Ferie med barn, flere?

[Anonym bruker]

Dette er vel litt tabu, men jeg kjenner at jeg ofte blir så sliten etter ferien.

Tror ikke vi har vært på en eneste ferie etter at første kom uten å være ganske så kjørt etterpå.

Vi har prøvd både sydenferie og danmarksferie. Har ikke hyttetilgang eller familie vi kan dra på lange ferier sammen med.

 

Akkurat som om familielivet går mer på skinner i hverdagen. Når ferien kommer og rutinene blir annerledes blir alt så mye mer kaotisk.

Samtidig så har vi jo så store forventninger til ferien, både store og små og jeg kjenner jeg blir så skuffet når det blir mye mas, kav og kjefting.

Men jeg føler på er at jeg ikke egentlig kan slappe av når vi er noe sted, må liksom passe på hele tiden, ved vannet, i trafikken, at ikke noe rives ned, når vi skal spise ute og lignende. Vi har valgt å spise ett måltid ute hver dag, siden ingen av oss er så glade i å lage mat.

Dere med eldre barn, når begynner dette å forandre seg? Vi har to på åtte og tre.

Anonymous poster hash: c8bec...273

[Anonym bruker]

Jeg skulle akkurat til å svare det du spurte om på slutten At det blir enklere når barna er eldre. Her opplevde vi en endring da minsten var (ble) 5 år og en stor forskjell i fjor da minsten var nesten 6 år. I fjor sommer var første ferien hvor både mannen og jeg virkelig følte at vi både slappet skikkelig av og koste oss nesten hele tiden og ikke bare i bolker. Nå gleder jeg meg til ferien i år siden det ble så stor sukess i fjor

 

Ellers prøvde vi å ikke ha for store forveninger da barna var yngre og ha klare avtaler på hvordan vi skulle løse ting. F.eks. det å fotfølge den/de minste osv.

 

Forskjllen i fjor (sydentur med all inclusive) tror jeg var at minsten f.eks. lærte seg å svømme skikkelig sånn at vi kunne sitte ved bassengkanten og følge med og ikke måtte være ute i vannet absolutt hele tiden slik som før (hun kunne finne på å plutselig ta av seg armringene i vannet, så måtte passes på hele tiden!), alle barna klarte å finne seg mat og drikke selv, de satt og så på showene osv uten at vi måtte være med (vi kunne sitte ved bordet og snakke sammen og nyte solnedgangen over et lite glass vin og bare kikke bortover mot der barna satt), vi måtte ikke pakke ørten tonn bare for tur til sentrum, alle sov skikkelig om natten, de eldste kunne smøre seg selv med solkrem osv. Ja, rett og slett veldig mye enklere alt sammen

Anonymous poster hash: 56cff...28f

[Anonym bruker]

 

Jeg skulle akkurat til å svare det du spurte om på slutten At det blir enklere når barna er eldre. Her opplevde vi en endring da minsten var (ble) 5 år og en stor forskjell i fjor da minsten var nesten 6 år. I fjor sommer var første ferien hvor både mannen og jeg virkelig følte at vi både slappet skikkelig av og koste oss nesten hele tiden og ikke bare i bolker. Nå gleder jeg meg til ferien i år siden det ble så stor sukess i fjor

 

Ellers prøvde vi å ikke ha for store forveninger da barna var yngre og ha klare avtaler på hvordan vi skulle løse ting. F.eks. det å fotfølge den/de minste osv.

 

Forskjllen i fjor (sydentur med all inclusive) tror jeg var at minsten f.eks. lærte seg å svømme skikkelig sånn at vi kunne sitte ved bassengkanten og følge med og ikke måtte være ute i vannet absolutt hele tiden slik som før (hun kunne finne på å plutselig ta av seg armringene i vannet, så måtte passes på hele tiden!), alle barna klarte å finne seg mat og drikke selv, de satt og så på showene osv uten at vi måtte være med (vi kunne sitte ved bordet og snakke sammen og nyte solnedgangen over et lite glass vin og bare kikke bortover mot der barna satt), vi måtte ikke pakke ørten tonn bare for tur til sentrum, alle sov skikkelig om natten, de eldste kunne smøre seg selv med solkrem osv. Ja, rett og slett veldig mye enklere alt sammen

 

Anonymous poster hash: 56cff...28f

 

Takk for fint svar. Godt å høre at det har blitt enklere for dere. Surt å svi av 20 000++ og så komme utkjørt hjem.

