Gruer meg til å presse ut barnet..

[Anonym bruker]

Har født før og taklet riene greit selv om det var vondt! Ble hastesnitt og fikk ikke presset ut barnet. Jeg kjenner det er det jeg gruer meg til denne gangen. Er det helt forferdelig når fødselen er i dette stadiet? Hvor lenge står hodet i vaginalåpningen? Jeg føler liksom at jeg ikke får det til...

 

Anonymous poster hash: 8936b...c33

[Anonym bruker]

Føltes som jeg revnet hele veien nedover. Hodet i åpningen var ikke spesielt vondt.

 

(Revnet ikke altså, sydde ingen sting. Var bare en følelse)

 

Anonymous poster hash: 869b1...669

[Anonym bruker]

Hei,

 

Nei, så lenge du øver på "pesepust" og ikke trykker ut barnet for fort (for det kan være fristende når hodet står i åpningen og du vil bare bli ferdig med det), så går det nok bra Jeg synes pressriene var de beste, for da har man kontroll selv (født tre barn) ved å presse. Blir en annen type smerte (for min del en bedre smerte, for man konsentrerer seg om å presse).

Lykke til!

Anonymous poster hash: 8fc4d...304

[Anonym bruker]

Har født før og taklet riene greit selv om det var vondt! Ble hastesnitt og fikk ikke presset ut barnet. Jeg kjenner det er det jeg gruer meg til denne gangen. Er det helt forferdelig når fødselen er i dette stadiet? Hvor lenge står hodet i vaginalåpningen? Jeg føler liksom at jeg ikke får det til...

 

Anonymous poster hash: 8936b...c33

Hvis bekkenet ditt er stort nok, så fikser stort sett kroppen dette selv. Naturkreftene overtar og så lenge du ikke motarbeider dem, så går det som regel bra. Du er jo under kyndig overvåkning hele tiden. Selvfølgelig skjer det at ting ikke går som normalt, det vet du jo fra før, men spill på lag med kroppen din, de fleste fødsler går fint. Vondt, ja, men det er en svært positiv smerte. Kvinner har født barn i tusenvis av år. Kroppen er bygd for det.

 

Anonymous poster hash: 7368e...3ec

[Anonym bruker]

Mange opplever den fasen som den beste, altså at man får presse og gjøre noe. For min del var det også en følelse av at kroppen tok over og viste hva den skulle gjøre. Ikke så ikke i det hele tatt!

Men akkurat da babyen sto med hodet i åpningen, å fy faen jeg trodde hele greia skulle revne og hele underlivet brant, det svei som om noen hadde tent fyr på meg. Men det varte ikke så lenge da, og ble avløst av følelsen av at baby bare sklidde ut helt uproblematisk. Ikke revnet jeg en millimeter en gang.

 

Anonymous poster hash: c1752...85d

[Anonym bruker]

Med god grunn. Men når du er der, er det et barneskirenn. faktisk. Vondere før du kommer til å presse. Og du klarer det, alle kvinnekropper vet hvordan. Og jordmor hjelper deg. Dette klarer du fint :-)

Anonymous poster hash: d8588...f76

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg har vært igjennom mange mange timer med rier, men fikk ikke nok åpning. Jeg klarer vel resten også da.. Ser bare for meg at det må være så vondt når barnet er i fødselskanalen og skal ut..

 

Anonymous poster hash: 8936b...c33

[Anonym bruker]

Jeg syntes det var en stor lettelse å få presse, begge gangene. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 84ee3...0f1

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg også veldig til å presse ut barnet, men det gikk veldig fint. Tror jeg presset i nesten tre kvarter, men det føltes som ti minutter. Smertene ble også glemt veldig fort. Det går nok helt fint.

 

Anonymous poster hash: 0d7bb...2e1

[Anonym bruker]

Tenk på det som en jobb du må gjøre, den dagen. Slitsomt, men utrolig bra følelse når den er unnagjort!

 

Anonymous poster hash: 924f5...e5b

[Chupa chups]

Jeg syns pressingen er jææævlig slitsom, og ikke godt som mange beskriver. Men det er fordi jeg hater å måtte 'prestere' foran andre folk, og å ligge sånn og være så borte vekk av smerte og i tillegg måtte gjøre noe såpass fysisk, freaker meg helt ut.

