Gå til innhold

Hvordan slutte å irritere seg over svigerfamilie?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Svigerfamilien er i utgangspunktet en veldig grei gjeng, men de har som alle familier sine uvaner. De kritiserer alltid alle andre og føler de har rett til å bestemme hvordan andre skal leve. Svigerforeldrene mine har alltid kommentert mine feil og fremstiller meg som lat og udugelige. For nesten ett år siden ga mannen min beskjed om at nok var nok; vi trenger ikke å besøke dere hvis dere fortsetter å mobbe kona mi. Etter det har de sluttet å kommentere meg og jeg har gradvis begynt å like de igjen. Faktisk for første gang på flere år har jeg gledet meg til å tilbringe påsken attmed de. Men i går sendte plutselig broren til mannen min en melding til meg der han minnet meg på mine feil og mangler, og at jeg måtte skjerpe meg og gjøre ditt og gjøre datt for å slutte å irritere mine svigerforeldre. Jeg er kjempe lei meg og har mistet all lyst til å tilbringe påsken med de. Det irriterer meg så sinnsykt og jeg greier ikke å tenke på noe annet. Så har dere noen tips til hvordan jeg kan skyve alle negative tanker til sides?

 

Anonymous poster hash: 7e90a...03b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Svigerfamilien er i utgangspunktet en veldig grei gjeng, men de har som alle familier sine uvaner. De kritiserer alltid alle andre og føler de har rett til å bestemme hvordan andre skal leve. Svigerforeldrene mine har alltid kommentert mine feil og fremstiller meg som lat og udugelige. For nesten ett år siden ga mannen min beskjed om at nok var nok; vi trenger ikke å besøke dere hvis dere fortsetter å mobbe kona mi. Etter det har de sluttet å kommentere meg og jeg har gradvis begynt å like de igjen. Faktisk for første gang på flere år har jeg gledet meg til å tilbringe påsken attmed de. Men i går sendte plutselig broren til mannen min en melding til meg der han minnet meg på mine feil og mangler, og at jeg måtte skjerpe meg og gjøre ditt og gjøre datt for å slutte å irritere mine svigerforeldre. Jeg er kjempe lei meg og har mistet all lyst til å tilbringe påsken med de. Det irriterer meg så sinnsykt og jeg greier ikke å tenke på noe annet. Så har dere noen tips til hvordan jeg kan skyve alle negative tanker til sides?

 

Anonymous poster hash: 7e90a...03b

Anar ikkje korleis du skal skubbe tankane til sides, trur ikkje eg hadde klart det sjølv, det der er såpass frekk og uhøfleg oppførsel at eg hadde slite med å forhalde meg til desse folka, og sett meg om etter eit anna alternativ for påska.

Eller handlar det om at når ein er mange samla i påska, så må alle bidra og hjelpe til for at ikkje gamlemor sit att med all oppvasken og matlaginga? Det er for så vidt greit å ta opp,  men det hadde vore meir naturleg å ta det opp med mannen din, og kan seiast på ein skikkeleg måte.

Skrevet

Men hva er det ved deg som irriterer dem?

 

Hvis det er helt usaklig kritikk så er det vel ikke du som skal slutte å irritere deg over dem? Du bør i så fall unngå å være sammen med svigerfamilien en hel påske.

 

Anonymous poster hash: 6d725...fb3

Skrevet

 

Svigerfamilien er i utgangspunktet en veldig grei gjeng, men de har som alle familier sine uvaner. De kritiserer alltid alle andre og føler de har rett til å bestemme hvordan andre skal leve. Svigerforeldrene mine har alltid kommentert mine feil og fremstiller meg som lat og udugelige. For nesten ett år siden ga mannen min beskjed om at nok var nok; vi trenger ikke å besøke dere hvis dere fortsetter å mobbe kona mi. Etter det har de sluttet å kommentere meg og jeg har gradvis begynt å like de igjen. Faktisk for første gang på flere år har jeg gledet meg til å tilbringe påsken attmed de. Men i går sendte plutselig broren til mannen min en melding til meg der han minnet meg på mine feil og mangler, og at jeg måtte skjerpe meg og gjøre ditt og gjøre datt for å slutte å irritere mine svigerforeldre. Jeg er kjempe lei meg og har mistet all lyst til å tilbringe påsken med de. Det irriterer meg så sinnsykt og jeg greier ikke å tenke på noe annet. Så har dere noen tips til hvordan jeg kan skyve alle negative tanker til sides?