HI

 

Anonymous poster hash: c8bec...273

[Anonym bruker]

I fjor hadde vi vår første ferie som opplevdes som ferie med våre to barn. Yngste var da 4 år, eldste 8. Ingen ekstra pakking, ingen trille til lengre turer, yngste tålte og være oppe litt ekstra og tok det igjen på morgenen, alle sov godt hele natten og ungene kunne sitte og spise selv uten hjelp eller å søle alt for mye. Vi kunne gjøre aktiviteter vi også hadde lyst til, severdigheter, utstillinger Osv. Ny verden! Vi har valgt enkle og barnevennlige ferier fram til nå, med barnebasseng, all inclusive og rett på stranden, for å veie opp all jobben det faktisk er å dra på ferie med små barn. I år derimot, velger vi noe helt annet

 

Anonymous poster hash: 973f9...ce3

[Gjest Antarctica]

Det er ikke så uvanlig at hverdagene er lettest.

[Anonym bruker]

Å, jeg gleder meg til de blir eldre! For all del, hyggelig med småbarn (vi har 3 stk på hhv 0,2 og 5 år), men gleder meg stort til de klarer litt mer selv!

 

Anonymous poster hash: bfdb1...845

[the amazing spidermamma]

Jeg skjønner godt hva du mener.

 

Jeg synes det hjelper å ha få planer, forflytte seg minst mulig og hvis man har mulighet, leie leilighet heller enn hotell.

 

Gjøre det meste på barnas premisser, sånn at det blir minst mulig stress.

 

Men det er slitsomt når ingen av rutinene er på plass, maten er annerledes osv.

[Anonym bruker]

Skjønner så godt hva du mener. Er på ferie nå. Sjuåringen som vanligvis er grei og snill, har blitt et monster. Han klager på absolutt alt og maser høl i huet på oss om neste is, om vi skal ha dessert, hvor langt det er igjen osv.. Han våkner grytidlig og vekker søstrene sine på snart fire år. Skal ikke engang begynne å nevne hvor mye de minste sutrer.. Men vi har små glimtvise øyeblikk av idyll også. De varer kanskje fem minutter lenger enn de gjorde i fjor. Mannen og jeg fikk sitte i 20 minutter i fred på terrassen med kaffe og is, mens barna spiste godteri fra påskeegget i dag. ☕️😊☀️ Det var jo bare ren lykke!

 

Tror barn synes det er vanskelig med ferie fordi livet blir snudd på hodet, rutinene forsvinner og de ikke vet hva som forventes av dem. Når de har vent seg til det nye livet, starter hverdagen igjen. Så typisk! 😝😝😝

 

Anonymous poster hash: 26c77...01a

[Anonym bruker]

Det hjelper seg når barna blir eldre. Hadde med de to eldste på 5 og 7 til Syden nå, og det var helt topp. De leika, jeg slappa av og vi gjorde masse koslig sammen.

Anonymous poster hash: 19814...2ce

[Anonym bruker]

Vi har vært på flere ferier med våre på 2 og 4 år, en del er stress, men føler vi har klart å nyte og slappe av i feriene våre også! Noe av det viktigste vi har gjort, er at vi har laget rom for at den ene av oss voksne kan få litt alenetid (gjerne bare 30 min) til å slappe av, mens den andre da finner på noe/leker med begge barna.

 

Anonymous poster hash: 85952...bbb

[Mandala]

Da begge barna begynte på skolen ble alt så meget bedre. Nå har jeg samboer med egne barn og vi er da fem barn på tur. Det er virkelig ikke noe stress! Barna er mellom 8-13 år gamle. Vi kan til og med ha med en venn til et barn og det gjør ikke noe fra eller til. Så det blir definitivt bedre!

 

Edit: forøvrig kommer det også an på egne forventninger til turen. Jeg liker det enkelt. Vi var i Danmark og de fleste dagene var vi på en fin strand vi fant. Der storkoste oss der hele dagene. Å vandre rundt i en by feks er ikke noe jeg gidder med fem barn. Hvertfall ikke i butikker.

Endret 26. mars 2016 av Mandala

[Gjest Antarctica]

Da begge barna begynte på skolen ble alt så meget bedre. Nå har jeg samboer med egne barn og vi er da fem barn på tur. Det er virkelig ikke noe stress! Barna er mellom 8-13 år gamle. Vi kan til og med ha med en venn til et barn og det gjør ikke noe fra eller til. Så det blir definitivt bedre!

