Er deres 1,5 åring pappadalt?

[Anonym bruker]

Går fortsatt hjemme med jenta mi. Og det er nesten rørende å se hvor oppriktig glad hun blir når pappa kommer hjem fra jobb.

Løper han i møte og roper baaaaaappa.

 

 

Anonymous poster hash: 76c0f...845

[Anonym bruker]

Min er helt ekstremt pappadalt. Så mye at det faktisk gjør litt vondt. Så lenge han er hjemme, er jeg luft for ungen.

 

Anonymous poster hash: f6be8...672

[Anonym bruker]

Min er helt ekstremt pappadalt. Så mye at det faktisk gjør litt vondt. Så lenge han er hjemme, er jeg luft for ungen.

 

Anonymous poster hash: f6be8...672

Jeg er som luft når pappa har vært på jobb.

Når vi har fri sammen er hun like kosete med begge.

Jeg synes det er fint og det føles så trygt at hun er like glad i pappa som meg. Skal jeg ut er det helt greit så lenge pappa er der.

 

Anonymous poster hash: bd948...41d

[Anonym bruker]

Min som er snart 1,5 år er kanskje litt mer mammadalt enn pappadalt, men ikke så veldig forskjellig. Den som derimot er den store helten er morfar. Da danser han av lykke og gidder ikke engang å snu seg om jeg sier hadet :-)

 

Anonymous poster hash: 478b9...994

[Anonym bruker]

Hadde en gutt som var helt ekstremt opptatt av faren...på tross av at det var jeg som var mest hjemme med han, frem til 5-års alder. Det var pappaditt og pappadatt hele tiden! Nå er han 12 og mye mer knyttet til meg. Har inntrykk av at små gutter er veldig opptatt av far, for det er han som vanligvis er fremste rollemodell....vet ikke om det er noe virenskapelig hold i den ideen da

Anonymous poster hash: d5017...46f

[Anonym bruker]

Nei, det er han ikke i det hele tatt. Storebroren var heller ikke det.

 

Anonymous poster hash: aa53b...601

[Mostly Harmless]

Min gutt var skikkelig mammadalt på den tiden, men pappa har blitt stadig mer populær. Jeg var hjemme med gutten i to år, og fikk et ganske solid forsprang som omsorgsgiver. Pappa har vært strålende på aktiviteter, men jeg har likevel vært tryggheten.

 

Det vil si frem til nå (han er fire): Her om dagen slo han seg, og for første gang sprang han til pappa for trøst selv om jeg var like ved. Må si det varmet om hjertet å se gutten søke til pappaen