Gå til innhold

Alltid blir jeg skuffet...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mine foreldre bor 5 min fra oss med bil, altså veldig nærme.

Vi er hos de ca annenhver uke og spiser.

Sist de var her, var her var 2.januar.

På søndag hadde min mor bursdag, og jeg inviterte de hit, tenkte jeg skulle bake kake, og gi henne gave.

Men,nei - det kunne de ikke, for min far skulle se fotball.

Slik er det alltid, han skal alltid se sport på tv, så de kan aldri komme hit en ettermiddag da vi har fri.

Aldri hjelper de til eller stiller opp heller, hvertfall ikke min far. Men, ringer han ja, da skal jeg stille opp på pletten, og gjør jeg ikke det, så blir han så sinna...Vi hadde et krise tilfelle der hun som skulle passe hunden vår ble syk, og jeg sputr om de kunne ha hunden en dag, altså fra morgen til ettermiddag, men bei det kunne de ikke, han ville ikke ha noe ansvar - det var snakk om noen timer, og hunden er liten.

Vet at mamma hadde stilt opp mye mer om hun kunne, men hun er av den "gamle skolen" - så hun bare føyer han, han blir jo møkk sur på henne også om hun sier han i mot.

Kjenner jeg er bare så lei av skuffelser og idioti fra den mannen.....har lyst å bare droppe all kontakt med han, kjenner jeg er faktisk ikke glad i han engang....men, er jo glad i min mor, og kan jo ikke droppe henne, er jo ikke hennes skyld.

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette, måtte bare få det ut et sted...andre som har slike foreldre?

 

Anonymous poster hash: 7a84a...c35

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så si det til han.Nå er jeg såpass gammel,i 40 årene,at jeg går ikke rundt grøten mer. Leks han opp,og spør om han har lyst til å sitte mutters alene på gamlehjemmet uten besøk når den tid kommer.

 

Anonymous poster hash: a4523...46e

Skrevet

Helt enig med anonym over. Ta det opp med han, få han til å tenke. Blir jo ikke noen mer avstand en dere har om han skulle bli skikkelig sur.

Skrevet

Hadde sagt det rett ut. Men jeg finnes ikke konfliktsky.



Anonymous poster hash: 4a58c...93f
Gjest Antarctica
Skrevet

Når han ringer og vil ha hjelp "på pletten" får du si at du ser en kjempespennende fotballkamp, så han kan heller ringe deg om 90 minutter.

 

Og så kan du jo nevne det med hunden, at det ikke er så motiverende å hjelpe noen som aldri hjelper deg tilbake!

Skrevet

Hi her.

Jeg er 43 og han 70 år.

Sier jeg fra til han, så blir det bare til at han nekter meg å komme på besøk til de, og det går utover min mor.

Hun skal snart gjennom en stor operasjon, så vil ikke stresse henne unødig. Blir han sint på meg, så blir han sur på henne også dessverre. Han har en dum ide om at vi " rotter oss samnen" mot han,,,,

 

Anonymous poster hash: 7a84a...c35

Gjest Antarctica
Skrevet (endret)

Hi her.

Jeg er 43 og han 70 år.

Sier jeg fra til han, så blir det bare til at han nekter meg å komme på besøk til de, og det går utover min mor.

Hun skal snart gjennom en stor operasjon, så vil ikke stresse henne unødig. Blir han sint på meg, så blir han sur på henne også dessverre. Han har en dum ide om at vi " rotter oss samnen" mot han,,,,

 

Anonymous poster hash: 7a84a...c35

Og det bør dere også gjøre. Han er jo en tyrann. Han kan da ikke bestemme om din mor får treffe deg eller ikke? Du avtaler da bare med henne at nå henter du henne i bilen mens han ser den åndssvake fotballkampen sin? Endret av Pashla
Skrevet

Å hjelpes for en grinete gubbe! Kan ikke du hente din mor slik at hun kan besøke dere alene av og til? Så kan han sitte hjemme og se sporten sin i fred?

 

Anonymous poster hash: a99df...c38

Skrevet

Ja, han er en gretten, gammel gubbe dessverre. De sier at gamle sjøulker blir slik.

Ja, mamma og jeg har hatt mye turer f.eks til shoppingsenter sammen uten han.

Hun er ganske oppgitt hun også over at han er blitt slik.

 

Anonymous poster hash: 7a84a...c35

Skrevet

Nei, man blir ikke slik når man blir gammel. Dette er ikke den "gamle skolen". Mine besteforeldre i 80-årene oppfører seg ikke slik mot hverandre, og nåde bestefaren min hvis han hadde prøvd seg på å gi bestemoren min "tillatelse" til noe som helst. Hun gjør som hun vil.

 

Mannen høres ut som en bølle og en tyrann, og du føyer deg jo etter han du og ved å ikke ta opp problemet med han og stille opp hver gang for ellers "blir han sur". La han bli sur da.

Skrevet

Jeg likte Pashlas forslag. Neste gang han krever at du stiller opp umiddelbart, si du skal se sport på tv.

Skrevet

Jeg vet om ei i den alderen som en dag fikk nok - ga beskjed til sin mann på noen og 70 at nå orket hun ikke å kaste bort flere år på all hans negativitet, og så flyttet hun fra mannen og skapte seg et godt og sosialt liv selv fylt med masse positivt :)

 

Det burde din mor gjøre også!

 

Jeg ville tatt en alvorsprat med din mor og spurt henne hvorfor hun egentlig kaster bort enda flere år av livet sitt på den grinebiteren, om hun ikke egentlig hadde hatt det bedre uten ham.

 

Og ellers støtter jeg forslagene over om å si det direkte til ham, eller si neste gang han spør om hjelp at du ikke kan fordi du skal lese ferdig en bok, se en fotballkamp, gå en tur med barnet.... hva som helst... og si at det er slik han prioriterer, og at du nå har tenkt å praktisere det han har lært deg. Du taper ikke noe på å miste kontakt med ham, virker det som.



Anonymous poster hash: 6d870...70c
Skrevet

Svigerfar er også sånn, vi har en slående lik situasjon som deres.

 

Vi har funnet ut at vi inviterer svigermor alene på middag og kaffe. Han komme ikke til å ta hintet, men vi slipper i det minste å høre på stresset hans om å komme seg hjem etter ti minutter i sofaen vår.

 

Anonymous poster hash: d5c69...11b

Skrevet

Du kan ikke gjøre noe med at din mor velger å være dørmatte og din fars gissel. Hun har valgt hvilket liv hun vil leve, og du må velge hvordan du vil ha det.

 

Anonymous poster hash: 2c3c6...1e3

Skrevet

HI her.

Takk alle sammen.

I går ringte faktisk min far og spurte om de kunne komme en tur, så det var jo positivt. Det var her faktisk ganske lenge også.

Dette var jo selvfølgelig på hans premiss, at det passet han, men jeg velger å se på det som positivt.

Jeg føler jeg ikke har noen rett til å legge meg opp i deres ekteskap, de har vært gift i 45 år.

Som jeg har skjønt på min mor, så går det greit i hverdagen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7a84a...c35

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...