noen som husker meg med kjæreste som tok seg tilrette?

[Anonym bruker]

Jeg har det ganske vanskelig nå. Ettersom jeg nå flere ganger har tatt opp med han at jeg ikke ønsker tvungen sex har han blitt ganske ugrei med meg, og det er som om han nå ihvertfall skal vise meg at han har rett og jeg tar feil.. når jeg sier nei, sier han jo og mener at han og kroppen min er et team og at jeg bare innbiller meg at jeg ikke har lyst, eller at jeg bare gjør meg vanskelig for å irritere han eller prøve å hevde meg..

 

Han har begynt å si at for hver gang jeg sier nei skal han ta meg hardere og hardere inntil jeg gir meg - og at det er det kroppen min trenger..

 

For et par dager siden slo han meg flere ganger i ansiktet og kalte meg en hore mens han holdt meg fast og ba meg åpne munnen for da skulle han ta meg hardt i munnen.. Uffff. . Han har sett for mye porno tror jeg. Det var ikke lystig for å si det sånn og det endte med at jeg kastet opp..

 

Jeg skjønner at jeg må komme meg unna han.. og det høres sikkert ut som det burde være lett, men det er bare så utrolig innviklet.. og skummelt.. og jeg har på en måte bedt om det her men bare ikke så voldsomt.

 

Jeg tror ikke han vil godta at jeg gjør det slutt rett og slett - eller han ville vel bare overse det tror jeg.. fnyse av det..

 

Er det noen her som har erfaring med noe sånt?

 

Anonymous poster hash: 28d49...2c4

[Anonym bruker]

herregud, fyren er jo er en psykopat som nyter din smerte og frykt.

 

Hva er det som er innviklet med å komme seg bort?

Anonymous poster hash: 3ed39...ce3

[C&M&H]

Bor dere sammen? I såfall ville jeg dratt til krisesenteret. Dette her er jo voldtekt! Kom deg unna!!

[Lakrisogvin]

Jeg har ingen erfaring, men jeg håper du har styrke til å komme deg vekk! Dette forholdet er ikke bra for deg! Ingen har rett til å bestemme over din kropp- han misbruker og voldtar deg.

Jeg håper du klarer å be om hjelp, dette kan du ikke stå i alene. I hvert fall bør du ikke det.

Husk at det er kompetent og erfarent personell på krisesentrene!

God klem.

[Anonym bruker]

Jeg har erfaring med det.

 

Var sammen med en sånn fyr, og det som hjalp meg å gå fra han, var at jeg innså at han behandlet meg sånn fordi han trodde jeg var svak. Han forventet ikke at jeg ville stå opp for meg selv, og han antok at han hadde 100% kontroll.

Jeg innså også at jeg hadde ubevisst "laget" et bilde av ham som et monster. Et stort forferdelig monster jeg ikke kunne stoppe eller kjempe mot. En dag forsto jeg at denne forestillingen var bullshit. Han var ikke et stort monster jeg ikke kunne overvinne, tvert imot var han lite ynkelig menneske som brukte makt som våpen fordi han manglet alle andre egenskaper som skaper en mann.

Patetisk! Jeg fortjente bedre.

 

Så en dag pakket jeg mine ting mens han var på jobb og fraktet alt hjem til mine foreldre.

Deretter reiste jeg opp til ham, med min far ventende i gangen, og sa "Jeg vil aldri noensinne se eller høre fra deg igjen. Du ødelegger meg og jeg fortjener en mann som respekterer og elsker meg. Du er ikke, og vil aldri bli, den mannen"

 

Vendte på hælen og gikk. Han sto måpende tilbake. Han trodde han kunne gjøre hva som helst uten at det gav konsekvenser.

Jeg blokkerte ham på Facebook og Mail, skiftet mobilnr og gjorde det klart for ham at ethvert forsøk på kontakt ville bli meldt inn som trakassering.

 

Det er 10 år siden. Og jeg kan fortsatt ikke forstå hvordan jeg kunne innbille meg selv, i alle de årene vi var sammen, at jeg ikke kunne bekjempe ham. Hvor var min selvrespekt?

 

Gå! Ta tingene mens han er vekk, og ha med deg noen når du går fra ham.

Sett ned foten og vis hvor verdifull du er!

 

Anonymous poster hash: 5fdf9...165

[Anonym bruker]

Røm!