 

Edit: forøvrig kommer det også an på egne forventninger til turen. Jeg liker det enkelt. Vi var i Danmark og de fleste dagene var vi på en fin strand vi fant. Der storkoste oss der hele dagene. Å vandre rundt i en by feks er ikke noe jeg gidder med fem barn. Hvertfall ikke i butikker.

Shopping er tortur for unger. Mens de enkle gleder, som en sandstrand, kan være herlig for både ettåring og hundreåring.

[Anonym bruker]

Jeg reiser alene med mine to barn, har gjort det siden de var to og fire år. Er aldri sliten etter en sydentur. Kan det ha noe med hvordan dere legger opp ferien? Vi har stort sett tatt det med ro og kost oss ved bassenget eller stranda, kanskje hatt en eller to utflukter per uke. Har i tillegg alltid hatt all inclusive for å slippe å tenke på det med mat.

 

Anonymous poster hash: 9c16e...203

[Anonym bruker]

Vi reiste til dyreparken i Kristiansand mår barna var små. Hvert år! Vi stresset ikke, hadde jo vært der før og brukte god tid.

 

Satte oss ned ved lekeplassene, så på dyrene, hadde avtalt at is ble kjøpt i Kardemommeby osv.

 

Bodde på dyreparkhotellet, så slapp dra med så mye i parken. Spiste middag der på kvelden og ungene lekte med andre!

 

Vi reiser alltid innom en butikk og kjøper oppskåret brød og tar med matpakke (greit med kveldsmat på hotell også). Har med vannkoker, så tar med varmt vann på termos og kjøpte pølser! Slipper å stå i kø for mat.

 

I syden er vi på all inclusive. Er ved bassenget fra morgenen, spiser alle måltid på hotellet, tar en hvil fra sola midt på dagen og går en rusletur til stranda. Kveldene har vi middag på hotellet og ser på underholdningen på scenen, før alle legger seg!

 

Vi legger forventningene lavt, stresser ikke, vi voksne har ingen forventning om å bli brune i sola, vi koser oss sammen hele gjengen. Setter oss strategisk til ved bassengene slik de største kan tusle i vannkanten på egenhånd.

 

Sist vi var i syden var barna 9 måneder, 2 stykk på to år, 5 og 7 år!

 

I sommer skal vi i dyreparken og til Danmark.

 

Anonymous poster hash: c1ef5...cf2

[Anonym bruker]

Jeg reiser alene med mine to barn, har gjort det siden de var to og fire år. Er aldri sliten etter en sydentur. Kan det ha noe med hvordan dere legger opp ferien? Vi har stort sett tatt det med ro og kost oss ved bassenget eller stranda, kanskje hatt en eller to utflukter per uke. Har i tillegg alltid hatt all inclusive for å slippe å tenke på det med mat.

 

Anonymous poster hash: 9c16e...203

 

Jeg vil tro det har mer med barna å gjøre

 

Vi har også alltid gjort det enkelt på ferier, som for eksempel all inclusive, aldri lagt opp til shopping osv, men noen barn er mer stress å passe på enn andre. Av våre fire barn har to vært ganske enkle og greie, mens to har vært noen tornadoer. La meg beskrive ene barnet og hvordan det var da vi var på ferie når hun var ca 2 år gammel:

 

*Våknet mange ganger hver natt pga. lyder på hotellet (dører som slo igjen, andre barn som løp i gangen utenfor mens de ropte osv).

*Ved måltider spiste hun minimalt og nektet å sitte ved bordet uansett hva vi prøvde å underholde henne med. Slapp vi henne ned gikk hun for å plukke på alt på buffen, klatre opp til andre gjester sine bord, løpe ut av restauranten og mot bassengene osv. Altså måtte en av oss fotfølge henne hele tiden mens den andre spiste, og så byttet vi. Ikke akkurat kos.

*Ved bassenget eller stranden kunne vi aldri noen gang slippe henne av synet så mye som et nanosekund. Der vi med to av barna for eksempel kunne gi dem en is og så satt de rolig og spiste på den en stund, kunne hun fine på å slenge isen fra seg og spurte mot voksenbassenget og bare kaste seg uti. Null forståelse for at vann kan være farlig og synes det var morsomt å få hodet under vann (altså hoppe uti). Samme med stranden, stadige spurter uti vannet til hun falt under vann om vi ikke passet på. Ikke sov hun på dagtid heller, nektet plent. Slitsomt! Og siden vi reiste med flere barn kunne ikke en ta en pause heller siden en av oss måtte passe på henne og bare henne absolutt hele tiden mens den andre så etter de andre tre.

