Gift mann lover bot og bedring

[Gina81]

Hei alle,

Jeg skriver nok dette med rimelig sikkerhet om hvilke type svar jeg får, men ber dere likevel tenke en ekstra gang gjennom hva dere skriver her.

 

For 3 års tid siden var jeg akkurat blitt dumpet, av han som tidligere kun hadde vært min beste guttevenn i 10 år. Vi var kolleger, han var sammen med en bardsomsvenninne av meg lenge, og vi hadde felles omgangskrets. Jeg var i et forhold og hadde aldri tenkt på han som en potensiell kjæreste. Så, en sen sommernatt på en bygdefest uten tilgang til taxi eller annen overnatting så delte vi seng, og det som ikke burde skje, skjedde. Jeg valgte å ikke gjøre noe mer ut av dette, ikke fortelle det til noen, og fortsette i det forholdet jeg var. Han derimot, la sin sjel i dette, og gjorde alt han kunne for å overtale meg til at det skulle bli oss.

 

Han var da sammen med en jeg ikke kjente veldig godt, og etterhvert lykkes han i å overtale meg, og jeg ble forelsket i han etter hvert som vi tilbrakte mer tid sammen. Jeg avsluttet mitt trygge (men kjedelige og tildels følelsesløse) forhold, og satset på det jeg trodde skulle bli min mann i livet. Det viste seg derimot at han ikke var like tøff, og klarte ikke gi slipp på sin kjæreste (som da studerte i en annen by), og det ble mye grums, frem og tilbake, i nærmere tre år. Kort sagt så ofret jeg mye, veldig mye, for han, var "sykepleier" i et halvt år etter han var ute for en ulykke, tilgav han flere ganger for løgner og dobbeltspill, og mye annet. Han dumpet meg for tredje gang, en uke før vi skulle på to ukers ferie, og jeg var så knust og nede som aldri før. Mye dritt med andre ord...

 

Ikke lenge etterpå var jeg på en fest der jeg møtte en mann som var et lett "offer for rebound" for meg. Jeg trengte bekreftelse, ønsket aldri noe seriøst, og lot det stå til. Jeg hadde aldri møtt han før, men visste at han var gift, at han var kjent for å være utro, og ikke hadde noe godt rykte, og at han nok kun fortsatt var gift for barnas del.

 

Nå kommer noe dere sikkert ikke ser dere enig i, men: jeg er faktisk en rimelig oppeågende dame, jeg har gode karakterer, bra jobb, stort sosialt nettverk, osv. Likevel, han tok meg med storm. Vi hadde nok en connection som jeg ikke har opplevd før, og dette gjorde meg blind. Uansett, vi tilbrakte litt tid sammen, men jeg var helt klar på til han at jeg ikke ville være noe elskerinnemateriale, han var kun en rebound for meg, og jeg ønsket ikke innlede noe forhold. Likevel dro dette ut, han begynte å si at han hadde funnet seg en egen leilighet, osv. Jeg var langt fra overbevist, og hadde aldri pushet på noe sånt, men fortsatte kontakten, noe "bevistløs", videre. De neste 3-4 årene ble en berg og dalbane av oppturer og nedturer, der han løy, jeg kontaktet konen for å få vite (siden han konsekvent løy selv om jeg egentlig visst det og skjelte meg ut for det, ble helt gal og hadde veldig informasjonsbehov), hun avkreftet, og så var vi påan igjen.

 

I fjor hadde vi derimot en periode på 3 måneder uten noe særlig kontakt (han ville ikke), før det tok seg opp igjen. Han sa da at han hadde prøvd alt han kunne å gjenopprette forholdet til konen (som nok sliter med sine problemer etter alle som har kontaktet henne på samme måte...), men det fungerte ikke, og nå ville han ha meg. JEg sa at det var helt uaktuelt å starte noe med han igjen uten at han overdrev "bevisføringen", og før han hadde fått struktur på et liv for seg selv. Han var da kjapp med å finne seg et sted å bo, sende snaps og ringe hele tiden for å bevise. I et par uker. Så tok bevisene slutt, og han sa han var lei av å føle seg kontrollert. Selv om han har byttet adresse på gulesider og posten osv, så står konen hans fortsatt som "gift" på facebook. JEg er veldig skeptisk, og det har vært mye mye krangling og beskydninger, der han også drar opp mine tidligere afferer. 

