Partner A og B. Hvem skal bøye seg?

[Anonym bruker]

Partner A ønsker å gå på en drømmeskole som ligger en time unna der dem bor. 

Partner B mener at A skal bite i det sure eplet å gå på det samme studiet, men som A kanskje ikke kommer inn på grunnet høy poenggrense. B mener at A heller skal gå et annet studie som ikke er like interessant hvis A ikke kommer inn på det studiet.  

 

B vil ikke flytte grunnet B studerer allerede der dem bor. B mener også at det er uaktuelt at A skal pendle til drømmeskolen grunnet at det vil bli dyrt samt at B er nødt til å ta det meste av henting og bringing til skolen av barnet.

 

Hvem mener du skal bøye seg?

Anonymous poster hash: f048b...f25

[Gjest Antarctica]

Å velge "feil" studium blir dobbelt så dyrt på sikt.

[FML]

Hvis a ikke kan pendle en time til og fr skolen burde B ta seg en bolle.

 

Hilsen ei som pendlet 6 timere t/r 3 dager i uken mens mann og to barn under to år var hjemme.

 

Når barna var 4 og 5 reiste vi 8 mnd til utlandet for at jeg skulle ta master, barna hadde det kjempefint, far dro hjem og jobbet innemellom. Vi hadde tidenes år.

 

Vi har hele veien eid hus og hatt huslån, bilån, betalte bhg her hjemme mens vi var i utlandet for å ikke miste plassene

 

B bør bøye seg

[Anonym bruker]

Det er litt avhengig av flere ting.

 

1. Hvor lang studietid snakker man om her? 1-2 år er litt mer ok enn 4-5 år f.eks.

2. Hva vil resultatene av utdanningen bli? Det er mer greit om det sikrer A en god og greit betalt jobb (som kan veie opp for tapt inntekt i studietiden) enn om utdanningen gir et yrke hvor jobb er usikker og/eller yrket er dårlig betalt.

3. Er A ev. villig til å kompensere på andre måter for at ikke B skal bli for belastet, f.eks. gi B en fridag innimellom for hente seg litt inn igjen, kanskje jobbe litt utenom for å bedre økonomien osv?

Anonymous poster hash: c7875...112

[Anonym bruker]

B skal selvfølgelig bøye seg. Det er mange som pendler en time hver vei!

Hvis B i tillegg har mulighet til å hente/levere, men ikke gidder må B skjerpe seg kraftig.

 

Anonymous poster hash: 9ae83...a1d

[Anonym bruker]

Er det i det hele tatt praktisk mulig for B å ta seg av alt med barna? Får vedkommende hverdagen til å gå opp tidsmessig?

Jeg ønsket selv å ta et studie her vi bor som jeg sannsynligvis ikke har gode nok karakterer til å komme inn på. Min mann foreslo at jeg kunne ta det et annet sted i Norge (laaangt vekke), det er da snakk om to år. Han ville da blitt alene med tre skolebarn, med all logistikk det medfører.

Nå ble det ikke noe av for min del, da jeg fikk et tilbud på jobb jeg ikke kunne si nei til. Men jeg setter likevel uendelig stor pris på at mannen var villig til å trå til på hjemmebane for at jeg skulle kunne oppfylle drømmen. Hvorvidt jeg hadde hatt samvittighet til å faktisk reise, vet jeg ikke...

 

Anonymous poster hash: 0d707...ac3

[Anonym bruker]

B, som allerede er i gang bør kunne gjennomføre som planlagt. A bør enten velge et studie som lar seg gjennomføre uten at det går vesentlig ut over B, barna eller økonomien, eller vente med sin utdanning til det er mulig.

 

Anonymous poster hash: f449a...28b

[Anonym bruker]

Det er jeg som er A, mens mannen er B. 

Jeg ønsker å gå en bachelor som 99% sikkert gir jobb hvor som helst i Norge. Han har to år igjen på sitt studie, men siste året er å skrive hovedoppgaven. 

Føler det er rett og slett urettferdig skal jeg virkelig være ærlig. Vi flytta mange timer unna hjemplassen samt solgte huset slik at han skulle få drømmeutdanningen sin. Men når jeg endelig har fått muligheten så setter han seg på bakbeina Vurderer egentlig bare å søke og så får jeg bare se på reaksjonen hans hvis jeg kommer inn. 

