Vil skille meg, men er det lurt?

[Anonym bruker]

Hei. Det er første gang jeg skriver her, trenger virkelig råd fra dere, håper noen kan hjelpe meg med situasjon min.

Jeg ble gift med mannen min for 2 år tilbake. Det var arransjert, så jeg kjente ikke han før ekteskap. Men etterhvert, skjønte jeg at jeg var bare en leketøy for han, han kom hjem fra jobben, hadde sex med meg uten å tenke om jeg vil eller om hva jeg ønsker. Tvinge meg til noe jeg ikke trivdes med. Med en gang han var ferdig, skulle han ut å møte venner. Jeg var stille helt til jeg ble gravid og da var det nok. Sviger familien hadde alltid noe negativt å snakke om meg, de klagde hele tida. Mannen min hadde ikke tid for meg, hele svangerskapet skulle hans familie klage over at jeg har begynt å bli feit, jeg gjør inegn husarbeid. Mannen min var ikke noe god støtte heller. Han vil ikke ta med meg til legen hvis jeg har vondt, fordi han hadde planer med venner.

Jeg fikk en nydelig gutt som er snart 16 mnd nå. Jeg møtte en annen mann, da baby'n min var 5 mnd. Vi er sammen idag også, han aksepterer alt og ønsker å ha fremtid sammen med meg. Jeg elsker han utrolig masse, har aldri vært så glad i et forhold. Jeg er fornøyd med alt.

 

Jeg vil skille meg fra mannen min, men familien min er ikke enig, de mener at en dag skal det ordne seg men jeg har ingen følelser for mannen min og familien min vet om det. Jeg har fortalt dem hvordan han behandlet meg.

 

Familien min mener at hvis jeg skiller meg, ungen min kommer til å hate meg. Livet mitt kommer til å bli katastrofe.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke bare skille meg pga den nye mannen men jeg hadde jo mistet følelser for mannen min, i svangerskapet.

 

Er det vanskelig å det steget og bli skilt? Eller burde jeg bare høre på andre å vente på at alt skal ordne seg?

 

Anonymous poster hash: 51597...689

[Fandens Oldemor]

Mannen din høres ikke særlig sjarmerende ut, så jeg kan godt forstå at du tenker på å komme deg ut av ekteskapet. Men har du forsøkt å snakke med han om alt dette? I så fall, hva skjer når dere snakker om det? 

[Von Hertelhofen]

Ja, jeg vil si det er lurt å skille seg. Mannen din høres ikke snill ut. Ungen din kommer IKKE til å hate deg.

[Gjest Antarctica]

Hvilken rolle hadde du selv i situasjonen da ekteskapet ble arrangert?

Du vet sikkert at det ikke er lov å tvinge noen til ekteskap i Norge. I så fall kan hele kontrakten stemples ugyldig.

 

Du bestemmer selv hvem du skal være gift med og har rett til å ta ut skilsmisse når du vil. Ingen av oss kan helt si hvordan dine følelser for mannen din eller den nye kjæresten vil utvikle seg.

[Anonym bruker]

Ring røde kors telefonen for rådgivning ..

 

Anonymous poster hash: 0f1a7...584

[Isola&Lille+julegave]

I Norge er det ikke katastrofe å skille seg!

[Anonym bruker]

Etter hva jeg skjønner er dette et arrangert ekteskap, ikke et tvangsekteskap? Det er jo en svært vesentlig forskjell.

 

Dette har nok mye med kultur å gjøre. I norsk kultur TRENGER vi ikke å være gifte for å klare oss økonomisk eller å bevare nettverket vårt. I noen andre kulturer er kvinner mye mer avhengig av ektemannen både økonomisk og praktisk og det vil være mye mer utfordrende å klare seg alene. Nå bor du i Norge, men du og familien din tilhører en annen kultur, så det blir det kanskje litt utfordrende? Økonomisk og praktisk vil du klare deg fint siden du har tilgang på stønadsordninger og hjelp. Problemet er vel nettverket ditt og om de vil akseptere at du bryter ut av ekteskapet?

 

Jeg er norsk og er vokst opp i Norge, for meg ville det vært uaktuelt å bli i dette forholdet. Jeg ville dratt på dagen. Livet er for kort til å være ulykkelig.

 

Anonymous poster hash: 822a5...91e

[Anonym bruker]

I et ekteskap skal man respektere hverandre, støtte og være gode mot hverandre, og tenke på partnerens behov.

Din mann gjør ingen av delene.

Han tenker kun på seg selv, og sine behov.

Det er statistisk liten grunn til å tro at han kommer til å endre personlighet.

Jeg vil ikke råde deg til å leve livet ditt med en som er hensynsløs, og uten kjærlighet.

Barnet ditt kommer til å respektere ditt valg. Sannsynligvis er det til det beste for ditt barn at dere skiller dere, slik at du kan bli lykkelig. Da setter du et eksempel på hvordan et godt ekteskap skal være, og hvordan man står opp for seg selv.

Lykke til. Ønsker deg alt godt.

 

Anonymous poster hash: 7b30d...166

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har vært i samme situasjon som deg.

Du burde komme deg ut av denne situasjonen før det går lengre. Det er IKKE en katastrofe om du tar ut skillsmisse, både du og barnet ditt vil klare seg helt fint.

 

Nå kjenner jeg ikke til hvordan din familie er, hvor de er ifra, hvor alvorlig de ser på dette. Men hvis du er redd for livet ditt, eller det er fare for at du blir utsatt for vold, kan du kontakte krisesenter hvor du og sønnen din kan være en stund å få hjelp, og du kan få hjelp av politiet.

 

Når det kommer til ny mann, trengte hvertfall jeg litt tid å bo for meg selv, før jeg gikk seriøst inn i ett forhold med en mann. Det kan være du vil få reaksjoner i etterkant som du ikke hadde regnet med. 

 

Lykke til, bare spørr om det er noe du lurer på.

Anonymous poster hash: 0bc81...269

[Luksusdyret]

Det blir vel ikke skilsmisse, men annulering. Nå pågår det stort arbeid i Norge for å avdekke og hindre tvangsekteskap og arrangerte ekteskap, der tvangen er tilstede, men mer skjult. Hvis du legger din sak frem for sorenskriver der dere ble gift, kan det hende du får ekteskapet annulert. Hva familien mener må du bare drite i. Det er DU som kommer til å leve ditt liv. Du fortjener å ha det bra, ikke være sexdukke og vaskehjelp for en mann som giftet seg med deg på grunn av kultur. Lykke til.