 

Det som hjalp meg andre gangen, var å være bevisst på at jeg måtte ikke presse såå jævlig hardt som alle maser om. Kroppen presset faktisk helt av seg selv, og da kommer babyen faktisk ut i kroppen sitt tempo og underlivet får tøyd seg.

Jeg ble såpass tilstede andre gangen jwg fødte, at jeg husker nøyaktig hvor mye det sved i ti sekunder akkurat når hodet stod i åpningen. Jeg rygget så mye oppover i senga av smerten da, at de måtre dra meg ned igjen! Så satt jeg meg opp for å se på rett etter hodet hadde kommet ut. Nysgjerrig på sånt. Og når jordmor begynte å bryte på babyen (fordi hun var stjernekikker) så ble jeg så sint fordi jeg kjente at hun skled ut uansett, at jeg tok tak i babyen selv og dro henne ut.

Fantastisk opplevelse. Og akkurat det med å få ut hodet er overskygget av at resten ble så bra 😊

[Anonym bruker]

Synes ikke det var noe forskjell fra riene, det var bare som om riene ble sterkere og sterkere, og så kom ungen ut. Fra jeg fikk 10cm, tok det vel 1-2 min med pressrier til ungen kom ut, så stod ikke lenge i åpningen.

Anonymous poster hash: ff975...db6

[Anonym bruker]

Jeg synes det var det minst vonde med fødselen

Akkurat ide hodet står midt i åpningen var det en sviende/brennende følelse som var ganske ubehagelig, men det varte bare i 30 sekunder, til neste ri, så var barnet ute  

 

Pressingen var ubehagelig i den grad at jeg følte presset mot endetarmen, men ellers var det bare fint å få "jobbe". 

Har født tre barn, og den ene riepausen hvor barnets hodet har stått midt i skjedeåpningen har vært ganske lik. 

 

Lykke til, dette kommer til å gå fint, du har allerede vært gjennom et KS OG fødselsfasen før selve pressingen, dette klarer du fint

Anonymous poster hash: 0ad5f...a8e

[Anonym bruker]

Forresten så kjenner man ikke smerte på den måten når barnet er i fødselskanalen/skjeden, den er utrolig tøyelig. Men det kan være vondt og ubehagelig når barnet står i åpningen, men det varer så veldig kort.

 

Ellers støtter jeg svaret med at kroppen klarer dette fint selv, og at det er bedre å jobbe med riene, enn å presse masse når det ikke føles naturlig. 

Anonymous poster hash: 0ad5f...a8e

[Anonym bruker]

Det syns jeg ikke er noe vondt. Riene derimot... 😱

Hos meg tar bare kroppen over og presser. Går veldig fort og ikke smertefullt i det hele tatt, bare litt rart... 🙃

 

Anonymous poster hash: f1496...6ff

[Anonym bruker]

Pressingen var mer slitsomt enn vondt. Når hodet stod i åpningen gjorde det veldig vondt, en sviende smerte. Men føltes ikke som om jeg skulle revne i to eller dø, som jeg var forberedt på. Har opplevde verre smerter, og akkurat når hodet var der gikk jo fort over. Jordmor brukte en varm klut hele tiden der også, det var utrolig lindrende.

 

Anonymous poster hash: e4de8...d21

[Anonym bruker]

Pressingen var mer slitsomt enn vondt. Når hodet stod i åpningen gjorde det veldig vondt, en sviende smerte. Men føltes ikke som om jeg skulle revne i to eller dø, som jeg var forberedt på. Har opplevde verre smerter, og akkurat når hodet var der gikk jo fort over. Jordmor brukte en varm klut hele tiden der også, det var utrolig lindrende.

 

Anonymous poster hash: e4de8...d21

Knipeøvelser i forkant er nok bra for å takle å "holde igjen". Jeg gjorde det i en viss grad, ikke noe ekstremt. Kan jo ikke sikkert at det hjalp, men jordmor sa "nå må du ikke presse", så jeg gjorde ikke det;) "Ok, du kan godt presse litt. De fleste klarer ikke å holde helt igjen". Hehe. Babyen var stjernekikker, men fikk ingen rifter. Men hver fødsel er forskjellig!

 

Anonymous poster hash: e4de8...d21

[Anonym bruker]

Etter 3 fødsler med totalt forskjellig forløp og styrke/varighet på riene, er det en ting som har vært likt alle gangene.

