Alene for resten av livet?

[Anonym bruker]

Etter samlivsbrudd for fire og et halvt år siden (jeg som gikk) har jeg hatt fullt fokus på de tre barna og alt det praktiske. Pluss jobb selvfølgelig. Etter å ha vært i det samme forholdet siden jeg var 18 år ønsket jeg meg ingen ny mann, og tenkte at det kommer nok når tiden og jeg er klar for det.... Nå har det altså gått snart 5 år. Har fullt opp med to småskolebarn og en tenåring som jeg er alene med 90% av tida, pluss jobb og hus. Ok økonomi, men ikke rom for store sprell i hverdagen. Barnas far samarbeider jeg sånn passe greit med, men han er dessverre ikke så interessert i å følge opp barna sine.. Bortsett fra det må jeg si at livet har gått seg greit til og at jeg/vi trives og har det godt. Faktisk er jeg usikker på om jeg ønsker en ny mann inn i livet mitt. Siden det er såpass lenge siden bruddet er det stadig noen som kommenterer det eller prøver å spleise meg med både den ene og den andre.. Prøver å ikke bry meg, men føler innimellom at jeg er sær som ikke lengter etter et nytt forhold? Synes det er deilig å legge opp tida etter det barna og jeg ønsker og skal i hverdagen, og den lille alenetida jeg har nyter jeg enten helt alene eller sammen med venninner. Føler ikke for å ha enda en person å ta hensyn til.... Hva sier dere? Er jeg sær? Føler nesten at jeg blir mindre og mindre klar for et nytt forhold jo lenger tid som går.. Er forresten 41..

 

Anonymous poster hash: 28ba6...cdd

[Anonym bruker]

Gjør akkurat som du vil!

En ting som kanskje er lurt er å pleie venneforhold - en dag er ungene ute av rede og da kan det bli ensomt om du ikke har venner rundt deg. 
 

Anonymous poster hash: 772f2...8fa

[Anonym bruker]

Synes ikke det er sært i det hele tatt. Kunne skrevet nesten det samme innlegget selv.

Anonymous poster hash: 02294...6bc

[Anonym bruker]

Hadde jeg blitt alene i dag, så hadde ikke jakten på ny mann stått på prioriteringslista, gitt. Kjenner at jeg gjerne kunne vært alene, selv om jeg har en fantastisk mann.

 

Anonymous poster hash: 641e3...012

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene i snart 8 år. Men har nå hatt en kjæreste i 6 mnd, men vi tar det veldig rolig, og møtes ikke så ofte. Da han og har barn. Vi har begge barna våre rundt 90%. Så her ser vi for oss å vente flere år før vi flytter sammen.

 

Jeg synes nå det er fantastisk og ha kjæreste, og jeg gleder meg til vi kan møtes litt oftere. Men jeg er overhodet ikke klar for å bo med han. Men tenker at den dagen barna er ute av rede, så ønsker jeg virkelig en mann å dele hverdagen med. Da barna var mindre, og det var mer hektisk, så brydde ikke jeg meg så mye om å få kjæreste. Men jo eldre barna har blitt, jo mer kom savnet.

Anonymous poster hash: 6a8de...95f

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik, er 37 og har vært alene i 5 år. Jeg trives utrolig godt som singel, og dersom jeg noen gang får meg kjæreste vil jeg foretrekke at vi blir boende hver for oss. Sikkert sært, men det funker for meg

Anonymous poster hash: 5430c...c66

[Anonym bruker]

Så godt å høres at jeg ikke er alene med slike tanker og følelser. Har også tenkt at venner er veldig viktig, og jeg har heldigvis noen svært gode venninner som jeg har holdt kontakten med i mange år! Det blir nok stille den dagen alle barna er ute av redet og ikke trenger meg på samme måte som nå. Kanskje kommer behovet for en armkrok når det går noen år, men nå savner jeg faktisk ikke sex engang... Føler mest på det at "alle" forventer at en mann burde være det jeg ønsker meg mest her i livet... HI

 

Anonymous poster hash: 28ba6...cdd

[Anonym bruker]

Hadde jeg blitt alene i dag, så hadde ikke jakten på ny mann stått på prioriteringslista, gitt. Kjenner at jeg gjerne kunne vært alene, selv om jeg har en fantastisk mann.

 

Anonymous poster hash: 641e3...012

Samme her!

 

Anonymous poster hash: 6d7b5...11f

[Anonym bruker]

Tror det er blitt mer vanlig, og også sosialt akseptert, av flere velger å være singel.

 

Kjenner flere stykker selv, bl.a tanta mi på 49 år. Hun har hatt en "venn" i 6 år nå, men de er særboere av eget ønske, de møtes når de har lyst på litt kos men ingen av dem er interessert i å flytte sammen.

Anonymous poster hash: 13139...439

[Anonym bruker]

Samme her!

 

Anonymous poster hash: 6d7b5...11f

Jeg tenker det samme! Hadde uansett villet bo hver for oss i et evt forhold.

 

Anonymous poster hash: a3190...874