Hvordan hadde dine foreldre reagert ?

[Anonym bruker]

Hvis du fortalte om din surrete økonomisk sans, forbrukslån og at du muligens mistet hjemmet ditt? Og det var ikke første gang. De hadde hjulpet deg litt før.

Psykiske problemer i bildet.

Hadde de blitt sint? Skuffet ? Hjulpet deg?

 

Anonymous poster hash: 64669...8c6

[Anonym bruker]

Kuttet kontakten med meg vil jeg tro

 

Anonymous poster hash: 60632...49f

[Anonym bruker]

De hadde ikke forstått og hadde ikke hjulpet meg.

 

Anonymous poster hash: fe949...b81

[piranha]

De hadde blitt skuffet, men hjulpet meg.

[Anonym bruker]

De hadde blitt skuffet, muligens sinte og de hadde hjulpet meg, men ikke nødvendig vis med å gi meg penger. Det kan være de hadde hjulpet meg med å selge huset å finne noe billigere for eksempel.

 

Anonymous poster hash: f4bde...c96

[Anonym bruker]

Dette blir veldig hypotetisk, for jeg er overhode ikke sånn..men de hadde støttet meg økonomisk og latt meg flytte inn hos dem om jeg måtte.

 

De har hjulpet broren min ut av narkotikamisbruk og gjennom psykiske problemer, og tilbake til et vanlig liv. De er fantastiske foreldre.

 

Anonymous poster hash: b7119...751

[Anonym bruker]

Dette blir veldig hypotetisk, for jeg er overhode ikke sånn..men de hadde støttet meg økonomisk og latt meg flytte inn hos dem om jeg måtte.

 

De har hjulpet broren min ut av narkotikamisbruk og gjennom psykiske problemer, og tilbake til et vanlig liv. De er fantastiske foreldre.

 

Anonymous poster hash: b7119...751

Din bror er som min datter nå...

jeg hjelper, men tenker lærer hun? Fortvilet situasjon.

 

 

 

Anonymous poster hash: 64669...8c6

[Anonym bruker]

Mine foreldre hadde hjulpet meg, men det er fordi de ville visst at jeg lærte av det.

 

Anonymous poster hash: eb1ba...84a

[sug lut]

Jeg hadde aldri under noen omstendighet gått til dem om det var andre gang jeg dreit meg ut komplett på økonomi. Nettopp fordi de ville hjulpet igjen og igjen og igjen. Ingen voksne mennesker har lov å påberope seg "surrete økonomisk sans".

[Anonym bruker]

Din bror er som min datter nå...

jeg hjelper, men tenker lærer hun? Fortvilet situasjon.Anonymous poster hash: 64669...8c6

 

Mine foreldre var fortvilte over mangelen på hjelp fra helsevesenet. De satte hardt mot hardt. Broren min måtte flytte vekk fra miljøet han var i, og inn til dem. De ransaket både ham og soverommet hans flere ganger. Faren min tok seg fri fra jobb, og var hjemme og var "barnevakt", fordi broren min fikk angst og store abstinenser. De fungerte som min brors psykologer, og fikk ham etterhvert rusfri. Han har senere fått hjelp fra psykolog/lege med angsten som kom etter at han sluttet med rus.

 

Nå, ti år senere, er han fremdeles rusfri, i full jobn, og har sin egen leilighet. Jeg er utrolig stolt av både foreldrene mine og broren min.

 

Jeg håper det løser seg for datteren din også. Hun er heldig som har en mor som hjelper henne.

 

Anonymous poster hash: b7119...751

[Anonym bruker]

Jeg leser at det er datteren din det er snakk om. 

Jeg vet ikke best her.

Men jeg tenker at du må kun hjelpe med det ytterste nødvendigste. Som evt å handle inn litt mat, hjelpe om det er absolutt krise ved noe som er absolutt nødvendig. Og evt om hun må flytte på seg, skaffe ekspert hjelp. Om det er narkotika eller andre avhengigheter, må du prøve og få hun inn på et sted.

 

Bare du kan se/merke om det du har gjort til nå hjelper og om hun lærer av det. Men noen ganger kan man ikke hjelpe noen som ikke er mottakelige for hjelpen vår.

 

føler med deg. Masselykke til.

Anonymous poster hash: f8316...cf2

[Anonym bruker]

Mine foreldre var fortvilte over mangelen på hjelp fra helsevesenet. De satte hardt mot hardt. Broren min måtte flytte vekk fra miljøet han var i, og inn til dem. De ransaket både ham og soverommet hans flere ganger. Faren min tok seg fri fra jobb, og var hjemme og var "barnevakt", fordi broren min fikk angst og store abstinenser. De fungerte som min brors psykologer, og fikk ham etterhvert rusfri. Han har senere fått hjelp fra psykolog/lege med angsten som kom etter at han sluttet med rus.

