Noen som har vært deprimerte her?

[Anonym bruker]

Hvordan skjønte dere at det var en depresjon og ikke bare noen dårlige dager?

 

Anonymous poster hash: 67e3a...3c7

[Ylva og Mathilde]

Når jeg ikke orket å være sammen med venner, fordi det er verre å være ensom sammen med folk enn alene.

Når jeg tenkte "hvis jeg dør nå vil ingen merke noe på 3 uker (hadde ferie), men hvem skal mate kattene?"

Hadde ikke lyst til å stå opp, orket ikke spise, gråt hver dag, mye.

[Anonym bruker]

Skjønte det ikke før jeg ble lagt inn etter et mislykket selvmordsforsøk. Hadde da vært alvorlig deprimert i litt over et år, men skjønte det ikke selv før noen oppdaget det og fikk meg innlagt fortere enn svint. Var helt i min egen boble, og levde nærmest et dobbeltliv, derfor var det ikke så nøye hvordan jeg hadde det inni meg, så lenge jeg bare gjorde det jeg måtte gjøre (fikk mitt første barn, og ble besatt av å takle morsrollen perfekt, sånn at ingen mistenkte at jeg ikke maktet den oppgaven inni meg,før jeg en dag bare fikk nok)

Dette er nå mange år siden, men pga. en alvorlig psykisk lidelse som ble oppdaget da jeg ble innlagt har jeg tilbakevendende depresjoner som kommer et par-tre ganger i året. Nå merker jeg det på at med en gang jeg er alene, uten folk rundt meg, går humøret helt i kjelleren, jeg orker såvidt å gjøre noe.Det kan slå ut på at jeg ikke får til jobben, sover mye, dropper dusjing, aktiviteter, møte folk, blir fullstendig likegyldig eller veldig ambivalent osv, og jeg kjenner igjen den sterke depresjonsfølelsen (mange års erfaring, dessverre). Men, det kan også være helt motsatt. Jeg jobber mer enn nødvendig, rydder og vasker hjemme helt ustoppelig, lager avtaler med venner og familie laangt mer enn det jeg har tid til, mister helt kontroll over økonomien og blir så sykt opptatt av ting. Det kan komme av mani, men også depresjon fordi min lidelse noen ganger er mixed - at mani og depresjon går om hverandre, og gjerne at når jeg har en depresjon for meg selv, så jobber hodet og kroppen på spreng for at depresjonen ikke skal vises utenpå, og da blir det sett på som mani. Litt vanskelig å forstå for de som ikke har opplevd det kanskje, men det blir litt som å kjenne på alle følelser på én gang, både lykke,glede,tristhet, redsel osv. 

Anonymous poster hash: 59b85...746

[Anonym bruker]

Jeg skjønte det først skikkelig da jeg kom til legen og fylte ut flere sider av et skjema ang depresjon.

Og tallene var klare.

Jeg spiste ikke, jeg sov ikke, jeg dusjet ikke (orket ikke, tok for mye energi), sluttet å prate og ville ikke leve.

Det er mange grader av depresjon, noen er mye mindre tunge enn den jeg hadde. Og har du det må du ta tak i det før du synker i bunnen. Depresjonen spiser deg opp og du blir mer og mer ødelagt.

Få hjelp med en gang du kjenner symptomer (les om symptomer)

 

Anonymous poster hash: 201c7...d50