2-åringen skal operere mandler

[Anonym bruker]

Og kanskje polypper pga pustestopp på natten. Jeg gruer meg sånn på hennes vegne, det å se henne få narkose. Jeg tar så lett til tårene når det gjelder barna mine.

 

Gjør det noe om jeg skulle ta til tårene når hun skal i narkose? Pappaen skal også bli med, men hun er så mammadalt så hun er i en periode nå hvor han ikke får hjelpe henne med noe som helst.

 

Noen beroligende ord? 😬

 

Anonymous poster hash: d252b...037

[Magehus]

Jenta har fått narkose to ganger (3 år og 4 år), gutten en gang (3 år). Jeg gråt to av tre ganger. Helt vanlig, fikk jeg beskjed om i alle fall 🙈🙉

Friske og raske barn ❤

[Anonym bruker]

Gutten min opererte vekk polyppene når han var nesten 14 mnd. Jeg gråt når han hadde fått narkosen og når jeg kom på oppvåkningen 😳

 

Anonymous poster hash: 90bd0...4b0

[Anonym bruker]

Prøv å unngå å gråte før hun sovner, så hun ikke blir redd. Jeg har alltid begynt å gråte når mine har sovnet, da har jeg vært sterk og gjort jobben min. Det kommer til å gå bra! Er alltid ekkelt med narkose/operasjon på små, men det går bra. Vår viktigste jobb som foreldre da er å være tilstede, berolige og ikke skremme fordi vi selv er engstelige. Dette klarer du! Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 77d9e...6b5

[Anonym bruker]

Ditt barns opplevelse av det er veldig avhengig av din oppførsel og reaksjon. Så dersom du er redd og nervøs, blir det skummelt for barnet. Så du må ikke ta til tårene!

 

3 åringen min tok nylig narkose for å fjerne polypper. For å forbrede han fant vi en helsefilm om ei jente som skulle operere som vi så sammen (mange ganger). Kanskje det hjelper deg også å bli tryggere på det som skal skje?

 

Anonymous poster hash: 8113e...568

[Anonym bruker]

Her lot jeg far bli med inn, jeg ble anbefalt det av legen, jenta her er mammadalt til 1000 hun også, og legen mente det ville gjøre vondt verre for henne å se mamma gråte også.. Samboeren gjorde en utmerket jobb med å holde henne i ro, lot henne kose i armkroken hans og han tullet med henne, så fokuset hennes ikke var på maska.. Jeg er sikker på at vi gjorde det beste for vårt barn, ved å la far bli med inn mens jeg ventet utenfor.

 

 

Anonymous poster hash: 7283d...071

[Gjest Sekretøsa]

Sønnen min opererte mandler, polypper og dren når han var halvannet. Han fikk premedikasjon i nesa en god stund før og da sovnet han i armene mine. Jeg bar han inn på operasjonsstua, holdt han i armene mine mens de la inn veneflon i begge henda. Han reagerte knapt. La han på bordet når han hadde fått narkose. Alt gikk veldig stille og rolig for seg altså Når han våknet ble vi hentet inn på overvåkingen, han gråt litt, men roet seg og sovnet når jeg strøk han over kinnet. Så fikk han komme på fanget mitt og våkne skikkelig der :-) Ingen dramatikk for noen av oss, heldigvis :-)

 

Lykke til!

[Lobita]

Rolig innsovning gir ofte rolig oppvåkning. De våkner i samme sinnsstemning som de sovnet i, sånn fikk jeg det forklart da min gutt skulle ha narkose. Vært det tre ganger og gått strålende bra, er jeg som har vært med alle gangene. Tar meg sammen skikkelig når han skal sovne og det smitter over på pjokken. Etter han har sovnet derimot kan jeg finne på å gråte hvis noen prøver å berolige meg :-)

[Anonym bruker]

Hvis du er veldig emosjonell nå hun skal få narkose ser de helst at far følger. Du må ikke gråte før hun sovner.

De gangene min har fått narkose (to ganger) har hun sittet på fanget mitt med ryggen mot meg. De som gir narkose er veldig flinke til å bånde med barna og det opplevdes ikke som dramatisk for oss. Både hun og jeg var helt rolige. De advarte meg mot at hun sovner veldig tungt og at noen foreldre ble redde pga det. For vår del var det bare som å bære et sovende barn inn i senga.