 

Anonymous poster hash: 7e90a...03b

Anar ikkje korleis du skal skubbe tankane til sides, trur ikkje eg hadde klart det sjølv, det der er såpass frekk og uhøfleg oppførsel at eg hadde slite med å forhalde meg til desse folka, og sett meg om etter eit anna alternativ for påska.

Eller handlar det om at når ein er mange samla i påska, så må alle bidra og hjelpe til for at ikkje gamlemor sit att med all oppvasken og matlaginga? Det er for så vidt greit å ta opp, men det hadde vore meir naturleg å ta det opp med mannen din, og kan seiast på ein skikkeleg måte.

De henger seg opp i at ikke står opp først med ungene (mannen gjør dette, jeg tar de alltid på kvelden/natten), at jeg aldri kjøper nye gardiner hjemme, de mener at jeg ikke gjør husarbeid (som er helt feil), at barna ikke får fine nok klær, at det er feil å ikke tvinge barna til å spise opp all middagsmaten osv.

 

Problemet er at de syns mannen min gjør for mye og jeg ingenting. Videre så har jeg "skjerpet" meg når jeg er attmed de; jeg har stått opp først, kokkelert og ryddet etter felles måltid. Allikevel klarer de kun å legge merke til den ene dagen jeg sov til klokken 9 eller den ene dagen jeg lot noen andre rydde av bordet. Er så drittlei, jeg kommer aldri til å bli god nok for de uansett hvor hardt jeg prøver.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7e90a...03b

Skrevet

Dette er jo ikke deres sak, fordeling av oppgaver i hjemmet er utelukkende en sak mellom deg og mannen. Hvorfor tror du at de kan oppdra deg?

 

Anonymous poster hash: d5fec...863

Skrevet

 

 

Svigerfamilien er i utgangspunktet en veldig grei gjeng, men de har som alle familier sine uvaner. De kritiserer alltid alle andre og føler de har rett til å bestemme hvordan andre skal leve. Svigerforeldrene mine har alltid kommentert mine feil og fremstiller meg som lat og udugelige. For nesten ett år siden ga mannen min beskjed om at nok var nok; vi trenger ikke å besøke dere hvis dere fortsetter å mobbe kona mi. Etter det har de sluttet å kommentere meg og jeg har gradvis begynt å like de igjen. Faktisk for første gang på flere år har jeg gledet meg til å tilbringe påsken attmed de. Men i går sendte plutselig broren til mannen min en melding til meg der han minnet meg på mine feil og mangler, og at jeg måtte skjerpe meg og gjøre ditt og gjøre datt for å slutte å irritere mine svigerforeldre. Jeg er kjempe lei meg og har mistet all lyst til å tilbringe påsken med de. Det irriterer meg så sinnsykt og jeg greier ikke å tenke på noe annet. Så har dere noen tips til hvordan jeg kan skyve alle negative tanker til sides?

 

Anonymous poster hash: 7e90a...03b

Anar ikkje korleis du skal skubbe tankane til sides, trur ikkje eg hadde klart det sjølv, det der er såpass frekk og uhøfleg oppførsel at eg hadde slite med å forhalde meg til desse folka, og sett meg om etter eit anna alternativ for påska.

Eller handlar det om at når ein er mange samla i påska, så må alle bidra og hjelpe til for at ikkje gamlemor sit att med all oppvasken og matlaginga? Det er for så vidt greit å ta opp, men det hadde vore meir naturleg å ta det opp med mannen din, og kan seiast på ein skikkeleg måte.

De henger seg opp i at ikke står opp først med ungene (mannen gjør dette, jeg tar de alltid på kvelden/natten), at jeg aldri kjøper nye gardiner hjemme, de mener at jeg ikke gjør husarbeid (som er helt feil), at barna ikke får fine nok klær, at det er feil å ikke tvinge barna til å spise opp all middagsmaten osv.

 

Problemet er at de syns mannen min gjør for mye og jeg ingenting. Videre så har jeg "skjerpet" meg når jeg er attmed de; jeg har stått opp først, kokkelert og ryddet etter felles måltid. Allikevel klarer de kun å legge merke til den ene dagen jeg sov til klokken 9 eller den ene dagen jeg lot noen andre rydde av bordet. Er så drittlei, jeg kommer aldri til å bli god nok for de uansett hvor hardt jeg prøver.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7e90a...03b

 

Dette er då saker mellom deg og mannen din, og ikkje noko dei har noko med.  Kvifor i all verda skal svogeren din bry seg med kven som står først opp med ungane?  Eg trur nok dette er litt svigermortendensar i mange familiar, at stakkars mannen må gjere for mykje husarbeid, men dei må klare å forstå at tidene har enra seg, og at dette dei ikkje har noko med.  Hadde ikkje kosa meg med desse folka, trur mannen din må ha ein ny alvorsprat med dette folket.

Skrevet

 

 

Svigerfamilien er i utgangspunktet en veldig grei gjeng, men de har som alle familier sine uvaner. De kritiserer alltid alle andre og føler de har rett til å bestemme hvordan andre skal leve. Svigerforeldrene mine har alltid kommentert mine feil og fremstiller meg som lat og udugelige. For nesten ett år siden ga mannen min beskjed om at nok var nok; vi trenger ikke å besøke dere hvis dere fortsetter å mobbe kona mi. Etter det har de sluttet å kommentere meg og jeg har gradvis begynt å like de igjen. Faktisk for første gang på flere år har jeg gledet meg til å tilbringe påsken attmed de. Men i går sendte plutselig broren til mannen min en melding til meg der han minnet meg på mine feil og mangler, og at jeg måtte skjerpe meg og gjøre ditt og gjøre datt for å slutte å irritere mine svigerforeldre. Jeg er kjempe lei meg og har mistet all lyst til å tilbringe påsken med de. Det irriterer meg så sinnsykt og jeg greier ikke å tenke på noe annet. Så har dere noen tips til hvordan jeg kan skyve alle negative tanker til sides?

 

Anonymous poster hash: 7e90a...03b

Anar ikkje korleis du skal skubbe tankane til sides, trur ikkje eg hadde klart det sjølv, det der er såpass frekk og uhøfleg oppførsel at eg hadde slite med å forhalde meg til desse folka, og sett meg om etter eit anna alternativ for påska.

Eller handlar det om at når ein er mange samla i påska, så må alle bidra og hjelpe til for at ikkje gamlemor sit att med all oppvasken og matlaginga? Det er for så vidt greit å ta opp, men det hadde vore meir naturleg å ta det opp med mannen din, og kan seiast på ein skikkeleg måte.

De henger seg opp i at ikke står opp først med ungene (mannen gjør dette, jeg tar de alltid på kvelden/natten), at jeg aldri kjøper nye gardiner hjemme, de mener at jeg ikke gjør husarbeid (som er helt feil), at barna ikke får fine nok klær, at det er feil å ikke tvinge barna til å spise opp all middagsmaten osv.

 

Problemet er at de syns mannen min gjør for mye og jeg ingenting. Videre så har jeg "skjerpet" meg når jeg er attmed de; jeg har stått opp først, kokkelert og ryddet etter felles måltid. Allikevel klarer de kun å legge merke til den ene dagen jeg sov til klokken 9 eller den ene dagen jeg lot noen andre rydde av bordet. Er så drittlei, jeg kommer aldri til å bli god nok for de uansett hvor hardt jeg prøver.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7e90a...03b

 

Jeg hadde ikke jobbet veldig hardt med meg selv for å få til å like disse folka, kjenner jeg. Tvert i mot, jeg hadde vist meldingen til mannen og fortalt ham at jeg ikke orket en hel påske med kritikk og klaging. Så hadde jeg hatt veldig lyst til å sende en skarp melding tilbake til svogeren om å passe sine egne saker og at jeg nå hadde innsett at han har bestemt seg for å mislike meg, og at jeg derfor ville velge ham bort på ubestemt tid.

 

Hva sier mannen din? Har han sett meldingen?

Skrevet

Oj! Denne familien hadde jeg slitt med å være sammen med! 

 

Jeg håper du viser meldingen til mannen din og så diskuterer du med mannen hva dere skal gjøre/ikke gjøre. 

Er du tøff nok så tar du svigermor til side og forteller hvordan du føler deg når du er sammen med dem - uten å angripe på noen måte. Kanskje svigermor er "sjefen" og får de andre til å oppføre seg hvis du møter henne som likemann (dog på en litt underdanig måte)



Anonymous poster hash: 58e98...395
Skrevet

 

 

 

Svigerfamilien er i utgangspunktet en veldig grei gjeng, men de har som alle familier sine uvaner. De kritiserer alltid alle andre og føler de har rett til å bestemme hvordan andre skal leve. Svigerforeldrene mine har alltid kommentert mine feil og fremstiller meg som lat og udugelige. For nesten ett år siden ga mannen min beskjed om at nok var nok; vi trenger ikke å besøke dere hvis dere fortsetter å mobbe kona mi. Etter det har de sluttet å kommentere meg og jeg har gradvis begynt å like de igjen. Faktisk for første gang på flere år har jeg gledet meg til å tilbringe påsken attmed de. Men i går sendte plutselig broren til mannen min en melding til meg der han minnet meg på mine feil og mangler, og at jeg måtte skjerpe meg og gjøre ditt og gjøre datt for å slutte å irritere mine svigerforeldre. Jeg er kjempe lei meg og har mistet all lyst til å tilbringe påsken med de. Det irriterer meg så sinnsykt og jeg greier ikke å tenke på noe annet. Så har dere noen tips til hvordan jeg kan skyve alle negative tanker til sides?Anonymous poster hash: 7e90a...03b

 

Anar ikkje korleis du skal skubbe tankane til sides, trur ikkje eg hadde klart det sjølv, det der er såpass frekk og uhøfleg oppførsel at eg hadde slite med å forhalde meg til desse folka, og sett meg om etter eit anna alternativ for påska.

Eller handlar det om at når ein er mange samla i påska, så må alle bidra og hjelpe til for at ikkje gamlemor sit att med all oppvasken og matlaginga? Det er for så vidt greit å ta opp, men det hadde vore meir naturleg å ta det opp med mannen din, og kan seiast på ein skikkeleg måte.

De henger seg opp i at ikke står opp først med ungene (mannen gjør dette, jeg tar de alltid på kvelden/natten), at jeg aldri kjøper nye gardiner hjemme, de mener at jeg ikke gjør husarbeid (som er helt feil), at barna ikke får fine nok klær, at det er feil å ikke tvinge barna til å spise opp all middagsmaten osv.

Problemet er at de syns mannen min gjør for mye og jeg ingenting. Videre så har jeg "skjerpet" meg når jeg er attmed de; jeg har stått opp først, kokkelert og ryddet etter felles måltid. Allikevel klarer de kun å legge merke til den ene dagen jeg sov til klokken 9 eller den ene dagen jeg lot noen andre rydde av bordet. Er så drittlei, jeg kommer aldri til å bli god nok for de uansett hvor hardt jeg prøver.Anonymous poster hash: 7e90a...03b

Jeg hadde ikke jobbet veldig hardt med meg selv for å få til å like disse folka, kjenner jeg. Tvert i mot, jeg hadde vist meldingen til mannen og fortalt ham at jeg ikke orket en hel påske med kritikk og klaging. Så hadde jeg hatt veldig lyst til å sende en skarp melding tilbake til svogeren om å passe sine egne saker og at jeg nå hadde innsett at han har bestemt seg for å mislike meg, og at jeg derfor ville velge ham bort på ubestemt tid.

 

Hva sier mannen din? Har han sett meldingen?

Jeg prøver mitt beste for barna og mannen min sin skyld, jeg vil jo gjerne at vi skal ha det hyggelig sammen.

 

Mannen min har sett meldingen og er kjempe sint, han forstår ikke hvorfor broren sendte meg den meldingen. Han skal ringe han etter jobb og ta en alvorsprat med han. Jeg ble bare så sinnsykt skuffet og lei meg, nå har det gått fint så veldig lenge så sender han plutselig den stygge meldingen. Det verste var at han avsluttet det med "bare ett tips ;) ", som man liksom kan vrenge ut av seg alt mulig søppel hvis man slenger på et smilefjes...

 

Anonymous poster hash: 7e90a...03b

Skrevet

Jeg er ikke spesielt rund i kantene, så her hadde jeg gitt tydelig beskjed helt fra begynnelsen, det hadde aldri kommet så langt som hos dere. Så enten hadde svigerfamilien lært at de ikke har noe med det, ellers hadde jeg ikke ikke hatt noe med dem å gjøre. Permanent.



Anonymous poster hash: ef286...9bb
Gjest Antarctica
Skrevet

Snakker svogeren på vegne av svigermor og svigerfar, da? For i så fall må jo mannen din ringe og si til sine foreldre at mobbingen ikke blir mer OK bare fordi den nå sendes pr stedfortreder!

Skrevet

Hadde nok ikke tilbragt mye tid med slike mennesker. Ikke noe godt miljø for barn heller, når folk rakker ned på moren deres.

 

Jeg hadde definitivt funnet på noe annet i påsken.

 

Anonymous poster hash: 60b04...e38

Skrevet

Jeg hadde ikke kastet bort mer tid sammen med slike mennesker.

Men om du må,så svar med samme mynt! Det gjorde jeg med min svigermor som kritiserte ALT fra hus,hjem,barnebarn,jobb osv osv.

Jeg fikk nok og en dag vi var der på søndagsmiddag og de hadde kjøpt nytt servise,så kritiserte jeg det. Lurte så på om de ikke snart skulle pusse opp siden huset deres nå fremsto som et oppussingsobjekt. Svigermor begynte å gråte og låste seg inn på badet.

 

Hun har ikke kritisert et kvekk siden.

 

Anonymous poster hash: eaa4f...ccb

Skrevet

De henger seg opp i at ikke står opp først med ungene (mannen gjør dette, jeg tar de alltid på kvelden/natten), at jeg aldri kjøper nye gardiner hjemme, de mener at jeg ikke gjør husarbeid (som er helt feil), at barna ikke får fine nok klær, at det er feil å ikke tvinge barna til å spise opp all middagsmaten osv.

 

Problemet er at de syns mannen min gjør for mye og jeg ingenting. Videre så har jeg "skjerpet" meg når jeg er attmed de; jeg har stått opp først, kokkelert og ryddet etter felles måltid. Allikevel klarer de kun å legge merke til den ene dagen jeg sov til klokken 9 eller den ene dagen jeg lot noen andre rydde av bordet. Er så drittlei, jeg kommer aldri til å bli god nok for de uansett hvor hardt jeg prøver.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7e90a...03b

Aaaargh, sånn er min svigerfamilie også. Men de sier ingenting da. Man bare merker det på dem ☺️

 

Anonymous poster hash: cac9c...438

Gjest Antarctica
Skrevet

Jeg hadde ikke kastet bort mer tid sammen med slike mennesker.

Men om du må,så svar med samme mynt! Det gjorde jeg med min svigermor som kritiserte ALT fra hus,hjem,barnebarn,jobb osv osv.

Jeg fikk nok og en dag vi var der på søndagsmiddag og de hadde kjøpt nytt servise,så kritiserte jeg det. Lurte så på om de ikke snart skulle pusse opp siden huset deres nå fremsto som et oppussingsobjekt. Svigermor begynte å gråte og låste seg inn på badet.

 

Hun har ikke kritisert et kvekk siden.

 

Anonymous poster hash: eaa4f...ccb

Jøsses!

Det var jo rimelig friskt, men hun skjønte åpenbart hvordan hun selv virker på folk når hun får smake sin egen medisin.

Skrevet

Jeg hadde ikke kastet bort mer tid sammen med slike mennesker.

Men om du må,så svar med samme mynt! Det gjorde jeg med min svigermor som kritiserte ALT fra hus,hjem,barnebarn,jobb osv osv.

Jeg fikk nok og en dag vi var der på søndagsmiddag og de hadde kjøpt nytt servise,så kritiserte jeg det. Lurte så på om de ikke snart skulle pusse opp siden huset deres nå fremsto som et oppussingsobjekt. Svigermor begynte å gråte og låste seg inn på badet.

 

Hun har ikke kritisert et kvekk siden.

 

Anonymous poster hash: eaa4f...ccb

Dægger'n, deg kødder en ikke med!

 

Anonymous poster hash: 651ec...bd5

Skrevet

Slutter meg til resten her, disse folka hadde jeg nok ikke brukt energi på å slutte å irritere meg over. En ting er at de synes mannen din gjør for mye, det er et typisk svigerfamilie for ikke å si svigermorproblem, men det er forskjell på å tenke noe og ytre det rett ut. Forferdelig udannet!

Hadde sendt melding til svogeren og gitt beskjed om hva han mener med å sende den meldinga rett før det som skal være en hyggelig påskeferie, og videre gitt klar beskjed om at arbeidsfordeling mellom et par kun er opp til paret selv og ingen andre. Kanskje mannen din skulle formidlet dette. Jeg hadde ikke orket å tilbrakt verdifull fritid sammen med mennesker som fører regnskap over mine arbeidsoppgaver og statistikk over hvor tidlig/sent jeg står opp. Sånt kan heller foregå på jobb.

Ta en velfortjent husmorferie i heimen og drit i hele gjengen. Vil mannen din reise med barna alene kan han jo gjøre det. Mulig de bruker det mot deg også, men slik trakassering hadde jeg ikke godtatt. Gi krystallklar beskjed, og hold deg hjemme.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...