 

Nå høres han her ut som et skikkelig rævhol, jeg vet, men sannheten er at det er ingen ingen i hele verden det har vært så bra å være med i de stundene vi har hatt tid sammen. Han er omtenksom, raus, hjelpsom, sensitiv, handy, samme humor, alt jeg ønsker. Utenom tryggheten. Han sier datteren har angst og trenger han, og at ting tar lengre tid. Jeg hører jo at han ikke har det noe bra sånn som vi krangler, men likevel har jeg et dumt dumt håp om at det skal bli oss. Innimellom våre av-perioder har jeg hatt noe på gang med andre, men det er INGEN som måler seg med hvordan jeg har det med han. Føler meg helt lost her, og setter pris på noen råd.

[Gjest Antarctica]

Du velger konsekvent feil menn av feil grunner, og du tror romantikk er det samme som følelser.

 

Kutt ut alle og gi deg selv 6 måneders karantene fra menn. Ikke bli sammen med noen i en tilstand da du ikke ser klart.

[Anonym bruker]

Enig med Pashla. Du velger feil type menn, og må gi deg selv en lang pause.

 

Du har kastet bort minst 7 år av livet ditt på å være nest best. Du er vel verdt mer enn det?

 

Anonymous poster hash: 08355...b8b

[Anonym bruker]

Det er INGEN som måler seg med hvordan du har det med ham..... fordi du ikke gir noen andre en reell sjanse.

 

Din eks synes å ha såret deg og utnyttet deg. Denne gifte mannen er trygg, han kan ikke såre deg på samme måte, for du har aldri gått inn med riktige følelser for ham.

 

HAN føler seg nå kontrollert.... det burde si deg det meste. Du har kastet bort flere år på denne mannen, han er ikke villig til å gi deg noe. ALT skal skje slik han vil, og du har bare å godta alt han forteller deg.

Kona er et problem.... klassisk unnskyldning for å skaffe seg elskerinne og ikke gå fra kona.

Datteren har problemer.... klassisk unnskyldning. Han har jo allerede hatt mange år å ordne opp i ting på, men han har valgt å la være disse årene. Når du gir ham et ultimatum så kommer han med unnskyldninger og oppfører seg som en drittunge som ikke får godteriet sitt etter å ha vært ulydig - og han skylder på deg som "kontrollerer" ham.

 

Tro meg - denne mannen blir du ALDRI lykkelig med. Du kan ikke stole på denne mannen, for dine følelser betyr null, niks og nada for ham - på samme måten som konas følelser heller aldri har betydd noe for ham. Nå later han som om datteren betyr så mye, men mest av alt er han bare en stor furten guttevalp som blir sur og vanskelig når han ikke får i pose og sekk.

 

Kutt kontakten HELT nå. Du blir aldri lykkelig med en mann som tar så lite hensyn til følelsene til de som står ham nærmest.

 

Omtenksom? Nei!

Sensitiv? He-he... du tuller?

Raus? Ja, sikkert, så lenge han får det som han vil i hvert fall...

Alt du ønsker deg? En mann du ikke kan stole på, en mann som beskylder deg for å gjøre livet hans vanskelig når han har latt DEG vente i årevis på ham??? En mann som ikke har vært hverken sensitiv for dine, konas eller datterens følelser, en mann som ikke har hatt omtanke for deg, kona eller barna sine? Joda... han har sikkert gitt deg inntrykk av at han er omtenksom, men det er jo bare et minste minimum han har måttet gjøre for å holde deg som sin faste elskerinne. Å holde deg på gress i årevis har ingenting med hverken omtanke, raushet eller kjærlighet å gjøre.

