Jeg forstår faktisk folk som er utro!

[Anonym bruker]

Liker det ikke, men forstår det. Har ikke selv vært utro, men har følt på ønsket om det.

 

Saken er den at jeg lever  et forhold som ikke er optimalt. Følelsene er ikke der lengre, og vi fungerer ikke som de bestevennene vi en gang var heller. Hverdagens problemer har tatt tak i oss for fullt og det handler stort sett om hente barn, lage middag, bekymre seg for utgifter... Mange ganger kunne jeg ønske at jeg var alene med barna..

 

Etter å ha vært en uke på påskeferie på et sted med mange barnefamilier å jeg si at det har vært lite glede å spore i samhandlingen mellom andre par. Det er kjefting og alvorlige ansikter over alt. Alle forsøker det de kan å skape gode ferieminner for barna, men det er lite igjen av spontaniteten mellom de voksne. Den er der forhåpentligvis - men hvis jeg skal sammenlikne med vårt forhold så er den kanskje borte hos mange.

 

Men man vil jo være sammen. Man ønsker ikke å rive opp familien med rota. Derfor er det i alle fall slik at jeg velger å leve i et forhold uten følelsene på plass. Uten spontanitet, med lite latter og ingen følelse av å bli begjært. Jeg kan ikke se for meg å gå til det skrittet at jeg bryter ut, selger huset, ser barnet 50% av tiden...

 

Jeg tror mange velger å bli, men har et voksende behov for å bli sett, føle seg begjært, føle begjær osv. Og da skjønner jeg veldig godt at man går på en smell og er utro. Jeg vet ikke hva jeg hadde sagt om jeg oppdaget at mannen min var utro. Jeg hadde blitt kjempefortvilet  men jeg hadde ikke hatt noe problem med å forstå hvorfor det skjedde.

 

Noen som skjønner hva jeg mener?

Anonymous poster hash: 1064e...aab

[Anonym bruker]

Nei, skjønner deg ikke.

 

 

Anonymous poster hash: a8a2c...f23

[Anonym bruker]

Ja, skjønner, men jeg går IKKE bak ryggen på folk, det er ikke greit, så da må det enten bli parterapi eller åpent forhold. Vi forsøkte åpent, men endte tilslutt med skilsmisse.

Anonymous poster hash: 08bc0...f58

[Luksusdyret]

Hva trodde du det å få barn ville dreie seg om? Masse kjærestetid og rosenrød tilværelse? Det ER tøft å få barn, de første årene som foreldre er et helvete. Ja, man blir da å krangle om oppdragelse, man er sliten og søvnløs og krangler om husplikter fordi man er på randen. Man er full av hormoner og kjefter, og partneren kjefter tilbake. Men du, hva hjelper det på forholdet å pule rundt? Føler du deg bedre etter å ha hatt tilfeldig sex? Hjelper det på kranglingen hjemme? Får du mer følelser for mannen? Utroskap løser ingen verdens ting, men kan derimot bidra til vanskelig eller umulig samarbeid hvis partneren din finner ut av det og bryter, og dere har barn sammen. HVA konkret mener du utroskapen løser?

[Anonym bruker]

Forstår det veldig godt.. Hate to say it men.. Er gift og har flere barn. Er glad i mannen min, men der stopper det vel. Barna holder meg igjen, og vi gjør vårt beste for å ha det fint her hjemme, og det har vi også. Men GUD... Tanken på at jeg aldri skal være dødsens forelsket i en ny person igjen, ha lidenskapelig sex og oppleve spenningen i et nytt forhold igjen, det er tungt å svelge..

 

Anonymous poster hash: 62b68...49c

[Anonym bruker]

Enig med deg, har det helt likt i hverdagen og har ofte hatt lyst til å være utro, men bare med en spesiell mann. Har derfor unngått han så mye jeg kan, men vet ikke om jeg hadde klart å holdt meg hvis vi en dag møtes igjen. Jeg har ingen følelser igjen for mannen, men holder sammen av de samme grunnene du nevner. Trist, men sånn er bare livet blitt.

 

Anonymous poster hash: 3f7ce...cb6

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke gjør noe med MANNEN DIN!

 

Skaff barnevakt, gå på date sammen. Begynn å tren sammen, jogg eller spill squash, tennis eller noe. Bare gjør noe! Skaff ere en hobby sammen hjemme som dere kan holde på med. Hage, eller lag møbler for eksempel.. Få tilbake begjæret. Lag egen mat på kvelden, slukk tv, og legg vekk mobiler. Skaff fuelbox om samtalene kun handler om barna.

 

Anonymous poster hash: e53dd...947

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner hva du mener, men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke gjør noe med MANNEN DIN!

 

Skaff barnevakt, gå på date sammen. Begynn å tren sammen, jogg eller spill squash, tennis eller noe. Bare gjør noe! Skaff ere en hobby sammen hjemme som dere kan holde på med. Hage, eller lag møbler for eksempel.. Få tilbake begjæret. Lag egen mat på kvelden, slukk tv, og legg vekk mobiler. Skaff fuelbox om samtalene kun handler om barna.