 

Anonymous poster hash: 06497...2e4

[Anonym bruker]

Vi bor ikke sammen men han har nøkkel til leiligheten min og kommer og går som det passer han. Jeg er sjelden hos han, men han er mye hos meg. Det er ikke BARE å skifte lås, for han finner meg jo på vei ut og inn - eller på jobb.. Det føles som om det ikke er noen vei ut på en måte. Jeg har surret meg altfor langt inn i dette og burde ha sett varslene for lenge siden.. men jeg har vært så knyttet til han på en måte.. og hvor rart det enn høres så er jeg fremdeles det.. Han er i tankene mine 24/7.. tankene mine om hva han ville tenkt styrer liksom alt jeg gjør.. og.. nei, det er ikke spesielt morsomt lenger..

 

Anonymous poster hash: 28d49...2c4

[Anonym bruker]

Hvorfor i helvete er du fremdels sammen med denne jævla sadistiske voldtektsmannen????!?

 

Du fikk side opp og side ned med råd om å komme deg bort sist du skrev om denne idioten. Dere har ikke barn sammen, bor ikke en gang sammen, og du er ikke økonomisk avhenging av ham.

 

Kom deg for faen bort!! Ring til politiet NÅ. Si at du er livredd, be dem sende en patrulje til huset ditt. Bli med dem på voldtektsmottaket, og etterpå så forteller du alt og anmelder ham. Du får hjelp til bistandsadvokat, kontakt med krisesenter, og han får besøksforbud.

 

Gjør det NÅ!

 

Anonymous poster hash: 41f67...743

[Anonym bruker]

Vær så snill, Hi - oppsøk et krisesenter! Der får du hjelp videre med alt du må gjøre videre for å bli fri fra denne mannen.

 

http://www.krisesenter.com/her-finnes-hjelp

Trykk på ditt fylke under kartet og ring det nærmeste krisesenteret til der du bor.

Du kan også bare gå inn på en politistasjon og si at du må ha hjelp til å komme deg til et krisesenter.

 

Du får den hjelpen du trenger der!

 

Bare sett i gang, ta kontakt her og nå!

 

Anonymous poster hash: d51ee...c0f

[Gjest Antarctica]

Krisesenter og politi. Nå!

Den mannen er farlig.

Vi støtter deg, det er HAM det er noe galt med!

[Superdolly]

Krisesenteret. Kom deg vekk asap. Lykke til, hi!

[*Miss Marple*]

Så tøff du er som våger å ta tak! Jeg skjønner at det er vanskelig og skremmende, me det blir ikke bedre og jo raskere du blir kvitt han jo raskere får du livet ditt tilbake.

 

Støtter forslaget du får om krisesenter. Har du noen du stoler på som kan hjelpe deg er dette tiden for å ta kontakt.

 

Lykke til, dette klarer du.

[Anonym bruker]

Hadde en anelse om at det var sånn han var detsverre. Minnet meg mye om sånn min eks var. Og ja det ble verre det og. En sprukken trommehinne en natt han våknet og ville ha sex og jeg ikke orket. Så veldig bra du tar tak i dette nå og skjønner at dette ikke er normalt. Det gjorde dessverre ikke jeg... Ta kontakt med krise senter så fort som mulig.

 

Anonymous poster hash: 6730d...6f5

[Anonym bruker]

håper at noen melder deg til barnevernet og de kommer og henter barnet/barna asap. Det er ikke et hjem barna skal vokse opp i. Du klarer ikke å ta tak og hive ham ut, skifte lås er vanskelig, krangle med ham orker du ikke. Tenkt på barnet/barna opp i det hele?

Anonymous poster hash: ce4f8...ec8

[Anonym bruker]

 

håper at noen melder deg til barnevernet og de kommer og henter barnet/barna asap. Det er ikke et hjem barna skal vokse opp i. Du klarer ikke å ta tak og hive ham ut, skifte lås er vanskelig, krangle med ham orker du ikke. Tenkt på barnet/barna opp i det hele?

 

Anonymous poster hash: ce4f8...ec8

 

De har ikke barn, bor ikke sammen engang

 

Anonymous poster hash: 3ed39...ce3

[Anonym bruker]

Har du noen som kan bo hos deg mens dette står på? En bror, far, kompis, venninne? 

 

Du må komme deg vekk, og det kommer til å føles jævlig og utrygt - men ikke noe verre enn å bli hos han. 