Derimot har det svært mye med egoisme og begjær å gjøre.

 

Om du er fornøyd med en egoistisk mann du ikke kan stole på, som ikke gir deg noen trygghet... for all del velg ham.

 

Om du ønsker å ha kjærlighet i livet ditt, men en mann som virkelig er omtenksom, som ser på deg som den viktigste i livet hans, som er raus, hjelpsom, sensitiv, handy, har humor og elsker deg.... da må du kutte med den fjotten du har kastet bort flere år på og heller begynne å leve ditt eget liv!

Anonymous poster hash: dfe0e...f94

[Anonym bruker]

Og jeg er enig med Pashla - du må gi deg selv en pause fra menn, Hi. Finne ut hva det er i deg selv som gjør at du velger feil menn, at du er "fornøyd" med å aldri bli annet enn nest best og knapt det.

 

Dropp ham helt og bruke minst et halvt år på å bli bedre kjent med deg selv og dine egne følelsesmønstre.

 

Nr. 4

Anonymous poster hash: dfe0e...f94

[Luksusdyret]

Sånn venninne har jeg også - hun går etter gifte og samboende menn hele tiden, tror hver gang at det er den store kjærligheten og at hun kommer til å "vinne" mannen fra den kjedelige stygge kona/samboeren, og ender med kjærlighetssorg hver gang. Hun har kastet bort over 10 år av sitt liv på å jakte på opptatte menn, og er fortsatt singel. Single menn er hun ikke interessert i, de er for kjedelige/sikkert noe galt med dem siden de er blitt dumpet eller er langtidssingle/de er sikkert redd for forpliktelser osv. Jeg råder så å si aldri noen å være singel bare for å være singel, da jeg synes det er uberteit, men i akkurat din situasjon hadde jeg gått i meg selv, gått til psykolog og vært alene i noen måneder for så å konsentrere meg om å prøve å finne en SINGEL mann. Altså, HELT singel, ikke "halvveis singel", "i dårlig forhold", "nesten skilt" osv. HELT singel, helst en som har vært det en stund. Uten noen ekser han har noe uoppgjort med, uten at du blir brukt som rebound osv. Lykke til!

[Anonym bruker]

Enig med pashla. Bruk tanker og energi på noe annet enn menn en stund. Du surrer til både ditt eget og andres liv slik du driver på nå.

 

Anonymous poster hash: f6fe8...5ce

[Anonym bruker]

Jeg skrev mitt første innlegg på et slikt forum noen gang, i den tro at jeg skulle bli behandlet med respect og få reflekterte svar og diskusjoner tilbake. I stedet opplever jeg å bli kalt et rævhol og skjelt ut. Jeg er nok full av feil og mangler, som de fleste andre, men slike tilbakemeldinger bidrar hverken til at det tas seriøst, at man får en innholdsrik diskusjon, eller at man viser medmenneskelighet.

 

Det gjør meg trist at det er på dette nivået man skal behandle andre i dette forumet.

Oj, da har du valgt feil forum, hvis du forventet å bli behandlet med respekt og få saklige svar

Jeg tror deg når du sier at du er en oppegående person med ting på stell, men når det gjelder følelseslivet ditt har du nok en del modning og selvransakelse igjen før du kan finne ro og harmoni i et forhold.

Du har en naiv tanke om "den store kjærligheten" som noe som skal komme til deg ferdig servert, mens sannheten er at dette er noe man bruker tid og krefter på å skape sammen med en partner i et likeverdig forhold. Jeg tror også du forveksler de store opp og nedturene som følger med disse "skyv vekk -trekk inn" forholdene dine med "ekte følelser", og det kan virke som om du har blitt avhengig av å ha det sånn. Ro og stabilitet blir for kjedelig?

Du må bryte dette mønsteret, og bruke tid med deg selv til å vokse opp å få ting på stell også følelsesmessig!

 

Anonymous poster hash: b0e4f...838

[Anonym bruker]

Jeg skrev mitt første innlegg på et slikt forum noen gang, i den tro at jeg skulle bli behandlet med respect og få reflekterte svar og diskusjoner tilbake. I stedet opplever jeg å bli kalt et rævhol og skjelt ut. Jeg er nok full av feil og mangler, som de fleste andre, men slike tilbakemeldinger bidrar hverken til at det tas seriøst, at man får en innholdsrik diskusjon, eller at man viser medmenneskelighet. 

 

Det gjør meg trist at det er på dette nivået man skal behandle andre i dette forumet.

 

 

 

Men har du behandlet andre mennesker med respekt? Hva tror du skjer med kona og barna når du velger å gå etter gifte menn med familie gang på gang på gang? Man kan ikke forvente respekt når man ikke ønsker å behandle andre mennesker med respekt selv. Selvfølgelig er det ikke greit å kalle deg rævhøl. Ja, det er mannen som er den største syndebukken. Men du kan da virkelig ikke forvente at mødre med små barn synes at elskerinner skal gis støttende svar og ros. Du velger bevisst å gå etter opptatte menn, og ikke gir deg etter en eller to ganger, nei, du har det gående i flere år. Og klager på at du blir dårlig behandlet og lurt. Den eneste som blir lurt her, er ektefellen. Trodde du at gifte og samboende mødre med små barn ville gi støtte til elskerinner? HVA eventuelt får deg til å tro det? Svar til 2-3 stk her på forumet som reklamerer for utroskap?

 

Anonymous poster hash: 1c832...bdc

[Anonym bruker]

Det må være deilig å kunne uttale seg så skråsikkert negativt om andre mennesker du ikkje kjenner og bare kjenner en brøkdel av historien til. Ser det er flere her som har brukt mye tid på denne siden, det kan ikke være mye tid igjen til å oppleve den virkelige verden. Ønsker alle dere på deres høye hester lykke til med å se livet I et annet perspektiv. 

 

 

Ingenting deilig eller skråsikkert. Men du skriver i HI at du utelukkende går etter opptatte menn. Bare overskriften "gift mann lover bot og bedring" - bot og bedring for HVA? At han går fra kona og barna? Det er nesten ingen av dem som gjør. Vi har opplevd litt for mye i den virkelige verden for å tro at elskerinneforhold er noe romantisk. Du derimot svever på skyer og romantiserer sidesprang og affære med gifte menn, og forventer at alle du går etter, skal gå fra kona eller kjæresten til fordel for deg. Når det aldri skjer, hvorfor prøver du igjen? Hva er galt med single menn? Man får for øvrig perspektiv når man har respekt for sine medmennesker. Å kjøre egoløp slik du gjør og bare tenke på seg selv tilfører ikke livet ditt noe positivt.

 

Anonymous poster hash: 1c832...bdc

[Helene Harepus]

 

 

 

Det må være deilig å kunne uttale seg så skråsikkert negativt om andre mennesker du ikkje kjenner og bare kjenner en brøkdel av historien til. Ser det er flere her som har brukt mye tid på denne siden, det kan ikke være mye tid igjen til å oppleve den virkelige verden. Ønsker alle dere på deres høye hester lykke til med å se livet I et annet perspektiv. 

Jeg er ikke for å ty til utskjelling, slik enkelte i denne tråden gjør. Men siden du er opptatt av respekt, tenker jeg allikevel at noe må du selv tåle all den tiden du er med på å utsette andre kvinner for de ødeleggende konsekvensene av alle disse utroskapsforholdene. Noe som føles atskillig mye vondere enn at fremmede på nettet kommer med negative stikk. Har du noensinne stoppet opp og tenkt hvordan hans kone må ha følt det, når du kontaktet henne for å spørre om mannen hennes lyver til deg?