 

 

Anonymous poster hash: e53dd...947

 

Vi forsøker

 

men jeg er redd for at vi har vokst fra hverandre. Vi deler ikke interesser lengre, bortsett fra barna. Vi har prøvd å finne på nye ting sammen, men det funker ikke. Det kan være det blir bedre, så lenge vi fortsetter å forsøke.

 

Jeg så på ferie nå, at vi deler skjebne med veldig mange andre par.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 1064e...aab

[Luksusdyret]

Forstår det veldig godt.. Hate to say it men.. Er gift og har flere barn. Er glad i mannen min, men der stopper det vel. Barna holder meg igjen, og vi gjør vårt beste for å ha det fint her hjemme, og det har vi også. Men GUD... Tanken på at jeg aldri skal være dødsens forelsket i en ny person igjen, ha lidenskapelig sex og oppleve spenningen i et nytt forhold igjen, det er tungt å svelge..

 

Anonymous poster hash: 62b68...49c

 

 

Hva gjør du for å bli forelsket i mannen din på nytt? For å ha lidenskapelig sex med ham? La meg gjette, sånn cirka ingenting? Man kan da ikke forvente at forelskelsen holder seg ved like uten at du yter innsats. Forhold er hardt arbeid, ikke bare dans på roser.

[Anonym bruker]

Nei, jeg forstår det ikke. Jeg valgte å gå, og er mye lykkeligere. Nå kan jeg ha sex med hvem jeg vil. Hvorfor bli i et ulykkelig ekteskap, og heller være utro. Barn skjønner og vet mer enn vi tror. De har det nok bedre med lykkelige skilte foreldre.

Anonymous poster hash: 010a2...0a7

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner hva du mener, men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke gjør noe med MANNEN DIN!

 

Skaff barnevakt, gå på date sammen. Begynn å tren sammen, jogg eller spill squash, tennis eller noe. Bare gjør noe! Skaff ere en hobby sammen hjemme som dere kan holde på med. Hage, eller lag møbler for eksempel.. Få tilbake begjæret. Lag egen mat på kvelden, slukk tv, og legg vekk mobiler. Skaff fuelbox om samtalene kun handler om barna.

 

 

Anonymous poster hash: e53dd...947

 

 

 

For mange er det sikkert lettere å være utro enn å jobbe med eget forhold. Som utro trenger man ikke gjøre en dritt for å få det spennende og lidenskapelig. At konsekvenser kommer etterpå, driter disse menneskene som regel i da de lever i nuet.

 

Anonymous poster hash: cbe63...97a

[<3 mine søte små<3]

Å være utro er lavmål. Egoistisk. Selv om den som er utro synest forholdet skrantet av div grunner.

Trenger ikke partneren å ha samme oppfatning. Kommunikasjon er kanskje det som må komme først.

[Gjest Antarctica]

 

Vi forsøker

 

men jeg er redd for at vi har vokst fra hverandre. Vi deler ikke interesser lengre, bortsett fra barna. Vi har prøvd å finne på nye ting sammen, men det funker ikke. Det kan være det blir bedre, så lenge vi fortsetter å forsøke.

 

Jeg så på ferie nå, at vi deler skjebne med veldig mange andre par.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 1064e...aab

Hva hadde dere til felles før da?

[Anonym bruker]

Hva hadde dere til felles før da?

 

Vet du hva, det husker jeg ikke helt Fælt å si det, men...

 

Det handler nok om at respekten har forsvunnet - av ulike årsaker.

 

Men det er på vei til å bli bedre, tror jeg. Så sant de ytre omstendighetene gir oss litt pusterom, så kan vi få tid til å ha det fint sammen..

 

Det bare gikk så kraftig opp for meg når vi var på familieferie i påska, at det er så lite glede mellom de voksne i familiene. Det var unntaksvis at jeg så noe annet enn stressede og sure ansikter, åpenlyst og skjult krangling, "uffing og akking". Der var vi på et sted som i utgangspunktet burde få hvem som helst til å senke skuldrene og nyte hverandres selskap - men vi gjorde det ikke, og det så ikke ut til at så mange av småbarnsforeldrene rundt oss gjorde det heller.

 

Det jeg mener å si, med at jeg skjønner hvorfor folk er utro, er at mange har et behov for å FØLE - og da mener jeg føle noe bra. Føle at man er begjært og et positivt tilskudd. hjemme føler jeg meg ofte som ei masekjerring som er med til å forsure hjemmeklimaet. Når jeg da møter andre som ikke må leve sammen med meg, så opplever jeg plutselig at jeg er den sjarmerende og vinnende personen som jeg gjerne ønsker å være. Den følelsen er jeg ganske avhengig av, og en dag kommer jeg kanskje til å dra den for langt for å beholde den følelsen...

 

Jeg skjønner at folk da har sidesprang for å få denne følelsen - uten at de ønsker å miste familien sin av den grunn. Det er jo egoistisk, men jeg er ikke så sikker på at alle er skrudd sammen slik at de kan leve uten å FØLE - selv om det er det som er nødvendig for å være monogam...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1064e...aab