*Utflukter? Hahaha ... Jeg vil ikke en gang begynne å forklare hvordan det gikk den ene gangen vi var dum nok til å prøve

 

Jeg kunne skrevet mye mer, men det er for å gi et bilde av hvorfor noen kan synes det er pes å reise med små barn, selv om en "bare koser seg på stranden og tar det med ro". Noen barn tar det nemlig aldri med ro. Som nevnt, med to av dem hadde det ikke vært noe stress, men med de to andre var det slik jeg nevnte, dvs. ene var hakket mer fornuftig og rolig enn minsten, men fortsatt en håndfull. Så om HI sine barn, eller ett av dem, er slik som jeg beskrev skjønner jeg godt at hun synes det er kjempeslitsomt. Trøsten er da altså at det blir edre når de er eldre.

 

 

Anonymous poster hash: 56cff...28f

[magica fra tryll]

Har mange barn, og liker oss best hjemme i feriene;) Bare slappe av og surre rundt. Mye billigere og enklere:D

[Anonym bruker]

 

Jeg vil tro det har mer med barna å gjøre

 

Vi har også alltid gjort det enkelt på ferier, som for eksempel all inclusive, aldri lagt opp til shopping osv, men noen barn er mer stress å passe på enn andre. Av våre fire barn har to vært ganske enkle og greie, mens to har vært noen tornadoer. La meg beskrive ene barnet og hvordan det var da vi var på ferie når hun var ca 2 år gammel:

 

*Våknet mange ganger hver natt pga. lyder på hotellet (dører som slo igjen, andre barn som løp i gangen utenfor mens de ropte osv).

*Ved måltider spiste hun minimalt og nektet å sitte ved bordet uansett hva vi prøvde å underholde henne med. Slapp vi henne ned gikk hun for å plukke på alt på buffen, klatre opp til andre gjester sine bord, løpe ut av restauranten og mot bassengene osv. Altså måtte en av oss fotfølge henne hele tiden mens den andre spiste, og så byttet vi. Ikke akkurat kos.

*Ved bassenget eller stranden kunne vi aldri noen gang slippe henne av synet så mye som et nanosekund. Der vi med to av barna for eksempel kunne gi dem en is og så satt de rolig og spiste på den en stund, kunne hun fine på å slenge isen fra seg og spurte mot voksenbassenget og bare kaste seg uti. Null forståelse for at vann kan være farlig og synes det var morsomt å få hodet under vann (altså hoppe uti). Samme med stranden, stadige spurter uti vannet til hun falt under vann om vi ikke passet på. Ikke sov hun på dagtid heller, nektet plent. Slitsomt! Og siden vi reiste med flere barn kunne ikke en ta en pause heller siden en av oss måtte passe på henne og bare henne absolutt hele tiden mens den andre så etter de andre tre.

*Utflukter? Hahaha ... Jeg vil ikke en gang begynne å forklare hvordan det gikk den ene gangen vi var dum nok til å prøve

 

Jeg kunne skrevet mye mer, men det er for å gi et bilde av hvorfor noen kan synes det er pes å reise med små barn, selv om en "bare koser seg på stranden og tar det med ro". Noen barn tar det nemlig aldri med ro. Som nevnt, med to av dem hadde det ikke vært noe stress, men med de to andre var det slik jeg nevnte, dvs. ene var hakket mer fornuftig og rolig enn minsten, men fortsatt en håndfull. Så om HI sine barn, eller ett av dem, er slik som jeg beskrev skjønner jeg godt at hun synes det er kjempeslitsomt. Trøsten er da altså at det blir edre når de er eldre.

 

 

Anonymous poster hash: 56cff...28f

Du har nok rett i noe av det. Jeg tror også det har mye med foreldrene å gjøre. Hvilke forventninger de har og litt med innstilling. Barna har jo kranglet, det ene barnet ble syk og vi måtte til sykehuset og på en utflukt stakk det ene barnet av. Maten er ofte annerledes enn de er vandt med, så ikke alltid de spiste de største porsjonene til middag, søvn har vært litt opp og ned for det yngste barnet. Kø for å levere bagasje og i sikkerhetskontrollen på flyplasser kan også være krevende. Men lignende ting kunne like gjerne skjedd hjemme, jeg så ikke på ferien som ødelagt av den grunn. Alt i alt var det en super opplevelse og vi gjentar det så ofte vi kan. Har alltid følt meg utvilt etter ferien, enda mer knyttet til barna og en opplevelse rikere.

