Huff, kan vi finne tilbake til hverandre?

[Anonym bruker]

Vi har vært gjennom mye siste året, mannen og jeg. Sykdom, oppsigelse på jobb for han, jeg lever med oppsigelse "spøkelse" over meg hele tiden.

Vi har kjøpt hus som ble dyrere enn budsjettert.

 

Vi har vært sammen i 18 år, og har alltid hatt det så bra sammen, men nå kjennes det ut som om alt sammen bare er....borte.

Han er hjemme på dagtid, og jeg føler han ikke gjør noe som helst.Eller han gjør jo noe, men det går så sent.

Jeg blir så lei av han, han snakker bare om det samme hele tiden, dette med jobb etc, han er så negativ og lei av å gå hjemme. Han lager et himla styr av fille ting, ting det ikke er verd å bruke en kalori på, som f.eks at ene barnet vårt ville gå på vintersko istedefor joggesko.

Han er så opp og ned i forhold til barna, ene dagen er han help på deres lag og styrer og fikser, mens neste dag får de kjeft hele tiden.

Jeg prøver så godt jeg kan å skjerpe meg, men jeg blir så inderlig lei av han.....og det skjærer meg i hjertet.

 

Vi har vært et team de siste 18 årene, men nå er det bare krangling og tull hele tiden, jeg er så lei at jeg klarer ikke beherske meg.

Han har alltid vært min klippe og jeg har vært så stolt av mannen min....nå føler jeg rett og slett avsky innimellom.

Dette er første gang jeg faktisk skriver ned hva jeg føler, og det er så vondt..Da jeg ser på han, så får jeg så inderlig vondt for det er jo ikke hans skyld at han ikke har jobb ( han står på som bare det, men markede er tøft nå), og attpåtil har han ei gal kjerring som er sur og avvisende. Han fortjener det ikke....vet ikke hvor jeg vil med dette, men måtte bare få det ut.

 

 

Anonymous poster hash: b8649...259

[Anonym bruker]

Sånne perioder er kjempe vannsklig. Men som du sier dere har vært et team i 18 år!! Det er ikke noe man bare glemmer og kaster bort.

Jobb sammen og komm sterkere ut av dette sammen.

 

Anonymous poster hash: b8671...15a

[Anonym bruker]

Ta dere en tur på fvk. Kanskje kan det å snakke sammen med en utenforstående hjelpe.

 

Anonymous poster hash: 3bf8e...c47

[Anonym bruker]

Dere har fått store endringer på kort tid, på meg (ut fra egen erfaring) virker han deprimert over å gå hjemme, noe som påvirker ditt humør også.. Første dere bør gjøre, er å kontakte familievernkontoret og be om parterapi time, man får til vanlig 4 timer der, men tro meg, de hjelper, om dere bare tillater det å hjelpe dere

 

For det andre, ta dere tid til å snakke om ting, som for eksempel hva slags husarbeid dere skal gjøre hver for dere og sammen, du sier han som går hjemme er treg med å gjøre ting, men samtidig, så gjør han da noe, det er bedre enn ingenting, og det er da større sjanse for at dere kan komme frem til en enighet, UTEN at han føler at du legger skyld på han og omvendt.

Regner med at han søker jobber, så der må dere bare holde håpet oppe, det er ikke like lett å få seg jobb for tiden, mange som søker samme arbeid, men det vil nok bli hans tur snart

 

Føler du deg utrygg i din jobb, så kan det jo være smart å følge med på arbeidsmarkedet, kan jo hende du finner noe du ville trivdes bedre med, og kan med det si opp jobben du har nå, eller så ser du an hvordan du kan styrke din stilling på jobben du er i, gjør deg sett, på et vis som utgjør at de ikke vil risikere deg og din stilling.

 

Dere har vært et sterkt par i 18 år, da vil det merkes ekstra når dere møter på situasjoner som dette, men ikke la det svekke dere

Anonymous poster hash: 6478a...bd6

[Anonym bruker]

HI her

 

Takk for gode, fine svar.

Da jeg leste gjennom det jeg hadde skrevet, så ser jeg tydelig at han er fortsatt mannen i mitt liv....vi er vel inne i det som heter " onde dager" i ekteskapet.

Han søker jobber, og det gjør jeg også, selv om jeg fortsatt er i jobb, så søker jeg om jeg ser noe spennende.

 

Takk for at dere svarte, mulig jeg kontakter fvk,og hører med de.

Dere får meg til å innse at 18 år kaster en ikke bare vekk.

 

Takk nok en gang og god påske.

 

Anonymous poster hash: b8649...259