Har ei extremt kresen jente. Liker ikje noe.

[Anonym bruker]

Lettere å ramse opp hva ho liker.

Pannekake, risengrynsgrøt, spagetti med knorr spagettisaus, tomatsuppe, toro ittaliensk gryterett.

 

Pålegg: nugatti, syltetøy, og ja nei det var det.....

 

Jeg gar lokket og lurt, tryglet og bedt, kjeftet å smelt, forklart fakta om kropp, helse og ernæring....

 

Jeg har nektet ho mat, sagt at du får spise det som er servert ferdig med det.

 

Men ikje noe hjelper, hun liker ikke noe....

 

Vi har variert kost, mye salater og grønnsaker....så ting har vert og er veldig tilgjengelig...

 

Hun er 10 år.....

 

 

Anonymous poster hash: 23305...764

[Anonym bruker]

Du har sagt, men har du gjennomført?

 

Anonymous poster hash: 5abc9...70f

[Anonym bruker]

Nød lærer naken jomfru å spinne! (Fjern nugatti og slikt)

 

Anonymous poster hash: b7bc5...799

[Anonym bruker]

Sagt alt, gjennomført en drl. Men må ærlig innrømme at det som regel blr tilrettelagt for ho.....

 

Nugatti kun lørdag.

 

Anonymous poster hash: 23305...764

[Anonym bruker]

Sagt alt, gjennomført en drl. Men må ærlig innrømme at det som regel blr tilrettelagt for ho.....

 

Nugatti kun lørdag.

 

Anonymous poster hash: 23305...764

Neste steg: syltetøy kun søndag.

 

Hvorfor skal hun jenke seg når drittmaten kommer fram det øyeblikket hun ikke bøyer av for tomme trusler?

 

 

 

Anonymous poster hash: 5abc9...70f

[Anonym bruker]

Med mindre hun er tynn så nekt henne annen mat.

Middag - spis det som er eller vent med å spise til kvelds.

Kvelds - ikke nugatti eller syltetøy så da får hun spise tørt brød om hun velger det.

 

Hun er ti år og forstår dette veldig godt.

Hadde vært noe annet om hun var tre år.

 

Anonymous poster hash: f941a...7b6

[Elsker livet]

Hadde sluttet helt med søtt pålegg, eller kun hatt søtt en dag i uka. Her kan de velge å forsyne seg av det utvalget vi anser som hverdagsmat, eller de kan spise brødet/knekkebrøder som det er. Dette er en kamp du enkelt kan vinne, men du må velge å fullføre den.

[Anonym bruker]

Beklager å måtte si dette, men hun er akkurat så kresen som du tillater henne å være.

 

Slutt å kjøpe de nevnte påleggstypene, så får hun enten spise skiva tørr eller ikke spise.

 

Anonymous poster hash: 7d78a...db4

[Anonym bruker]

Du kjøper ikke inn noe av det hun liker,

Enten spiser hun det dere har ellers blir det brød med smør om hun spiser det.

 

 

Anonymous poster hash: e5c63...51c

[Anonym bruker]

Du kjøper ikke inn noe av det hun liker,

Enten spiser hun det dere har ellers blir det brød med smør om hun spiser det.

 

 

Anonymous poster hash: e5c63...51c

[Anonym bruker]

Helt enig med de over.. Du/dere må jo bare gjennomføre. 

 

Med mindre hun er tynn så nekt henne annen mat.
Middag - spis det som er eller vent med å spise til kvelds.
Kvelds - ikke nugatti eller syltetøy så da får hun spise tørt brød om hun velger det.

Hun er ti år og forstår dette veldig godt.
Hadde vært noe annet om hun var tre år.

Anonymous poster hash: f941a...7b6

Dette!

Og nugatti/syltetøy kun i helga. Nugatti lørdag og syltetøy søndag, eller omvendt. Akkurat det kan hun kanskje bestemme selv.

Anonymous poster hash: 4b206...6ef

[Gjest Sekretøsa]

Har en 9 åring som er helt lik. Før spiste han alt! Som 2 åring spiste han alt mellom himmel og jord, ting vi anså som "mat for voksne". Plutselig en dag var ingenting godt og han liker kun søtt. Ikke smør, ikke sauser,spiser gjerne bare kylling og kjøttdeig, liker ikke tilbehør. Spiser poteter og ris hvis jeg ber han om det (enkel sånn) men ikke noe annet pålegg enn prim, sjokolade og syltetøy. Han kan spise ost på skiva hvis han har salat på.

