Nervøse barn, hva gjør man? 😕

[suseduse]

Har en på 6 som bare blir verre og verre.. Alt fra legging, til mørket, påskehare, julenisse, høyder, ja you name it!

Vi begynner å bli rådville nå..

Har vært i samtale med helsesøster på skolen, men rådet der var grønne og røde tanker og å kjøpe en grønn bamse til gode tanker.. Det er prøvd, men uten hell..

Vi snakker mye om det, men det hjelper ikke!

Noen som har tips?

Vondt for oss å se en så liten så redd, og veldig vondt for 6 åringen så redd! 😢

Har ikke opplevd noe traumatisk som kan ha trigga dette heller, hvertfall ikke som jeg kommer på..

[Anonym bruker]

Datteren vår var også redd for veldig mye. Det vi gjorde som hjalp masse var å aldri ha fokus på tingene hun var redd for. Vi sa aldri noe slik som "tror du at du tør dette?", "selv om du er redd for høyder...." Osv før vi skulle til med noe, derimot snakket vi mye om hvor modig hun var til å prøve ting selv om hun var redd. Vi skrøt uhemmet av alt hun turte å prøve, både direkte til henne og til familien. Til å begynne med var det ikke helt sant, men det gikk overraskende kort tid før hun begynte å definere seg selv som en person som ikke lot seg begrense av egen redsel. Hun kunne gråte av redsel, men hun gjorde de skumle tingene og fant ut at det var ikke så farlig. I løpet av ca 2 mnd med denne teknikken var problemet egentlig over. I dag er hun kjempemodig og stolt over seg selv fordi hun vet at hun klarer å gjennomføre nesten "hva som helst" selv om hun skulle være skrekkelig redd.

 

Anonymous poster hash: cdb63...a36

[Anonym bruker]

Ville snakket med en psykolog jeg, ringt f.eks bup og bedt om råd.

 

Mennesker med angst har gjerne hatt det hele livet i større eller mindre grad, og det er viktig å ta tak i dette mens de er barn og gi de all mulig hjelp de kan få så dette ikke utarter og ender med å legge store begrensninger på livene deres.

 

Det er veldig vanlig at barn har små perioder med engstelse, særlig i 6-8 års alderen hvor de plutselig oppdager at verden ikke er så ufarlig som de trodde. Plutselig begynner de å tenke og fundere, bli redd for alt fra brann til tyver, for at mamma skal dø, torden osv. Men dette er bare en liten fase og ikke et "personlighetstrekk" om man kan kalle det det, det går veldig greit over igjen. Vil tro dette stikker dypere hos dere enn en liten førpubertets-fase siden dere er så bekymret?

 

Men det er riktig som forrige anonym sier, det er viktig å ikke mate angsten, da blir den større og større.

Anonymous poster hash: 2b5a0...a63

[Anonym bruker]

Tror du skal koble inn BUP før angsten blir for stor.

Anonymous poster hash: d1a76...de0

[Anonym bruker]

Prøv familiekontoret. Viktig å få riktig veiledning.

 

Anonymous poster hash: fd5d0...13a

[suseduse]

Takk for svar.

Vi har vel bestemt oss for å ta det videre, rådfører meg med legen. Syns helsesøster blei veldig "svevende" og så ikke helt greia..

Vi prøver veldig på å positivt framsnakke , men også forberede på hva vi skal, men heller ha fokus på det vi skal. Dette var rådet helsesøster kom med.

Er feks en bru som er skummel å gå over. Da snakker vi om det, men fokuserer på at vi skal kjøpe is, på leketøysbutikken etc.

Men takk for råd, da er det ikke bare vi som syns vi må ta det videre. Har jo alltid vært engstelig av seg, men blitt mye verre de siste åra 😕

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Vi har vel bestemt oss for å ta det videre, rådfører meg med legen. Syns helsesøster blei veldig "svevende" og så ikke helt greia..

Vi prøver veldig på å positivt framsnakke , men også forberede på hva vi skal, men heller ha fokus på det vi skal. Dette var rådet helsesøster kom med.

Er feks en bru som er skummel å gå over. Da snakker vi om det, men fokuserer på at vi skal kjøpe is, på leketøysbutikken etc.

Men takk for råd, da er det ikke bare vi som syns vi må ta det videre. Har jo alltid vært engstelig av seg, men blitt mye verre de siste åra

Bare pass på at dere ikke forsterker redselen ved å love premier for det som er skummelt. Det er på en måte en en aksept av at det er farlig. Jeg tror det er viktig å passe på å signalisere hele tiden at dette ikke er farlig og at redselen er irrasjonell, men at dere selvfølgelig anerkjenner redselen. ( mulig dere gjør det på en fin måte allerede.)

 

Anonymous poster hash: cdb63...a36

[Lovemelikeyoudo]

Jeg har en jente med samme problemstilling som dere. Jeg tok nettopp kontakt med helsestasjonen familiesenter og vi går nå til samtaler med psykolog. Tilbudet er lavterskel og tilbys 5 ganger. Håper sette skal hjelpe.

[Anonym bruker]

Broren min var til dels sånn. Men den gangen var kuren bare at de voksne sa kom igjen, dette går bra.

Han er 46 og sterkt angstplaget ennå, dessverre. Ikke la det gå ubehandlet.

 

Anonymous poster hash: e1ba5...7d3

[suseduse]

Bare pass på at dere ikke forsterker redselen ved å love premier for det som er skummelt. Det er på en måte en en aksept av at det er farlig. Jeg tror det er viktig å passe på å signalisere hele tiden at dette ikke er farlig og at redselen er irrasjonell, men at dere selvfølgelig anerkjenner redselen. ( mulig dere gjør det på en fin måte allerede.)

 

Anonymous poster hash: cdb63...a36

Ser jo nå at jeg kom med veldig dårlige eksempler ☺️

Men vi har fokuset på det positive, ikke det som er skummelt. At vi skal til lekeplass, mate fugler ol. Eller gå ute om kvelden når det er mørkt, så ser vi etter stjerner, fullmåne ol.