal bli ferdig.. Det føles bare så feil å ikke gjøre det som kjennes så utrolig riktig.. 

 

 

Mange rundt meg som er gravide, og jeg kjenner jeg blir helt grønn av misunnelse. DE som ikke en gang har ønsket barn blir gravide... 

 

 

Anonymous poster hash: 27669...627

[Anonym bruker]

Du skal få barn!

 

Hvis dere klarer dere økonomisk, ser jeg ingen grunn til å vente. Jeg fikk barn under studiene og fullførte normert. Kan du for eksempel ta 40 sp noen semester, så du ligger i forkant? Lykke til og kjør på!

 

Anonymous poster hash: 32405...f85

[Anonym bruker]

 

Jeg er sååå babysyk at jeg tror jeg snart blir gal! Drømmer om barn og positive graviditetstester, tenker på det hele dagen, ser på babyprogram og fødsler og mye mer. Jeg får det rett og slett ikke ut av hodet..

 

Problemet er bare at det ikke "passer seg" i få barn nå, med tanke på hva som "forventes" at en skal ha på plass før barnet kommer. Jeg er midt i studiene, og tiden kan ikke gåå fort nok. Føler livet mitt er satt på vent, at jeg ikke får gjort det jeg ønsker fordi jeg må gjøre meg ferdig på skolen. Det er en helt grusom følelse..

 

Samboer er det perfekte farsfiguren, vi ønsker det samme om fremtiden begge to. Han føler også at vi bare går og venter på at jeg skal bli ferdig.. Det føles bare så feil å ikke gjøre det som kjennes så utrolig riktig..

 

 

Mange rundt meg som er gravide, og jeg kjenner jeg blir helt grønn av misunnelse. DE som ikke en gang har ønsket barn blir gravide...

 

 

 

Anonymous poster hash: 27669...627

Jeg hadde det akkurat som deg! Det styrte livet mitt, jeg tenkte og drømte og lagde navnelister og utstyrslister og leste her på forumet;) Men var ikke aktuelt for verken meg eller mannen min før jeg hadde jobb og vi hadde et sted å bo. Kjøpte hus og giftet oss straks jeg var ferdig utdannet, og så fort jeg fikk jobb (selv om den ikke var fast) begynte vi å prøve. Har nå en fantastisk liten baby på noen måneder, og det er SÅ verdt å vente på! Fantastisk å ha hus og økonomi til å ha det kjekt, og babyutstyr er DYRT. Kjenner også at jeg er glad jeg ikke har en 6-åring nå. Det blir kjekt når den tid kommer, men akkurat nå er det babytid som er kos. Og enklere i disse årene før vi finner ut hvor vi skal bo il slutt, med tanke på skole og sånn for barnet.

 

Merker også at jeg er veldig trygg på meg selv som mor, i forhold til andre jeg kjenner som har fått barn tidligere. Jeg har lest side opp og ned om alt man vite kan, og hørt alle fortelle om hvordan de ikke skulle ha stresset så med det ene og det andre.

 

Så mitt tips: hold ut, det er verdt det:) Og nyt tiden alene og med mannen, for det blir det plutselig lite av en stund;) Reiser, restaurant, kino.. Prøv å nyte her og nå, samtidig som dere gleder dere:)

 

Anonymous poster hash: 9ecbc...5c9

[Anonym bruker]

Jeg hadde det akkurat som deg! Det styrte livet mitt, jeg tenkte og drømte og lagde navnelister og utstyrslister og leste her på forumet;) Men var ikke aktuelt for verken meg eller mannen min før jeg hadde jobb og vi hadde et sted å bo. Kjøpte hus og giftet oss straks jeg var ferdig utdannet, og så fort jeg fikk jobb (selv om den ikke var fast) begynte vi å prøve. Har nå en fantastisk liten baby på noen måneder, og det er SÅ verdt å vente på! Fantastisk å ha hus og økonomi til å ha det kjekt, og babyutstyr er DYRT. Kjenner også at jeg er glad jeg ikke har en 6-åring nå. Det blir kjekt når den tid kommer, men akkurat nå er det babytid som er kos. Og enklere i disse årene før vi finner ut hvor vi skal bo il slutt, med tanke på skole og sånn for barnet.

 

Merker også at jeg er veldig trygg på meg selv som mor, i forhold til andre jeg kjenner som har fått barn tidligere. Jeg har lest side opp og ned om alt man vite kan, og hørt alle fortelle om hvordan de ikke skulle ha stresset så med det ene og det andre.

 

Så mitt tips: hold ut, det er verdt det:) Og nyt tiden alene og med mannen, for det blir det plutselig lite av en stund;) Reiser, restaurant, kino.. Prøv å nyte her og nå, samtidig som dere gleder dere:)

 

Anonymous poster hash: 9ecbc...5c9

litt greit å høre at jeg ikke er den eneste som har vært babycrazy.. hehe. der er flinke som klarte å vente!!  

får prøve å nye tiden så godt jeg kan, vet aldri hva morgendagen bringer  

 

 

Anonymous poster hash: 27669...627