 

Var innlagt på sykehuset for noe annet og fikk beskjed om at han var så tynn at han fikk få det han ville ha

[Anonym bruker]

Har en gutt på sju som er veldig lik, bortsett fra at han liker bare ett pålegg, og det er leverpostei. Vi har vært innom barnepsykolog (nei, han har ingen diagnose), og har fått til råd at vi ALDRI skal tvinge ham til å spise noe. Dette kan føre til at han utvikler spiseforstyrrelser. Leser du litt, f.eks. Mayo-klinikken, sier de det samme. Vi har prøvd alle de "typiske" rådene som at man bare skal legge maten på tallerkenen, så vil han etterhvert smake (seks år, har i alle fall ikke funket så langt...), tvinge ham til å smake på alt (fører til raseriutbrudd på 1,5 time og/eller at han sitter og brekker seg, og uansett et helt ødelagt måltid for hele familien). Vi har fått mye bedre måltider etter at vi fulgte psykologens råd. Vi legger ikke opp måltidene etter ham, men som regel er det NOE han spiser, f.eks. kokt gulrot, og da holder han til neste måltid. Hovedsaken er at måltidene nå er hyggelige, det er ikke press rundt mat lenger, og gradvis - svært sakte - ser vi at han begynner å smake på nye matretter.

 

Svarene du har fått fra folk her er typisk for foreldre som tror dette handler om å være "bortskjemt". Og for noen barn gjør det det. For andre er det derimot snakk om personlighetstrekk (vår gutt er høysensitiv) eller diagnoser, og å tvinge barnet til å spise og dermed kanskje påføre barnet spiseforstyrrelser er det siste man vil. For ordens skyld, til alle kjerringene her inne som jeg nå VET sitter og sier at barnet mitt er bortskjemt og at jeg er en idiot: Barnets bror spiser absolutt alt - han elsker salat, lutefisk og oliven, og velger rosenkål framfor pølser. Vi har selvsagt ikke gjort noe radikalt ulikt i oppdragelsen av de to barna - de er ulike individer. Hvis du, HI, mener at ditt barn ikke "bare" er bortskjemt, bør du søke profesjonell hjelp i stedet for å høre på folk på forum som vet hva de snakker om. Få råd som er tilpasset ditt barn, og som er faglig funderte og ikke basert på synsing.

 

Anonymous poster hash: cb5d8...7fd

[Anonym bruker]

Slutt å skjem henne bort.

 

Anonymous poster hash: fa1ef...265

[Anonym bruker]

Og en ting. Bestem deg for enten bokmål eller nynorsk.

 

Anonymous poster hash: fa1ef...265

[Anonym bruker]

Min jente er omtrent slik din er. Vi er så heldig at hun er glad i grønnsaker. Jeg har helt sluttet å stresse med det. Vi har søtmat (grøt, kleppmelk, rislapper, pannekaker osv) som hun liker på lørdager. Ellers bruker jeg elementer av det vi spiser og lager en variant til henne. Jeg har alltid gulrøtter, salat, agurk, paprika eller sukkererter i hus som jeg sper på med.

Akkurat nå spiser hun bare smør på skiva. Å så har vi en regel om 1 skive nugatti og en skive med noe "sunt" på. Med dette har maset etter nugatti avtatt helt.

Med denne taktikken har hun nå etter 3 år ønsket å smake på ting vi andre spiser. Hun har blant annet smakt flere ganger på mais og ikke likt det. Fikk skryt over at hun prøvde (ikke for mye skryt, men en annerkjennelse). Så prøvde hun flere ganger og plutselig likte hun det.

 

Anonymous poster hash: 99b7d...167

[Anonym bruker]

Og en ting. Bestem deg for enten bokmål eller nynorsk.Anonymous poster hash: fa1ef...265

Seriøst???

 

Anonymous poster hash: 23305...764

[Anonym bruker]

Med mindre hun er tynn så nekt henne annen mat.

Middag - spis det som er eller vent med å spise til kvelds.

Kvelds - ikke nugatti eller syltetøy så da får hun spise tørt brød om hun velger det.

 

Hun er ti år og forstår dette veldig godt.

Hadde vært noe annet om hun var tre år.

 

Anonymous poster hash: f941a...7b6

Ikke meningen å kuppe tråden altså, men hva hvis hun er tynn da? Jeg har også en kresen 10-åring, og hun er på grensen til å være undervektig....