Anmeld han for voldtekt. Få voldsalarm. Få hjelp av krisesenter og bistandsadvokat. 

 

Anonymous poster hash: 6a35e...bfd

[Anonym bruker]

 

håper at noen melder deg til barnevernet og de kommer og henter barnet/barna asap. Det er ikke et hjem barna skal vokse opp i. Du klarer ikke å ta tak og hive ham ut, skifte lås er vanskelig, krangle med ham orker du ikke. Tenkt på barnet/barna opp i det hele?

 

Anonymous poster hash: ce4f8...ec8

Nå har hun jo ikke sagt om hun har barn da. De bor ikke engang sammen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6730d...6f5

[Anonym bruker]

Næ må du bruke nettverket ditt, du trenger hjelp!

 

Det første du skal gjøre når helligdagene er over er at du skal bytte lås. Du skal kunne låse døra til din egen leilighet og føle deg trygg på at ingen kommer inn til deg.

 

Så skal du gjøre det slutt, og her trenger du hjelp. Be om hjelp, en søster, bror eller venn, fortell at kjæresten din har vært voldelig mot deg, bl.a slått deg og at du er redd for å være alene når du gjør det slutt.

 

Det jeg hadde gjort var å la vennen være i huset, f.eks sitte på soverommet, UTEN AT KJÆRESTEN DIN VET DET, når du ringer han og ber han komme med en gang for du må snakke med han.

 

Så gjør du det slutt. Blåser han bare av deg gjentar du, du vil avslutte forholdet, han må gå hjem og aldri mer komme tilbake.

 

Antagelig blir han sint, antagelig går han løs på deg. Det er nå du trenger vennen din som sitter på soverommet. Når vennen kommer frem har du vitne på volden!

 

Vennen din skal helt rolig si at nå må kjæresten gå, han kommer til å bli meldt til politiet for dette og han skal aldri vise seg i din leilighet igjen.

 

Forhåpentligvis blir du da kvitt han, for alternativet er ikke til å tenke på engang...

 

Anonymous poster hash: 1fa23...92d

[Anonym bruker]

Kjære HI!

Du må bort. Dette kommer til å eskalere og én dag er det ikke sikkert at du overlever. Dra på politistasjonen i dag, be om hjelp til å komme på krisesenter, be om besøksforbud og anmeldelse. Du trenger gode støttespillere til å komme deg ovenpå igjen, til å finne deg selv igjen og til å bli glad i deg selv igjen, det får du på krisesenteren! Håper du finner styrken til å bryte i dag.

Anonymous poster hash: 70df7...f6f

[Anonym bruker]

Kjære deg, du må vekk nå! Jeg ser at du sliter med at du mener at du kan ha sagt at du liker det litt røfft når dere først ble sammen, og derfor må takke deg selv. Ikke tenk på det, legemet ditt er et uavhendelig rettsgode. Det betyr at man aldri kan samtykke til at noen påfører legemet handlinger som bryter med norsk lov.

 

F.eks om du har samtykket til at han kan slå deg i ansiktet slik at du får blåveis, og hadde syntes at det var strålende med blåveisen (de fins de også) så vil han fremdeles være skyldig i legemskrenkelse eller -beskadigelse fordi du etter norsk lov ikke KAN samtykke til dette.

 

Jeg er både jurist, og praktiserer BDSM så jeg har jo vært ekstra nyskjerrig på jussen rundt dette. Jeg liker, nei elsker å bli slått gul og blå (ikke i ansiktet da) jeg har vært sammen med partneren min i 17 år og dette har utviklet seg over tid. Nøkkelen til alt dette er at jeg har samtykket til, og elsket hvert sekund. Likefullt, det er en viss risiko for mannen min, om noen hadde sett hvordan jeg noen ganger ser ut etter en hard sessjon og tatt bilder og levert politiet hadde mitt samtykke juridisk sett ikke betydd noe, fordi dette ikke er noe jeg kan samtykke til juridisk.

 

Om du ikke kommer deg unna i dag og du må gjennom flere slike forferdelige voldtekter så sett i det minste iphonen på record, ta opp faenskapet, send han sms eller Mail der du skriver at det er voldtekt og at du ikke kan leve slik, ta vare på alle svar, om du ikke drar med en gang, noe jeg på det sterkeste ber deg om å gjøre, så samle bevis. Han kommer til å fortsette på samme viset med neste jente.