[Luksusdyret]

 

 

 

 

Jeg er ikke for å ty til utskjelling, slik enkelte i denne tråden gjør. Men siden du er opptatt av respekt, tenker jeg allikevel at noe må du selv tåle all den tiden du er med på å utsette andre kvinner for de ødeleggende konsekvensene av alle disse utroskapsforholdene. Noe som føles atskillig mye vondere enn at fremmede på nettet kommer med negative stikk. Har du noensinne stoppet opp og tenkt hvordan hans kone må ha følt det, når du kontaktet henne for å spørre om mannen hennes lyver til deg?

 

 

Jeg synes det er drittfrekt å ringe kona og spørre om de fortsatt er sammen. Hvordan får man seg til å gjøre det? "Hei, jeg er (navn) som puler (navn på mannen til denne kona), stemmer det at dere er skilt eller er dere fortsatt gift? Jeg føler meg sååå lurt og bedratt". Virkelig?????

[Anonym bruker]

Jeg skrev mitt første innlegg på et slikt forum noen gang, i den tro at jeg skulle bli behandlet med respect og få reflekterte svar og diskusjoner tilbake. I stedet opplever jeg å bli kalt et rævhol og skjelt ut. Jeg er nok full av feil og mangler, som de fleste andre, men slike tilbakemeldinger bidrar hverken til at det tas seriøst, at man får en innholdsrik diskusjon, eller at man viser medmenneskelighet. 

 

Det gjør meg trist at det er på dette nivået man skal behandle andre i dette forumet.

 

Jeg skrev det jeg mener er et noenlunde respektfullt og reflektert svar til deg i nr. 4, Hi. Men det gidder du jo ikke diskutere. Er det fordi jeg sa du bør kutte denne mannen helt ut?

Du kan ikke tas seriøst selv når du ikke tar ordentlige svar fra f.eks. Pahla, meg og andre seriøst.

Du velger å henge deg opp i de som kjefter på deg, at det ikke er medmenneskelig. Men er det veldig medmenneskelig det den mannen gjør med kona og datteren og deg?

Kanskje svir kommentarene fordi du føler du ikke blir respektert av anonyme - mens problemet egentlig er at du vet at denne mannen på ingen måte respekterer deg (eller kona)?

 

Tenk litt over det, for jeg tror du kan finne noen viktige sannheter i det.

 

Anonymous poster hash: dfe0e...f94

[Anonym bruker]

Jeg hadde tenkt å skrive et langt og godt svar fra egen erfaring, men det orker jeg ikke å bruke tid på når jeg ser hva du svarer folk her HI.

 

 

Anonymous poster hash: 08b79...cca

[Luksusdyret]

 

Jeg skrev det jeg mener er et noenlunde respektfullt og reflektert svar til deg i nr. 4, Hi. Men det gidder du jo ikke diskutere. Er det fordi jeg sa du bør kutte denne mannen helt ut?

Du kan ikke tas seriøst selv når du ikke tar ordentlige svar fra f.eks. Pahla, meg og andre seriøst.

Du velger å henge deg opp i de som kjefter på deg, at det ikke er medmenneskelig. Men er det veldig medmenneskelig det den mannen gjør med kona og datteren og deg?

Kanskje svir kommentarene fordi du føler du ikke blir respektert av anonyme - mens problemet egentlig er at du vet at denne mannen på ingen måte respekterer deg (eller kona)?

 

Tenk litt over det, for jeg tror du kan finne noen viktige sannheter i det.

 

Anonymous poster hash: dfe0e...f94

 

 

Jeg tror HI sitt største problem er total mangel på respekt for seg selv. Å krype for en mann som du vet du aldri kommer til å få, i stedet for å lete etter en som setter deg som nr 1 i rekka vitner om ekstremt dårlig selvbilde.

[Anonym bruker]

Jeg hadde egentlig tenkt å svare deg på en litt annen måte enn de fleste andre her da jeg er i en veldig lik situasjon. Jeg var litt frem og tilbake da jeg vet hva den gjengse reaksjonen er her inne, da det er et provoserende emne. Jeg har min historie og med et ønsket utfall, men samlet sett, etter å ha lest hi og svarene dine, vil jeg ikke sette meg i samme bås som deg..