HI

Anonymous poster hash: f048b...f25

[Anonym bruker]

B bør bøye seg. Det bør vere heilt uproblematisk at A pendlar ein time kvar veg til dagen. Ofte er det også slik at førelesingar ikkje tar heile dagen, men berre nokre timar av dagen. Då vil A vere i stand til anten å hente eller å levere barnet nokre av dagane?

 

Kvifor skal studiet til B avgjere kor paret bur, mens A må velje eit studium han/ho eigentleg ikkje ønskjer basert på kor B vil studere? All den tid B får avgjere bustad, bør han/ho akseptere kostnadene ved å pendle.

Anonymous poster hash: 8e361...bac

[Anonym bruker]

Jeg holder selv på med videreutdanning i Oslo mens vi bor i Trondheim. Jeg har en ekstra leilighet i Oslo. Min mann er også student, med de økonomiske utfordringer det medfører.

 

For oss går det supert. Så lenge viljen er der. Når vi er ferdig er jeg spesialist og går opp 90000 i lønn. Verdt det på sikt.

 

Nå får jeg litt lønn under utdanning pluss lån fra lånekassen så det hjelper kanskje litt ekstra på økonomien. Men den lønnen blir fort oppspist av flyturer og leien til den ekstra leiligheten.

 

Hadde det vært snakk om bare en time unna hadde nok vi vært overlykkelige. Det er gjerne det mange av kollegaene mine bruker til jobb hver morgen. Hun ene har 1 time og 10 minutter. Går helt supert. Trenger bare god planlegging.

 

Anonymous poster hash: c6c61...76d

[Gjest Antarctica]

Bare søk. Når han kommer på sisteåret og bare skal skrive, kan dere jo bo nærmere ditt studiested.

[Anonym bruker]

B bør bøye seg. Det bør vere heilt uproblematisk at A pendlar ein time kvar veg til dagen. Ofte er det også slik at førelesingar ikkje tar heile dagen, men berre nokre timar av dagen. Då vil A vere i stand til anten å hente eller å levere barnet nokre av dagane? Kvifor skal studiet til B avgjere kor paret bur, mens A må velje eit studium han/ho eigentleg ikkje ønskjer basert på kor B vil studere? All den tid B får avgjere bustad, bør han/ho akseptere kostnadene ved å pendle. Anonymous poster hash: 8e361...bac

Studiet til B bør prioriteres fordi A og B allerede var enige om det. De har allerede valgt å flytte for å få det til. Å avbryte det før han er ferdig ville vært tåpelig.

 

Hva med at A bruker et år på å forbedre karakterene sine slik at hun kan komme inn på det stedet som gjør at hverdagslogistikken til familien vil kunne gå opp?

 

Anonymous poster hash: f449a...28b

[Anonym bruker]

Studiet til B bør prioriteres fordi A og B allerede var enige om det. De har allerede valgt å flytte for å få det til. Å avbryte det før han er ferdig ville vært tåpelig.

 

Hva med at A bruker et år på å forbedre karakterene sine slik at hun kan komme inn på det stedet som gjør at hverdagslogistikken til familien vil kunne gå opp?

 

Anonymous poster hash: f449a...28b

Skal de bo der resten av livet, altså?

 

Anonymous poster hash: 22e19...731

[Anonym bruker]

 

Det er jeg som er A, mens mannen er B. 

 

Jeg ønsker å gå en bachelor som 99% sikkert gir jobb hvor som helst i Norge. Han har to år igjen på sitt studie, men siste året er å skrive hovedoppgaven. 

 

Føler det er rett og slett urettferdig skal jeg virkelig være ærlig. Vi flytta mange timer unna hjemplassen samt solgte huset slik at han skulle få drømmeutdanningen sin. Men når jeg endelig har fått muligheten så setter han seg på bakbeina Vurderer egentlig bare å søke og så får jeg bare se på reaksjonen hans hvis jeg kommer inn. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: f048b...f25

 

Hva var vitsen med å flytte og legge til rette for at han skulle få tatt utdannelsen sin om du nå vil ødelegge for han?

Du bør vente til han er ferdig.

 

Anonymous poster hash: 7e06e...f03

[Anonym bruker]

Skal de bo der resten av livet, altså?

 

Anonymous poster hash: 22e19...731

Det skrev hun vel ingen steder.

 

Anonymous poster hash: 7e06e...f03

[Anonym bruker]

Skal de bo der resten av livet, altså? Anonymous poster hash: 22e19...731

Ikke nødvendig vis, men i hvertfall til utdanningen til B er ferdig. Det var jo for å gjøre det de flyttet dit.