 

Nå, ti år senere, er han fremdeles rusfri, i full jobn, og har sin egen leilighet. Jeg er utrolig stolt av både foreldrene mine og broren min.

 

Jeg håper det løser seg for datteren din også. Hun er heldig som har en mor som hjelper henne.

 

Anonymous poster hash: b7119...751

Utrolig fint at det går bra med broren din!

Jeg tror ikke min datter er på det nivået, at det er kommet så lang. Men jeg følger med som en hauk fremover nå. Kommer ikke til å slutte med "maset" mitt, men er samtidig opptatt av at hun må lære seg å ta konsekvensene når hun har rotet det til økonomisk.

Klem til deg og takk for at du deler.

 

 

Anonymous poster hash: 64669...8c6

[Anonym bruker]

Antar at de hadde bidratt med det de skulle, men nå tror jeg de hadde blitt redde og sjokkerte ettersom jeg alltid har hatt stålkontroll på pengebruk

Anonymous poster hash: 9e64b...368

[Anonym bruker]

 

Jeg leser at det er datteren din det er snakk om.

Jeg vet ikke best her.

Men jeg tenker at du må kun hjelpe med det ytterste nødvendigste. Som evt å handle inn litt mat, hjelpe om det er absolutt krise ved noe som er absolutt nødvendig. Og evt om hun må flytte på seg, skaffe ekspert hjelp. Om det er narkotika eller andre avhengigheter, må du prøve og få hun inn på et sted.

 

Bare du kan se/merke om det du har gjort til nå hjelper og om hun lærer av det. Men noen ganger kan man ikke hjelpe noen som ikke er mottakelige for hjelpen vår.

 

føler med deg. Masselykke til.

 

Anonymous poster hash: f8316...cf2

Takk for svar.

Det er nok litt narkotika og mye avgengigheter, inkl dårlig impulskontroll.

Jeg motiverer til psykologhjelp.

 

 

Anonymous poster hash: 64669...8c6

[Anonym bruker]

Kuttet kontakten med meg vil jeg tro

 

Anonymous poster hash: 60632...49f

Oi tror du virkelig det? Hvis de virkelig skjedde?

 

 

 

Anonymous poster hash: 64669...8c6

[Anonym bruker]

Tror ingen har tall på hvor mange hundre tusen mamma har brukt på mine søsken som ikke klarer å styre økonomien sin.

 

Jeg føler meg utrolig heldig som ikke er sånn selv.

 

Anonymous poster hash: 889e9...551

[Anonym bruker]

Det kunne vært broren min du skrev om. Jeg vet i hvert fall at mine foreldre hjalp ham altfor mange ganger, og at de på et vis ble en del av problemet hans. Han dreit seg ut med penger, fikk store angstproblemer, gjemte unna regninger, kom i krangel med folk, kreditorer var etter ham. Og pappa betalte ut. Hver gang med tanken om at "Når han bare nå får alt i orden, så lærer han av dette og får det bedre". Ved en del tilfeller tror jeg han gikk på grisefylla, sloss, selvskadet osv rett og slett fordi han visste at han ikke hadde noen vei ut av det uføret han var i. Så ringte han foreldrene våre fra psykiatrisk legevakt og sa han kanskje skulle legges inn, og da kom pappa og ordnet opp. Det hjalp jo ingen ting, han lærte ikke annet enn at hvis det var ille nok, så ordnet mamma og pappa alt for ham. Det var først da de sa at nå er det nok, at han måtte få hjelp på annet vis. Et surrehue er han ennå, men nå har han en avtale med sitt lokale NAV-kontor at de trekker husleia før han får utbetalt penger, og de pengene som gjenstår får han utbetalt ukentlig heller enn månedlig. 

Anonymous poster hash: 43515...b4a

[Hønemor30]

De hadde hjulpet på alle tenkelige måter både psykisk og fysisk - men jeg måtte vist anger og vilje til å snu på ting. Og jobbet hardt med meg selv. De ville alltid stilt opp uansett hva. Og bare tanken gjør meg takknemlig ❤️

[TPK]

De hadde nok blitt ganske sjokkerte, siden jeg er økonom og absolutt ikke surrete 😃

 

Men de ville hjulpet meg, sikkert med visse betingelser.

[Ylva og Mathilde]

Hadde ALDRI bedt dem om hjelp andre gang. Jeg spiser heller havregrøt hver dag i tre år, enn å be om hjelp hvis jeg har rotet til ting slik på egenhånd, og i hvertfall ikke andre gang!