 

Anonymous poster hash: c66a6...154

[Anonym bruker]

Næ må du bruke nettverket ditt, du trenger hjelp!

 

Det første du skal gjøre når helligdagene er over er at du skal bytte lås. Du skal kunne låse døra til din egen leilighet og føle deg trygg på at ingen kommer inn til deg.

 

Så skal du gjøre det slutt, og her trenger du hjelp. Be om hjelp, en søster, bror eller venn, fortell at kjæresten din har vært voldelig mot deg, bl.a slått deg og at du er redd for å være alene når du gjør det slutt.

 

Det jeg hadde gjort var å la vennen være i huset, f.eks sitte på soverommet, UTEN AT KJÆRESTEN DIN VET DET, når du ringer han og ber han komme med en gang for du må snakke med han.

 

Så gjør du det slutt. Blåser han bare av deg gjentar du, du vil avslutte forholdet, han må gå hjem og aldri mer komme tilbake.

 

Antagelig blir han sint, antagelig går han løs på deg. Det er nå du trenger vennen din som sitter på soverommet. Når vennen kommer frem har du vitne på volden!

 

Vennen din skal helt rolig si at nå må kjæresten gå, han kommer til å bli meldt til politiet for dette og han skal aldri vise seg i din leilighet igjen.

 

Forhåpentligvis blir du da kvitt han, for alternativet er ikke til å tenke på engang...

 

Anonymous poster hash: 1fa23...92d

Signerer denne. Bortsett fra at jeg synes de skal være to venner som venter, fortrinnsvis store, sterke karer. Og de bør ta opp det som blir sagt. Så må du ordne besøksforbud.

 

Anonymous poster hash: a67a9...f17

[Hjertefru]

Å nei! Denne mannen er farlig. Han har et sykt forhold til både sex og grenser. Han og kroppen din er et team!? Grøss...

Her er det bare å komme seg bort, for enhver pris. Hvis ikke risikerer du å bli alvorlig skadet psykisk som fysisk. Du må be om hjelp, fra nettverket ditt i første omgang. Fortell fex foreldrene dine om hvordan du har det. Mulig du også må koble inn krisesenter og politiet. Du burde ha skifta lås for lenge siden.

Vil tro at du trenger noen terapitimer også, i ettertid for å bearbeide dette.

Men først, få ristet ham av deg!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Det føles litt voldsomt med krisesenter, og uansett finner han meg jo på jobben. Dessuten har han ikke slått meg mye, her om dagen var første gang jeg har fått noe merke i ansiktet. Jeg kjenner jo hvordan jeg unnskylder han, men det er ikke akkurat det at jeg mener det er greit, men krisesenter er nok ikke helt rett adresse. Jeg ser bare for meg kvinner som har fått juling der, og det har ikke jeg.

 

Jeg innser at jeg må gjøre det slutt med han. Han er ikke bra for meg, og de siste månedene har det blitt verre og verre, og særlig etter det gikk opp for meg at det ikke var greit og jeg begynte å si fra. Jeg må ha latt han gå over grensene mine lenge tror jeg siden han allerede har slik makt over meg. Jeg protesterer ikke helhjertet på en måte. Jeg sier at jeg ikke vil, men orker ikke slåss med han i 20 minutter, det blir bare verre når jeg gjør motstand og. Jeg kunne ha skjelt han ut etter episodene men jeg gjør det ikke, jeg kunne ha bedt han dra hjem men jeg gjør det ikke.. delvis fordi jeg tror han bare ville ledd av meg, men også fordi jeg er redd når han ikke er her. Jeg blir rolig av å se han for da har jeg kontroll. Det er nesten en lettelse når han tar meg og for da vet jeg ihvertfall hva som skjer. Og det er en stund til neste gang. Så.. hvis dere hadde sett oss så hadde dere kanskje trodd som han, at jeg egentlig liker det. Jeg har tabbet meg skikkelig ut og har surret meg inn i dette på egenhånd.. Han har filmet oss noen ganger og ingen som ser de filmene vil tro på meg. Han spør meg også om jeg liker det når han holder på og slår meg hvis jeg ikke svarer. Han kaller det lek.

 

Poenget er at jeg nesten skjønner pm han tror jeg liker det, men han hører jo heller ikke på meg.. i går tok han meg i rumpa så jeg begynte å blø.. Jeg orker ikke mer!!