Du må bare manne deg opp slik at din engstelse ikke smitter over på barnet.

Og ta det helt med ro, hun er i trygge hender.

Vet likevel hvordan du føler det. Du skal gi fra deg det kjæreste du har til noen andre.

For deg oppleves det som skummelt, brutalt og hjerteskjærende. For sykehuset er dette rutine og ikke noe å være redd for.

❤️

 

Anonymous poster hash: a3a40...4df

[februarprins2013]

her abefaller de ikke og fjerne de får 4 år, fordi det er mer vanskelig med yngre,min skal fjerne mandler neste år når han er 4

[Anonym bruker]

Så godt å høre det er flere som tar til tårene. Jeg må kanskje bare la pappaen ta seg av det da han alltid er rolig på utsiden samme hva som skjer på innsiden :-)

 

Anonymous poster hash: d252b...037

[Anonym bruker]

Nei det er vel ikke anbefalt før de er over 3 år, men med pustestopp om natten og så mye krefter hun bruker på å puste ordentlig fikk vi time ganske kjapt. Hun er sliten og du ser det på hele henne.

 

Velger å ikke lese den linken som ble lagt ut her siden flere reagerer. Hun skal forhåpentlig bare fjerne deler av mandlene også siden hun er liten, og det er ikke halsbetennelser osv hun sliter med, men pusten rett og slett.

 

Takk for alle svar

 

Anonymous poster hash: d252b...037

[Anonym bruker]

Nei det er godt ment for om mor leser dette så vil hun være sterkere rustet mot komplikasjoner etter operasjon og stå på kravene mot innleggelse/overvåkning om det Gud forby blir slik💙

 

Har selv hatt barnet mitt i operasjon. 3 uker, 4 mnd, 12 mnd i narkose og operasjoner som har vart over 4 timer. Forstår selvfølgelig at man som mor/foreldre gruer seg til narkosen, men hvis det er narkosen man gruer seg til då kan det ikke være en veldig alvorlig operasjon.

 

Det er IKKE narkosen som er farlig

 

Jeg grudde meg mest til at operasjonen skulle virke og at vi kom til å miste barnet vårt for å ikke tenke på hvor annerledes h*n ville se ut etterpå, om hjertet taklet påkjenningen og alle tilleggsproblemene som oppfølging i etterkant med 6 uker på sykehuset for å så komme hjem

 

Mandler er en rutine operasjon -lykke til.

 

Vi ble anbefalt å gå en tur under operasjonen siden de tok så lang tid (og det gjorde vi) isteden for å sitte å vente -de kom til å ringe når spedbarnet var på vei til oppvåkning

 

Lykke til 💕

 

Anonymous poster hash: 06985...dde

[Modesty Blaise.]

Tråden er moderert grunnet krenkende innhold

 

Modesty Blaise, bruker mod.

[Mammatassar]

Går så fint så. Jeg fulgte vår fireåring da hun skulle til pers m mandlene. Har ikke noe problem m slike situasjoner. Gikk til og m greit for lille å se på at de stakk venflonen inn. Tenk p hvordan du skulle ønske at din mor hadde reagert i samme situasjon, hvis det var du som var liten. Eller gjør som andre sier over her hvis du ikke er trygg på egen reaksjon: la far følge.

[Anonym bruker]

Hatt barnet vårt i narkose 2 ganger . Fikk beskjed om å ikke gråte begge gangene , siden barnet da blir urolig . Første gangen var han ganske trøtt og utslitt av smerter ( hadde brekt hele overarmen i ett fall på skolen ) , så han var eller mindre allerede søvnig . De klappet meg på skuldrene når han sov og fulgte meg ut , da kan jeg love deg jeg gråt :/ 2 gangen ( mindre enn ett døgn etter første operasjon ,

De hadde gjort en ganske stor feil så hele operasjonen måtte gjøres på nytt) var guttungen mye mer redd og sinna fordi han ville ikke igjen , husket blant annet at maska lukta vondt osv. Igjen da begynte jeg å hylgråte akkurat når han sovnet . Beste er å holde på tårene så barna ikke ser det. 2 gangen våknet han også sint ( som en annen over her skriver , de våkner sånn som de er når de legges i narkose )

 

Anonymous poster hash: 83f64...448