 

Når hodet står i åpningen og jeg skulle presse ut barnet... Ja, det er jo vondt, det brenner mer enn det er vondt syns jeg egentlig. Men når den brennende følelsen kommer, da vet jeg at NÅ, nå er jeg straks ferdig! Og det har fått meg til å fullføre med glans ihvertfall.

Resten av fødselen, eller smertehelvete som jeg kaller det,har man jo overhodet ikke kontroll over. Men når hodet står der og det brenner som verst, da er det bare få sekunder igjen!

 

 

 

Anonymous poster hash: db7fe...580

[Anonym bruker]

Veldig passende uttrykk på engelsk når hodet står i åpningen, de kaller det "ring of fire". Nettopp slik jeg ville beskrive det.

Anonymous poster hash: d3811...317

[Anonym bruker]

...og det fine med den "brenningen" er at rett etterpå så kommer den mest salige følelsen i verden: Babyen sklir ut og alt press letter og det hele er over!

Anonymous poster hash: 2abb5...42a

[Anonym bruker]

Jeg har vært nær hasteks begge fødsler, presset i over 2 timer begge gangene... Med siste kjente jeg hodet mellom halebeinet og (fittebeinet) i 35 pinefulle minutter. Men de har kommet ut av seg selv til slutt. Begge har veid ca 3300g og vært 35 rundt hodet, hadde de vært noe større hadde det ikke gått. Jeg gruer meg til neste gang og har lyst til å be om avtalt KS. Med siste sank hjertelyden ned til 65 i over 12 minutter og da er det jo far for CP...

 

Med fleste lå det to sykepleiere oppå magen min, to barnepleiere holdt hver sin fot, 1 barnelege og 2 jordmødre prøvde å hjelpe barnet å vei seg/lirke ekstra plass og det var helt forferdelig hvor stressa alle i rommet ble fordi hodet sto fast over ørene ca. Og da var det bare en vei ut...

 

Anonymous poster hash: d9a4e...dab

[Anonym bruker]

Jeg har vært nær hasteks begge fødsler, presset i over 2 timer begge gangene... Med siste kjente jeg hodet mellom halebeinet og (fittebeinet) i 35 pinefulle minutter. Men de har kommet ut av seg selv til slutt. Begge har veid ca 3300g og vært 35 rundt hodet, hadde de vært noe større hadde det ikke gått. Jeg gruer meg til neste gang og har lyst til å be om avtalt KS. Med siste sank hjertelyden ned til 65 i over 12 minutter og da er det jo far for CP...

 

Med fleste lå det to sykepleiere oppå magen min, to barnepleiere holdt hver sin fot, 1 barnelege og 2 jordmødre prøvde å hjelpe barnet å vei seg/lirke ekstra plass og det var helt forferdelig hvor stressa alle i rommet ble fordi hodet sto fast over ørene ca. Og da var det bare en vei ut...

 

Anonymous poster hash: d9a4e...dab

3300 og 35 rundt hodet?? Det er jo i bestefall en gjennomsnittelig fødselsvekt og liten hodeomkrets dessuten. Hvis det ikke hadde gått med større barn... det er jo ikke usannsynlig at neste blir litt større?

 

 

Anonymous poster hash: d2126...6b0

[Anonym bruker]

Pressingen er det beste! Kroppen tar helt over og presser av seg selv, det føles veldig befriende. Jeg "glemmer" smertene under pressingen, sikkert for at kroppen er opptatt med noe annet. Jeg har født to barn, en gjennomsnittlig stor stjernekikker og en godt over snittet stor "supermann" med hånda frem. Ikke noe å bekymre seg over

Anonymous poster hash: 12948...d81

[skinnfilla]

Med første jenta , kjente jeg ingenting, kun litt press.

Med andre jenta svei det noe ille.

Med tredje... Hun kronet ca 10 min og det var sinnsykt vondt! Brukte masken til lystgassen( kun oksygen ) for å gå til å puste skikkelig , så gikk det greit det også.

Og jeg hadde gjort det igjen, men vi har nok barn nå😉

[Anonym bruker]

Pressedelen har definitivt vært den beste i alle mine tre fødsler! Åpningsriene har vært et smertehelvete jeg aldri har klart å takle, men smertene forandret seg totalt når jeg fikk presse. Veldig vondt akkurat når hodet står i åpningen, ja, men smertene ble utrolig mye mer håndterbare generelt!

 

Anonymous poster hash: 2dea9...8e2