 

Anonymous poster hash: f449a...28b

[Anonym bruker]

B bør absolutt la deg få studere det du ønsker. Å ta et studie man ikke interesserer seg for, resulterer i dårlig motivasjon, muligens dårligere karakterer og på lang sikt, eventuelt en jobb man ikke trives i. 

Om han har ett år igjen, og det er da han skal skrive masteroppgaven, burde det for han ikke være noe problem at du pendler syns nå jeg, og det burde heller ikke være et stort problem å hente/levere barna.

Nå vet jeg ikke om dere eier der dere bor nå, men kunne dere kanskje flyttet til et sted midt i mellom hans og din skole? 

Anonymous poster hash: 73469...a68

[Anonym bruker]

 

Det skrev hun vel ingen steder.

 

Anonymous poster hash: 7e06e...f03

Men da er det jo bare dumt om hun binder seg enda mer til stedet.

 

Anonymous poster hash: 22e19...731

[Anonym bruker]

 

B bør absolutt la deg få studere det du ønsker. Å ta et studie man ikke interesserer seg for, resulterer i dårlig motivasjon, muligens dårligere karakterer og på lang sikt, eventuelt en jobb man ikke trives i. 

Om han har ett år igjen, og det er da han skal skrive masteroppgaven, burde det for han ikke være noe problem at du pendler syns nå jeg, og det burde heller ikke være et stort problem å hente/levere barna.

Nå vet jeg ikke om dere eier der dere bor nå, men kunne dere kanskje flyttet til et sted midt i mellom hans og din skole? 

 

Anonymous poster hash: 73469...a68

 

Hun skrever klart og tydelig at han har 2 år igjen 

 

Anonymous poster hash: 7e06e...f03

[Anonym bruker]

Men da er det jo bare dumt om hun binder seg enda mer til stedet.

 

Anonymous poster hash: 22e19...731

?

Hun flyttet dit helt av egen fri vilje for at mannen skulle få tatt utdannelsen sin.

 

Anonymous poster hash: 7e06e...f03

[Anonym bruker]

 

?

Hun flyttet dit helt av egen fri vilje for at mannen skulle få tatt utdannelsen sin.

 

Anonymous poster hash: 7e06e...f03

Og det kan han fint fortsette med selv om HUN pendler. Når han skriver masteroppgave går han ikke til veiledning daglig, det sier seg selv.

 

Anonymous poster hash: 22e19...731

[Anonym bruker]

Og det kan han fint fortsette med selv om HUN pendler. Når han skriver masteroppgave går han ikke til veiledning daglig, det sier seg selv.

 

Anonymous poster hash: 22e19...731

Han har fortsatt 1 år igjen før han skal skrive hovedoppgaven skriver hi.

 

Anonymous poster hash: 7e06e...f03

[Anonym bruker]

Og hvorfor er det plutselig så vanskelig for mannen å skulle ta litt mer ansvar i hverdagen til ungene slik at hun får begynt sin egne studier?? Tror han at det er mindre stress hvis han jobber fullt og må ta ansvar for diverse mens hun studerer fremfor at begge studerer og overlapper hverandre litt slik at begge kommer i mål kjappere? Synes ikke at mannen er rimelig eller fornuftig. En time reisevei er ikke mye, og ikke nok til at jeg synes han har grunnlag for å gjøre dette vanskelig. 

Anonymous poster hash: 05781...e79

[Anonym bruker]

 

Han har fortsatt 1 år igjen før han skal skrive hovedoppgaven skriver hi.

 

Anonymous poster hash: 7e06e...f03

Og hele det året fram til oppgaveskrivingen begynner er han lam i begge armer og begge ben? Han fortsetter da bare å gå på skolen selv om han må omstille seg litt og ta mer ansvar for barna.

 

Anonymous poster hash: 22e19...731

[Anonym bruker]

 

Hva var vitsen med å flytte og legge til rette for at han skulle få tatt utdannelsen sin om du nå vil ødelegge for han?

Du bør vente til han er ferdig.

 

Anonymous poster hash: 7e06e...f03

 

Jeg er aldeles ikke ute etter å ødelegge for ham på noen måte! Jeg synes bare at vi kan dele litt mer på kaka, hvis du skjønner hva jeg mener. 

 

Jeg kunne studert et års-studium og samtidig tatt opp noen fag fra vgs for å få opp snittet, men jeg tenker at det er på et vis dumt økonomisk. Da blir jeg jo sittende med enda mer lån + et år mindre med inntekt.  

 

HI

 

Anonymous poster hash: f048b...f25