 

Jeg har ikke noe særlig nettverk dessverre. Jeg har en kollega som er stor og sterk som jeg kanskje kunne spurt om å hjelpe meg litt, men han kan jo ikke flytte inn her, så på ett eller annet tidspunkt finner han meg jo alene. Han sier at vi hører sammen og skal være sammen livet ut, og det høres mer ut som en trussel enn et kjærlig løfte.

 

Anonymous poster hash: 28d49...2c4

[*Miss Marple*]

Tusen takk for svar. Det føles litt voldsomt med krisesenter, og uansett finner han meg jo på jobben. Dessuten har han ikke slått meg mye, her om dagen var første gang jeg har fått noe merke i ansiktet. Jeg kjenner jo hvordan jeg unnskylder han, men det er ikke akkurat det at jeg mener det er greit, men krisesenter er nok ikke helt rett adresse. Jeg ser bare for meg kvinner som har fått juling der, og det har ikke jeg.

 

Jeg innser at jeg må gjøre det slutt med han. Han er ikke bra for meg, og de siste månedene har det blitt verre og verre, og særlig etter det gikk opp for meg at det ikke var greit og jeg begynte å si fra. Jeg må ha latt han gå over grensene mine lenge tror jeg siden han allerede har slik makt over meg. Jeg protesterer ikke helhjertet på en måte. Jeg sier at jeg ikke vil, men orker ikke slåss med han i 20 minutter, det blir bare verre når jeg gjør motstand og. Jeg kunne ha skjelt han ut etter episodene men jeg gjør det ikke, jeg kunne ha bedt han dra hjem men jeg gjør det ikke.. delvis fordi jeg tror han bare ville ledd av meg, men også fordi jeg er redd når han ikke er her. Jeg blir rolig av å se han for da har jeg kontroll. Det er nesten en lettelse når han tar meg og for da vet jeg ihvertfall hva som skjer. Og det er en stund til neste gang. Så.. hvis dere hadde sett oss så hadde dere kanskje trodd som han, at jeg egentlig liker det. Jeg har tabbet meg skikkelig ut og har surret meg inn i dette på egenhånd.. Han har filmet oss noen ganger og ingen som ser de filmene vil tro på meg. Han spør meg også om jeg liker det når han holder på og slår meg hvis jeg ikke svarer. Han kaller det lek.

 

Poenget er at jeg nesten skjønner pm han tror jeg liker det, men han hører jo heller ikke på meg.. i går tok han meg i rumpa så jeg begynte å blø.. Jeg orker ikke mer!!

 

Jeg har ikke noe særlig nettverk dessverre. Jeg har en kollega som er stor og sterk som jeg kanskje kunne spurt om å hjelpe meg litt, men han kan jo ikke flytte inn her, så på ett eller annet tidspunkt finner han meg jo alene. Han sier at vi hører sammen og skal være sammen livet ut, og det høres mer ut som en trussel enn et kjærlig løfte.

 

Anonymous poster hash: 28d49...2c4

Jeg skjønner at du føler at krisesenter er litt voldsomt, men det er absolutt ikke bare for fysisk vold de er der.

 

Du blir jo utsatt for både fysisk (voldtekt og slag) og psykisk vold så du hadde møtt vidåpne dører om du tar kontakt.

 

Men uansett er det godt å høre at du har bestemt deg for å gå. Du fortjener så uendelig mye bedre enn denne tufsen her og jeg heier på deg!!

[Anonym bruker]

Ikke mye greit :/

Det du forteller her, minner meg voldsomt mye om mi venninne som hadde en kjærest som mishandlet henne. Nektet hun, så ble hun veldig straffa for det og han forgreip seg på henne, slo henne og voldtok henne. Og dette pågikk i nesten 1 år før hun endelig kom seg ut av det.
- Og han går fri den dag i dag, og dette er ikke greit!

Dette er flere år siden, men hun sliter utrolig mye med det ennå. Hun har ikke klart å holde på nye forhold med aller tiders fyrer.
Hun slet veldig mye psykisk før overgrepene skjedde, og hun har selv sagt at hun aldri på jord trodde hun kunne ende dypere nede enn det hun er nå.


Du burde virkelig for all del komme deg unna han. Har du fortalt noen venner om hvordan han er? Har du noen steder du kan rømme til?

Anonymous poster hash: 8d04f...b0a