 

Anonymous poster hash: 5d555...402

[Anonym bruker]

Har en gutt på sju som er veldig lik, bortsett fra at han liker bare ett pålegg, og det er leverpostei. Vi har vært innom barnepsykolog (nei, han har ingen diagnose), og har fått til råd at vi ALDRI skal tvinge ham til å spise noe. Dette kan føre til at han utvikler spiseforstyrrelser. Leser du litt, f.eks. Mayo-klinikken, sier de det samme. Vi har prøvd alle de "typiske" rådene som at man bare skal legge maten på tallerkenen, så vil han etterhvert smake (seks år, har i alle fall ikke funket så langt...), tvinge ham til å smake på alt (fører til raseriutbrudd på 1,5 time og/eller at han sitter og brekker seg, og uansett et helt ødelagt måltid for hele familien). Vi har fått mye bedre måltider etter at vi fulgte psykologens råd. Vi legger ikke opp måltidene etter ham, men som regel er det NOE han spiser, f.eks. kokt gulrot, og da holder han til neste måltid. Hovedsaken er at måltidene nå er hyggelige, det er ikke press rundt mat lenger, og gradvis - svært sakte - ser vi at han begynner å smake på nye matretter.

 

Svarene du har fått fra folk her er typisk for foreldre som tror dette handler om å være "bortskjemt". Og for noen barn gjør det det. For andre er det derimot snakk om personlighetstrekk (vår gutt er høysensitiv) eller diagnoser, og å tvinge barnet til å spise og dermed kanskje påføre barnet spiseforstyrrelser er det siste man vil. For ordens skyld, til alle kjerringene her inne som jeg nå VET sitter og sier at barnet mitt er bortskjemt og at jeg er en idiot: Barnets bror spiser absolutt alt - han elsker salat, lutefisk og oliven, og velger rosenkål framfor pølser. Vi har selvsagt ikke gjort noe radikalt ulikt i oppdragelsen av de to barna - de er ulike individer. Hvis du, HI, mener at ditt barn ikke "bare" er bortskjemt, bør du søke profesjonell hjelp i stedet for å høre på folk på forum som vet hva de snakker om. Få råd som er tilpasset ditt barn, og som er faglig funderte og ikke basert på synsing.

 

Anonymous poster hash: cb5d8...7fd

Hei!

 

Du har ikke en god barnepsykolog å anbefale? Har en høysensitiv sønn som er helt lik. 😊

 

Anonymous poster hash: ba112...771

[Anonym bruker]

Og en ting. Bestem deg for enten bokmål eller nynorsk.

 

Anonymous poster hash: fa1ef...265

 

Herrelighet for en unødvendig kommentar! Folk kan da skrive som dem vil selv uten at folk skal måtte bry seg. Iallefall på et offentlig forum som dette!

 

Anonymous poster hash: 8ddaf...59d

[Gjest Antarctica]

Har en gutt på sju som er veldig lik, bortsett fra at han liker bare ett pålegg, og det er leverpostei. Vi har vært innom barnepsykolog (nei, han har ingen diagnose), og har fått til råd at vi ALDRI skal tvinge ham til å spise noe. Dette kan føre til at han utvikler spiseforstyrrelser. Leser du litt, f.eks. Mayo-klinikken, sier de det samme. Vi har prøvd alle de "typiske" rådene som at man bare skal legge maten på tallerkenen, så vil han etterhvert smake (seks år, har i alle fall ikke funket så langt...), tvinge ham til å smake på alt (fører til raseriutbrudd på 1,5 time og/eller at han sitter og brekker seg, og uansett et helt ødelagt måltid for hele familien). Vi har fått mye bedre måltider etter at vi fulgte psykologens råd. Vi legger ikke opp måltidene etter ham, men som regel er det NOE han spiser, f.eks. kokt gulrot, og da holder han til neste måltid. Hovedsaken er at måltidene nå er hyggelige, det er ikke press rundt mat lenger, og gradvis - svært sakte - ser vi at han begynner å smake på nye matretter.

 

Svarene du har fått fra folk her er typisk for foreldre som tror dette handler om å være "bortskjemt". Og for noen barn gjør det det. For andre er det derimot snakk om personlighetstrekk (vår gutt er høysensitiv) eller diagnoser, og å tvinge barnet til å spise og dermed kanskje påføre barnet spiseforstyrrelser er det siste man vil. For ordens skyld, til alle kjerringene her inne som jeg nå VET sitter og sier at barnet mitt er bortskjemt og at jeg er en idiot: Barnets bror spiser absolutt alt - han elsker salat, lutefisk og oliven, og velger rosenkål framfor pølser. Vi har selvsagt ikke gjort noe radikalt ulikt i oppdragelsen av de to barna - de er ulike individer. Hvis du, HI, mener at ditt barn ikke "bare" er bortskjemt, bør du søke profesjonell hjelp i stedet for å høre på folk på forum som vet hva de snakker om. Få råd som er tilpasset ditt barn, og som er faglig funderte og ikke basert på synsing.