 

For du vet godt at dette provoserer og er et ømt tema og må derfor tåle motgangen..

 

Anonymous poster hash: 9ff29...f3f

[Anonym bruker]

Jeg tror HI sitt største problem er total mangel på respekt for seg selv. Å krype for en mann som du vet du aldri kommer til å få, i stedet for å lete etter en som setter deg som nr 1 i rekka vitner om ekstremt dårlig selvbilde.

 

Jeg tror det ligger mye i akkurat det. Og om Hi leser det vi skriver her, det er ingen kritikk av henne, men det er en konstruktiv tilbakemelding som hun kan velge å gjøre noe med selv eller ikke.

Hun er ikke den første, hun er ikke den eneste og hun blir ikke den siste i den situasjonen. Men hun kan velge å sette seg selv først fra og med i dag ved å kutte all kontakt med denne mannen. Da vil hun få mulighet til å finne ut av hva det er som gjør at hun velger "tryggheten" i et forhold det aldri blir noe av. Finne ut av hva det er i henne som gjør at hun har valgt å leve så mange år på en løgn og bare være nr. to.

Mannen lyver og lyver til henne. Hun vet det. Spørsmålet er hvorfor det er lettere for henne å late som om hun tror ham enn å ta fatt i seg selv og sitt eget liv.

 

For ordens skyld - jeg har vært i en lignende situasjon. En brøkdel av den tiden Hi har vært. Samboere som skulle gå fra hverandre. Tilfeldighetene gjorde at jeg fikk høre fra dem begge at forholdet var slutt, uten at jeg visste at hun var dama hans. Så falt vi for hverandre nesten umiddelbart, han fortalte meg at han var samboer og på vei ut av forholdet, jeg fikk vite hvem hun var og hadde allerede høre henne si det samme. Så jeg trodde ham, og var "den andre" den tiden jeg trodde de holdt på med å selge huset. Vi møttes bare et fåtall ganger det halvåret, men likevel... Men da jeg forstod at det ikke var gjort noe mer forsøk på hussalg, da gikk jeg. De to er fremdeles sammen i dag. Den gangen hadde de ikke barn.

Det jeg vil frem til er at jeg vet hvor vondt det er. Jeg hadde også issues med meg selv, hadde langt dårligere selvbilde den gangen enn jeg har i dag. I dag ville jeg ikke akseptert noe slikt i det hele tatt. Den gangen hadde jeg ikke tro nok på meg selv at jeg ville finne noen annen.

Men det er His liv og hun som må leve med de valgene hun tar.

 

Men å bedre selvbildet er nok veldig viktig for å kunne stå opp for seg selv og respektere seg selv - og først da tror jeg man kan få det godt.

 

Anonymous poster hash: dfe0e...f94

[Gjest Antarctica]

Oj, da har du valgt feil forum, hvis du forventet å bli behandlet med respekt og få saklige svar

Jeg tror deg når du sier at du er en oppegående person med ting på stell, men når det gjelder følelseslivet ditt har du nok en del modning og selvransakelse igjen før du kan finne ro og harmoni i et forhold.

Du har en naiv tanke om "den store kjærligheten" som noe som skal komme til deg ferdig servert, mens sannheten er at dette er noe man bruker tid og krefter på å skape sammen med en partner i et likeverdig forhold. Jeg tror også du forveksler de store opp og nedturene som følger med disse "skyv vekk -trekk inn" forholdene dine med "ekte følelser", og det kan virke som om du har blitt avhengig av å ha det sånn. Ro og stabilitet blir for kjedelig?

Du må bryte dette mønsteret, og bruke tid med deg selv til å vokse opp å få ting på stell også følelsesmessig!

 

Anonymous poster hash: b0e4f...838

Som jeg skulle ha sagt det selv.

[Gjest Jigglewiggle]

Tråden er ryddet for personangrep, samt sitater av dette.

 

JW, brukermoderator