Fra samsoving til egen seng. Trenger gode tips.

[Anonym bruker]

Min nydelige, søte, sjarmerende lille mammadalt må lære seg noen nye vaner, og det er kun min skyld.

 

Hun har sovet med meg siden fødselen og er nå 11 mnd. Hun våkner mange ganger hver natt og roer seg ikke uten puppen.

Er umulig å legge på kvelden, og ender med å amme henne i søvn.

 

Jeg har ingen å be om hjelp og jeg takler ikke gråting, utover vanlig gråt som man trøster.

Jeg er så sliten av avbrudd i søvnen at jeg gruer meg til noen verre netter for åfå det bedre. Men noe må gjøres.

 

Er ingen fan av skrikekurer, og ønsker så inderlig å kunne legge henne i senga og så finner hun søvnen selv.

 

Håper der finnes noen som kan trøste meg med at det blir bedre...

 

Anonymous poster hash: dea01...48b

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonymous poster hash: dea01...48b

[❤lille stjerne❤]

Lage en rutine og gjøre det samme tingene hver kveld. Legg henne i senga og syng natta sang og stryke litt på henne. Deretter setter du deg på en stol 1 meter fra senga med en bok og leser. Ikke gi noen annen oppmerksomhet enn å av og til si at nå er det natta, nå må du sove. Etter noen kvelder setter du deg lenger fra senga, etterhvert ved døra og så utenfor døra (bruk så mange kvelder som det føles riktig for dere). Gjør akkurat det samme om natta. Dette fungerte veldig godt hos oss. Jeg er også imot å la de små ligge alene og gråte, men når du sitter der er ikke barnet alene og redd, evt skriking da skyldes at hun ikke får viljen sin og protesterer og det må man regne med litt av. Noen litt slitsomme kvelder og netter blir det, men ikke gi opp så venner hun seg raskt til nye leggerutiner.

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonymous poster hash: dea01...48b

Kjøp boka "sove uten gråt". Ingen mirakelkur, hardt arbeid, men du får i alle fall støtte for å ha gitt ungen kroppskontakt første året, for ikke å ønske at barnet gråter og forklaringer på barns søvnmønster.

 

 

 

Anonymous poster hash: 22e0c...48c

[Anonym bruker]

da er det ikke lett, hun er bortskjemt

Anonymous poster hash: 9d490...346

[the amazing spidermamma]

Hun er ikke bortskjemt, det er ingen skam å gi et lite barn kjærlighet og omsorg. Man gjør det som funker for å få ting til å gå ihop, og min erfaring er at de fleste 'uvaner' lar seg ganske greit avlære igjen.

 

Men å amme om natten bør du slutte med, også pga tennene hennes. Vi sluttet med nattamming uten å slutte med samsovinga med førstemann. Det ble en del protester, men da må man bare være den som ikke gir seg. Hun får jo trygghet og omsorg selv om hun ikke får mat. Det er liksom noe grunnleggende naturstridig å nekte barnet sitt mat, men du vet jo at hun ikke trenger det. Dette handler om vilje, og det er du som må være tøffest.

 

Ellers så synes jeg dette med å sitte ved senga og flytte seg gradvis høres ut som en god løsning.

 

Har barnet en pappa som kan legge barnet om kvelden og ta et par netter i en helg eller noe slikt? Kanskje det er lettere når det ikke er noen pupp tilgjengelig?

 

Vi gjorde et stort nummer av at barnet fikk ny seng med nytt dynetrekk, sånn at det liksom skulle være ekstra stas å sove der.

 

Med nr 2 gikk alt av seg selv, så han kunne vi bare putte i egen seng uten noe mer styr.