 

Anonymous poster hash: cb5d8...7fd

At ett barn er hypersensitivt betyr ikke at et annet er det. Selv om ditt barn fikk brekninger og raserianfall, betyr det ikke at HIs barn er noe annet enn bortskjemt. Hun blir ikke hypersensitiv av kun å like Nugatti. Det foretrekker faktisk de fleste barn...

[Gjest Antarctica]

http://www.bt.no/meninger/debatt/Du-er-forelder_-ikke-en-bestevenn-3563874.html

[skjotta]

Har en gutt på sju som er veldig lik, bortsett fra at han liker bare ett pålegg, og det er leverpostei. Vi har vært innom barnepsykolog (nei, han har ingen diagnose), og har fått til råd at vi ALDRI skal tvinge ham til å spise noe. Dette kan føre til at han utvikler spiseforstyrrelser. Leser du litt, f.eks. Mayo-klinikken, sier de det samme. Vi har prøvd alle de "typiske" rådene som at man bare skal legge maten på tallerkenen, så vil han etterhvert smake (seks år, har i alle fall ikke funket så langt...), tvinge ham til å smake på alt (fører til raseriutbrudd på 1,5 time og/eller at han sitter og brekker seg, og uansett et helt ødelagt måltid for hele familien). Vi har fått mye bedre måltider etter at vi fulgte psykologens råd. Vi legger ikke opp måltidene etter ham, men som regel er det NOE han spiser, f.eks. kokt gulrot, og da holder han til neste måltid. Hovedsaken er at måltidene nå er hyggelige, det er ikke press rundt mat lenger, og gradvis - svært sakte - ser vi at han begynner å smake på nye matretter.

 

Svarene du har fått fra folk her er typisk for foreldre som tror dette handler om å være "bortskjemt". Og for noen barn gjør det det. For andre er det derimot snakk om personlighetstrekk (vår gutt er høysensitiv) eller diagnoser, og å tvinge barnet til å spise og dermed kanskje påføre barnet spiseforstyrrelser er det siste man vil. For ordens skyld, til alle kjerringene her inne som jeg nå VET sitter og sier at barnet mitt er bortskjemt og at jeg er en idiot: Barnets bror spiser absolutt alt - han elsker salat, lutefisk og oliven, og velger rosenkål framfor pølser. Vi har selvsagt ikke gjort noe radikalt ulikt i oppdragelsen av de to barna - de er ulike individer. Hvis du, HI, mener at ditt barn ikke "bare" er bortskjemt, bør du søke profesjonell hjelp i stedet for å høre på folk på forum som vet hva de snakker om. Få råd som er tilpasset ditt barn, og som er faglig funderte og ikke basert på synsing.

 

Anonymous poster hash: cb5d8...7fd

Påføre spiseforstyrrelser?

 

Vil vel si at guttens forhold til mat kvalifiserer som en spiseforstyrrelse allerede?

[Anonym bruker]

Du må ikke høre på de forstokka kvinnfolkene her inne som bruker metoder fra 1800-tallet. På den tiden slo vi også ungene jevnlig.

 

Oppsøk proff hjelp. Mat og barn blir fort veldig vanskelig.

 

Anonymous poster hash: b992a...fe3

[Anonym bruker]

At ett barn er hypersensitivt betyr ikke at et annet er det. Selv om ditt barn fikk brekninger og raserianfall, betyr det ikke at HIs barn er noe annet enn bortskjemt. Hun blir ikke hypersensitiv av kun å like Nugatti. Det foretrekker faktisk de fleste barn...

Ingen barn lærer seg å likenoe ved å bli tvunget til å spise det. Ikke du heller. Så enkelt er det bare. Det som serveres serveres, og som denne personen skriver, så blir det kanskje bare kokt gulrot til den middagen, men det går sakte fremover. Niesen min er likedan. Jeg var sånn som liten. Ingenting var værre enn å grue seg til middag.

 

HI, eliminer drittmaten, men ikke tving på henne mat hun ikke vil ha. Da vil hun aldri like det. Tørr brødskive er sunnere enn bare brødskive, så da kan hun spise det. For eksempel.

 

Anonymous poster hash: 977e6...c5f