Gå til innhold

Rar baby som ikke vil være hjemme


Anbefalte innlegg

Skrevet

Babyen min har vært så rar den siste tiden - han vil absolutt ikke være hjemme og leke. I dag har vi vært ute og gått i 7 timer...prøvde å gå hjem midt på dag og tenkte vi kunne leke litt,men da er han bare sint og sur. Måtte pent putte han i vogna og gå ut igjen etter en halvtime.

 

Hjemme prøver jeg alt. Lar han ligge på gulvet alene,ligge på gulvet sammen med han,bære rundt og se på ting,synge sanger +++ Han er blid i noen minutter av gangen før han begynner å sutre eller skrike. Så lenge vi er ute og han sitter i vogn eller bæresele er han strålende fornøyd,smiler ler og skravler. Vi kan gå på café,kjøpesenter eller bare gatelangs,alt er topp så lenge han ikke er hjemme eller inne hos noen.

 

Det er akkurat som han bare vil slappe av - ikke leke. Når jeg legger han i senga for kvelden smiler han stort,sovner på et blunk og sover til neste morgen. Merkelig type! Han er 9 mnd og driver og øver seg på åling,kommer seg foreløpig bare noen cm fremover og roterer før han gir opp og blir sint. Så at han ikke trives på gulvet pga frustrasjon kan jeg jo forstå,men at han blir like sur og sutrete av å bæres og lekes med også forstår jeg liksom ikke helt

 

Det er ikke noe stort problem,det har vart ca en ukes tid denne gangen. Jeg er veldig glad i å gå turer,har stort sett alltid noen å gå sammen med og det er nydelig vær. Det var verre da han hadde denne perioden i desember kan man si..det er bare det at jeg syns jo det er hyggelig å leke med han også og vil jo gjerne han skal få øve seg på motorikken.

 

Noen som har opplevd noe lignende eller har noen synspunktet?

 

Anonymous poster hash: 1f6c9...549

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har ingen råd å komme med, min på 5 måneder er helt lik! Blir bare sutring og uhygge når vi er hjemme. Jeg prøver alt mulig, men ingenting fungerer. Så fort vi går ut døra smiler hun fra øre til øre.



Anonymous poster hash: 91b72...190
Skrevet

Haha,godt å høre det er flere..må le litt når jeg får skryt av venninner fordi jeg et så "flink" til å gå turer. Føler ikke akkurat jeg har så mye valg!

 

Anonymous poster hash: 1f6c9...549

Skrevet

Ja. Mange barn liker at det skjer noe. Det halvåret vi ikke hadde barnehageplass var trasig husker jeg ☺️

 

Anonymous poster hash: f9e1c...d4e

Skrevet

Ja,begynner å tenke at de som sier at barn på 1 år ikke har noe i bhg å gjøre tar feil..tipper min kommer til å elske det - full rulle hele dagen! TS

 

Anonymous poster hash: 1f6c9...549

Gjest Antarctica
Skrevet

Utforskertrang? Lei av omgivelsene?

Skrevet

Haha,godt å høre det er flere..må le litt når jeg får skryt av venninner fordi jeg et så "flink" til å gå turer. Føler ikke akkurat jeg har så mye valg!

 

Anonymous poster hash: 1f6c9...549

 

 

Ååå, jeg kjenner meg igjen. Det får jeg også! Også får jeg skryt for den "rolige og bedagelige babyen min". Spedbarnstiden MÅ visst være så lett for meg som har en så "rolig baby". De skulle sett henne hjemme... Hva jeg hadde gitt for å bare kunne legge meg ned på gulvet sammen med babyen å leke. Jeg blir sliten av å aldri kunne være hjemme. Og de periodene vi må være hjemme er et rent helvete :Hehe:

 

Kanskje stygt å si det, men jeg kjenner jeg allerede gleder meg til barnehagestart. Jenta trenger tydeligvis at det skjer ting hele tiden, tipper hun kommer til å kose seg i barnehagen (ikke det at jeg ikke elsker å være sammen med henne, men merker at det skal bli godt å få et par timer fra hverandre og lade opp til en herlig ettermiddag/kveld sammen) :D

 

Anonymous poster hash: 91b72...190

Skrevet

Min eldste var også slik. Ute blandt folk var hun super blid, smilte og lo og koste seg. Hjemme bare sutret hun og ville ingenting. Det ga seg litt etterhvert da, og vi hadde noen kosestunder på gulvet :)

 

Men ja, hun elsket barnehagen helt fra begynnelsen (var 13 mnd når hun begynte). Og nå som hun er 4 sier hun ofte "Mamma, jeg vil ALDRI ha fri fra barnehagen!"

 

Men, du har ingen åpen barnehage i nærheten? Babysang? Annet å finne på med baby?

 

Anonymous poster hash: 106ea...ad9

Skrevet

Ja,begynner å tenke at de som sier at barn på 1 år ikke har noe i bhg å gjøre tar feil..tipper min kommer til å elske det - full rulle hele dagen! TS

 

Anonymous poster hash: 1f6c9...549

Ja. Jeg trodde jeg skulle være hjemme så lenge som mulig og gi ungen "en trygg start på livet". Men han ville jo ikke være hjemme med meg. De månedene mellom 10 og 18 mnd. var lange for oss begge. Han elsker bhg. ☺️

 

Anonymous poster hash: f9e1c...d4e

Skrevet

Takk for svar alle sammen!!!Det er veldig godt å høre at dette gjelder flere. Akkurat det samme som dere sier opplever jeg - alle skryter av den blide babyen min som aldri gråter,haha!

 

Vi går på babysvømming og jentene der sier: "babyen din er alltid blid han,trenger ikke engang leker,han er fornøyd bare med å ligge og se seg rundt"! Skulle sette han hjemme..tenkte vi skulle prøve åpen bhg fra uken av,jeg har bare syntes at han er så rar som er sånn. Alle snakker jo om at det er viktig å ikke dra baby rundt på for mye hele dagen,og ta tid til å slappe av hjemme også..slappe av liksom,haha!

 

Men skjønner at han kanskje ikke er så rar da,nå ble jeg veldig lettet :)

 

Anonymous poster hash: 1f6c9...549

Skrevet

Alle barn er forskjellige! Jeg hadde også en sånn baby, ELSKET mennesker og høyt tempo. Startet i barnehagen før fylte ett år og det var helt riktig for oss, hun elsket det fra første stund. Fortsatt en ekstremt utadvendt og aktiv unge. Lillesøsteren ble derimot fort sliten av mye inntrykk og koste seg med hele dager hjemme, litt av en omveltning for oss foreldre!



Anonymous poster hash: 1de4b...099
Skrevet

Min eldste var sånn. Vi var derfor på farten hele tiden. Åpen bhg hver dag omtrent. Hadde div dagmammaer det første året etter perm, før han fikk bghplass da han var 2 år og 3 mnd. Jeg opplevde imidlertid ikke at han elsket bhg. Virket som han ble stresset av å være der. I dag er han 11 år, veldig avslappet og sosial av seg.

 

Fikk sjokk da nr to kom, for han trivdes veldig godt hjemme. Elsket å leke på gulvet eller å bla i bøker. Han var mye flinkere motorisk da, tok ting lettere og var derfor mindre frustrert. Han var slik jeg trodde babyer skulle være😊

 

Nr 3 har vært med under armen siden han ble født, så litt usikker på hvordan han egentlig var som baby. Noe midt imellom kanskje. Tilpasningsdyktig iallefall😊

 

Anonymous poster hash: b8056...420

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...