Anonym bruker Skrevet 23. mars 2016 #1 Skrevet 23. mars 2016 Jeg har hyperemesis på 11 uken... Er 18 uker på vei og vet ikke når dette vil ende. Jeg er så utslitt, så lei, så trist og nesten sint på en gang. Det går aldri over. Kvalmen er konstant og overveldende. Familien min gjør alt uten meg. Jeg ligger hele tiden. Nå er mann og 3 åring på hytten og opplever ting sammen. Jeg ligger inne selv om solen skinner ute. Jeg har en ubeskrivelig ekkel smak i munnen som aldri vil forsvinne. Jeg prøver å drikke uten at det skal komme opp, men det er ikke lett. Jeg er sår i halsen av all oppkast. Jeg vil krype ut av mitt eget skinn. Medisiner virker ikke... Jeg trenger en pause. Jeg vil glede meg over gaviditeten.. Tenk at noen går igjennom et svangerskap helt friske. Det er dem vel unt , for dette unner jeg ingen. Beklager sytete innlegg. Trenger bare noen gode ord fra ei som er alene med spybøtta hele påsken. 😢 Anonymous poster hash: 7b5e0...ddf
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2016 #2 Skrevet 23. mars 2016 Jeg har hyperemesis på 11 uken... Er 18 uker på vei og vet ikke når dette vil ende. Jeg er så utslitt, så lei, så trist og nesten sint på en gang. Det går aldri over. Kvalmen er konstant og overveldende. Familien min gjør alt uten meg. Jeg ligger hele tiden. Nå er mann og 3 åring på hytten og opplever ting sammen. Jeg ligger inne selv om solen skinner ute. Jeg har en ubeskrivelig ekkel smak i munnen som aldri vil forsvinne. Jeg prøver å drikke uten at det skal komme opp, men det er ikke lett. Jeg er sår i halsen av all oppkast. Jeg vil krype ut av mitt eget skinn. Medisiner virker ikke... Jeg trenger en pause. Jeg vil glede meg over gaviditeten.. Tenk at noen går igjennom et svangerskap helt friske. Det er dem vel unt , for dette unner jeg ingen. Beklager sytete innlegg. Trenger bare noen gode ord fra ei som er alene med spybøtta hele påsken. 😢 Anonymous poster hash: 7b5e0...ddf Det er lov å sutre da! Var veldig kvalm når frem til ca uke 15, men ikke så alvorlig som hyperemesis. Kastet bare opp et par ganger om dagen;) Kvalmen er grusom, hindrer deg i alt, er der hele tiden og gjør deg i tillegg utslitt. Jeg håper du blir bedre, eller at tiden går så fort som mulig. Det varer i alle fall ikke evig, du får prøve å trøste deg med det. Og babyen gjør det verdt det til slutt, selv om det ikke er lett å tenke seg alltid nå. Mange klemmer til deg! Anonymous poster hash: fbb47...457
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2016 #3 Skrevet 23. mars 2016 Jeg har gått gjennom det to ganger og har full sympati med deg! Du er i din fulle rett til å sutre og klage alt du vil. Har du fått prøve largactil? Det var det eneste som virket på meg frem til uke 20 eller noe. Man blir helt utslått og det koster flesk (må spesialbestilles), men det er verdt det. Prøv å sove så mye som mulig og ikke stress med noe. Husarbeid kan mannen ta når han kommer hjem igjen. Det blir som regel litt bedre etter en stund, selv om det for meg ikke gikk helt over før etter fødselen. God klem til deg Anonymous poster hash: cd581...40d
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2016 #4 Skrevet 23. mars 2016 Takk for svar.. Dette er det værste jeg har opplevd. Er så uvel så uvel. Nyt påsken dere som kan 🐥❤️ Anonymous poster hash: 7b5e0...ddf
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2016 #5 Skrevet 23. mars 2016 Uff, må være helt forferdelig grusomt!😿 Selv kastet jeg opp 5-6 ganger (til tider opp mot 10 ganger også) per dag i min første graviditet. Begynte å blø i halsen og våknet om natten av at jeg nærmest gulpet opp blod fordi halsen var så sår. Du har min FULLE sympati. For meg var det kun søvn som hjalp. Det stoppet gradvis mot uke 20, håper inderlig det snart gir seg for deg også. Man blir så utrolig utmattet og hjelpeløs. Nyt påsken så godt du bare kan, og som andre har skrevet her la mannen ta husarbeidet når han kommer hjem, ikke anstreng deg hvis du kjenner at du ikke orker det. Husarbeidet går ingen steder. Anonymous poster hash: 162ea...092
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2016 #6 Skrevet 23. mars 2016 Uff, sender deg masse gode tanker! Jeg var så kvalm at jeg vurderte både abort og å ta livet mitt en stund. Ga seg heldigvis i uke 17, men det var helt grusomt og forferdelig. Bare lå å gråt og spydde om hverandre for det meste. Hold ut! Det føles uoverkommelig, men det går over og premien er så utrolig fantastisk. Sov så mye du kan og ta imot all hjelp mulig. Har du prøvd akupunktur? Anonymous poster hash: 4d871...872
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2016 #7 Skrevet 23. mars 2016 er ikke noe og sutre over, er man gravid, kan man få det, ingen symati her Anonymous poster hash: 4895c...868
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå