Hvordan komme helskinnet gjennom periode med bare dritt overalt?

[Anonym bruker]

Har hatt knalltøffe perioder mange ganger i løpet av livet, men det er ekstra tøft nå. Er kronisk syk, men siden fastlegen ikke er interessert i å utrede meg, finner han ikke ut hva som er galt, og jeg kan derfor heller ikke bli delvis sykmeldt for å komme gjennom det. Forholdet til mannen er kritisk, særlig etter at minste barnet kom. På jobben har både direktøren og underdirektøren blitt skiftet ut, og jeg har ikke kjemi med noen av de nye. Har heldigvis god kjemi med de andre kollegaene, og siden jeg oppfører meg profesjonelt overfor ledelsen, så betyr det ikke verdens ende at de ikke liker meg. Ettåringen har plutselig sluttet å sove hele natta slik han gjorde før, og våkner nå flere ganger om natten, noen netter kan det være opp til 15-20 ganger. De to siste strikkearbeidene mine som jeg ga til mine venninner, har blitt "underkjent" av dem, selv om jeg ikke kan se hva jeg har gjort feil. Har også for første gang i mitt liv strøket på eksamen (tar samlingsbasert videreutdanning jeg bør ha i jobben). Så INGENTING fungerer, verken på jobb, studier eller hjemme. Hvordan komme gjennom denne perioden med bare tap og dritt uten å bli gal?

Anonymous poster hash: e54d7...fb1

[Anonym bruker]

 

Har hatt knalltøffe perioder mange ganger i løpet av livet, men det er ekstra tøft nå. Er kronisk syk, men siden fastlegen ikke er interessert i å utrede meg, finner han ikke ut hva som er galt, og jeg kan derfor heller ikke bli delvis sykmeldt for å komme gjennom det. Forholdet til mannen er kritisk, særlig etter at minste barnet kom. På jobben har både direktøren og underdirektøren blitt skiftet ut, og jeg har ikke kjemi med noen av de nye. Har heldigvis god kjemi med de andre kollegaene, og siden jeg oppfører meg profesjonelt overfor ledelsen, så betyr det ikke verdens ende at de ikke liker meg. Ettåringen har plutselig sluttet å sove hele natta slik han gjorde før, og våkner nå flere ganger om natten, noen netter kan det være opp til 15-20 ganger. De to siste strikkearbeidene mine som jeg ga til mine venninner, har blitt "underkjent" av dem, selv om jeg ikke kan se hva jeg har gjort feil. Har også for første gang i mitt liv strøket på eksamen (tar samlingsbasert videreutdanning jeg bør ha i jobben). Så INGENTING fungerer, verken på jobb, studier eller hjemme. Hvordan komme gjennom denne perioden med bare tap og dritt uten å bli gal?

 

Anonymous poster hash: e54d7...fb1

Du må slutte å synes synd i deg selv. Det er punkt nr 1. Jeg har nettopp kommer meg gjennom helvete, men det krevde en del jobbing med meg selv. Måtte iallefall slutte å synes synd i meg selv og så vet du jo at det blir bare bedre når alt er så tungt.

 

Anonymous poster hash: b8d39...3d1

[Anonym bruker]

 

Har hatt knalltøffe perioder mange ganger i løpet av livet, men det er ekstra tøft nå. Er kronisk syk, men siden fastlegen ikke er interessert i å utrede meg, finner han ikke ut hva som er galt, og jeg kan derfor heller ikke bli delvis sykmeldt for å komme gjennom det. Forholdet til mannen er kritisk, særlig etter at minste barnet kom. På jobben har både direktøren og underdirektøren blitt skiftet ut, og jeg har ikke kjemi med noen av de nye. Har heldigvis god kjemi med de andre kollegaene, og siden jeg oppfører meg profesjonelt overfor ledelsen, så betyr det ikke verdens ende at de ikke liker meg. Ettåringen har plutselig sluttet å sove hele natta slik han gjorde før, og våkner nå flere ganger om natten, noen netter kan det være opp til 15-20 ganger. De to siste strikkearbeidene mine som jeg ga til mine venninner, har blitt "underkjent" av dem, selv om jeg ikke kan se hva jeg har gjort feil. Har også for første gang i mitt liv strøket på eksamen (tar samlingsbasert videreutdanning jeg bør ha i jobben). Så INGENTING fungerer, verken på jobb, studier eller hjemme. Hvordan komme gjennom denne perioden med bare tap og dritt uten å bli gal?

 

Anonymous poster hash: e54d7...fb1

Du må slutte å synes synd i deg selv. Det er punkt nr 1. Jeg har nettopp kommer meg gjennom helvete, men det krevde en del jobbing med meg selv. Måtte iallefall slutte å synes synd i meg selv og så vet du jo at det blir bare bedre når alt er så tungt.

 

Anonymous poster hash: b8d39...3d1

 

 

 

Jeg synes ikke synd på meg selv, men jeg er utslitt, og det ER hardt å tape overalt hele tiden. Jeg har jo fortsatt motet med meg og går fremover, til tross for at jeg får slengt i trynet hele tiden hvilken taper jeg er.

 

Anonymous poster hash: e54d7...fb1

[Anonym bruker]

Søvnmangel kan være årsaken til alle de andre problemene du lister opp. Finn en løsning på det så får du etter hvert overskudd til de andre oppgavene.

Anonymous poster hash: b6305...5cf

[Anonym bruker]

Du må endre innstillingen din.

 

Tar ikke legen deg på alvor? Gå til en annen lege. Ikke argumenter for hvorfor dette er kjempevanskelig. Det fins andre leger. Ja, kanskje det blir tungvint og dyrt. Men gå til en annen lege. Hvis du velger å gi opp, har du akseptert at livet ditt blir dårligere, og da mister du også retten til å klage på det.

 

Jobben er egentlig ikke et problem. Strikkingen er egentlig ikke et problem. Eksamen kan du ta på nytt. Du var ikke forberedt nok. Nå vet du at du forberede deg bedre.

 

Ungen vokser til. Det blir bedre etter hvert. Er det tenner? Noe annet du kan gjøre noe med? Ja? Gjør noe med det. Nei? Det går nok over.

 

Forholdet til mannen må du jobbe med, hvis du vil være sammen med ham. Dere må begge jobbe for hverandre. Hvis dere ikke vil det, så får dere akseptere at forholdet er dårlig, eller så får dere gå fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: 0af99...185

[Gjest Antarctica]

Enig med hun over: be om second opinion fra en annen lege.

 

Skit i venninnenes mening om din strikking, ærlig talt! Frekke mennesker skal du da ikke gidde å omgås.

 

Barnet som våkner: re opp en seng der dere begge får plass, kanskje blir det mer ro med samsoving. Du trenger søvn, og du trenger riktig helsehjelp. Når du er i underskudd har du ikke noe å gi, verken på jobb eller i forholdet.