 

Anonymous poster hash: 9c16e...203

[Anonym bruker]

Du har nok rett i noe av det. Jeg tror også det har mye med foreldrene å gjøre. Hvilke forventninger de har og litt med innstilling. Barna har jo kranglet, det ene barnet ble syk og vi måtte til sykehuset og på en utflukt stakk det ene barnet av. Maten er ofte annerledes enn de er vandt med, så ikke alltid de spiste de største porsjonene til middag, søvn har vært litt opp og ned for det yngste barnet. Kø for å levere bagasje og i sikkerhetskontrollen på flyplasser kan også være krevende. Men lignende ting kunne like gjerne skjedd hjemme, jeg så ikke på ferien som ødelagt av den grunn. Alt i alt var det en super opplevelse og vi gjentar det så ofte vi kan. Har alltid følt meg utvilt etter ferien, enda mer knyttet til barna og en opplevelse rikere.

 

Anonymous poster hash: 9c16e...203

 

Jeg så heller ikke på vår ferie som ødelagt, men klart det var slitsomt da hun var så liten, ikke sov godt og var totalt turbo hele dagen. Vi hadde også veldig mange gode stunder, men det er ikke til å stikke under stol at det er veldig, veldig, veldig(!) mye enklere og mer avslappende nå som de er større

 

Hjemme er ting som regel enklere fordi man har sine rutiner og kanskje sikringer. For eksempel var huset vårt veldig barnesikret, så vi trengte ikke å fotfølge henne hjemme slik som på ferie, eller være redd for at hun skulle drukne i nærmeste basseng osv. Men at det opplevdes som slitsom å ha ferie da hun og ene boren som også var vilter var så små, betyr jo ikke at vi ikke også hadde mange gode stunder og mange fine minner

 

Jeg tror likevel at barnet har veldig mye å si. De fleste foreldre er klar over at det er mer styr å reise med barn, men det er en himmelstor forskjell å reise med et ganske rolig og forsiktig barn og et som er helt turbo.

 

Anonymous poster hash: 56cff...28f

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for alle flotte og konstruktive svar.

Jeg ser jo også at dette har med barnas alder og gjøre, nå går det bare fremover tenker jeg.

 

Noen har nevnt dette med for mye opplegg og stress. Jeg synes ikke det er dette som setter oss ut. Vi har to barn som er svært viljesterke, og særlig største har slitt oss litt ut i perioder.

Maser mye. f.eks kan han få med "feriepenger" av bestefar, og det er jo stas. Problemet er jo at det blir et evig mas og kjas for å få brukt opp disse pengene, han skal hele tiden ha noe, kjøpe noe, bare ræl selvfølgelig. Våkner grytidlig i ferien og vekker oss andre. Har blitt borte noen ganger (jada jeg vet at det er vårt ansvar å følge med)

Null interesse for noe annet enn akkurat det han vil selv, og det synes jeg faktisk ikke er ok, alle skal få sett eller gjort noe av det de ønsker på ferie mener jeg.

Hjemme så fungerer alt mye bedre, der har vi våre rutiner og er ikke sammen alle hele tiden.

Anonymous poster hash: c8bec...273

[Anonym bruker]

Her endret det seg når minste var 4. Da slapp vi å ha øynene på henne til enhver tid. Hun kunne sitte i flere timer på stranda å dille med spade og bøtte. Den ferien leste jeg ut 4 bøker, og forsto at vi hadde nådd en ny epoke 👍

 

Anonymous poster hash: 7f37f...f46

[Twintipp og himmelblå]

Nå kan ikke det sammenlignes, har bare en, men vi har sjeldent reist alene, har alltid med oss et barn ekstra eller reiser flere unger.

 

Min egen observasjon er at de ungene som ikke er vane med å være med på mye, er ekstra "slitsomme". De forstår ikke "prinsippene" eller reglene når man er ute på ting eller ferie. Derfor mye masing, klarer ikke kontrollere og regulere begeistringen sin og vil ALT, helst NÅ og ender opp med å bli misfornøyd.

Så MIN erfaring er at dette i tillegg til personlighet hos barnet også handler om sosial tilpassing.

 

Når vi reiser eksempelvis med familier hvor ungene har reist mye siden de var små, forstår de mye tidligere at det ikke er vits å spørre en trillion ganger om vi snart er fremme før sikkerhetsbelte-lampen er sloknet, eller spør når vi skal bade en halvtime ut i flyturen.

 

Dette er som sagt mine erfaringer etter vi har vært på ulike turer og reiser med forskjellige venner og deres barn.

Endret 27. mars 2016 av Twintipp og himmelblå