Jeg sliter med å være i et forhold.

[Anonym bruker]

Jeg har så mye jeg skulle tatt tak i ved meg selv. Skulle vært å snakket med psykolog for mange år siden.

Det virker som jeg ubevisst ødelegger forholdet mitt. Henger meg opp i detaljer, lager drama, er tverr og vanskelig Jeg vil ikke være det. Men klarer ikke alltid å styre meg.

Jeg sliter med tillit, jeg sliter med å finne roen, sliter med å sette pris på hva jeg har, så jeg kan være lykkelig (ikke lykkelig, lykkelig, jeg vet at ingen er det, men jeg vil føle meg trygg)

Noen med gode råd til meg? Bortsett fra psykolog, for den dørstokken er så hard for meg, sliter veldig med å åpne meg, og er redd jeg kommer til å sitte der å snakke om ting som er på "toppen" , altså, ikke fortelle hva som egentlig plager med. Og gjør jeg ikke det kommer jo bare psykologen til å synes at jeg er useriøs

Noen med gode råd for hva jeg kan jobbe med selv? En god start på veien videre?

 

 

Anonymous poster hash: b1f91...f28

[overlord]

For å kunne ha et vellykket forhold må man være sikker på at man også kan greie seg alene og trives i eget selskap er min erfaring.

[Anonym bruker]

Ta med denne posten til psykolog og start med det ☺️ Ellers er det jo andre ulike hjelpetilbud man kan benytte seg av. Men start med å besrbeide det du må. Modum bad, foreninger for de som sliter med det eller det, e.l. Mye som kan hjelpe. For min del måtte jeg finne meg en som tålte en del drama. Så måtte jeg dramatisere meg gjennom det jeg måtte, før det ble stabilt. Det handler jo ofte om at man må føle seg trygg på den andre. Så vær åpen om at du har problemer og lag det drama du må, så går det seg til.

 

Anonymous poster hash: e309b...e32

[Gjest Antarctica]

Du ser ut til å vite en hel del om din egen tilnærming og hva du gjør "feil". At du lager drama og ødelegger for deg selv tolker jeg som en del av en utrygg tilknytning?

 

En fantastisk samlivsterapeut heter Sissel Gran. To av bøkene hennes ville du kanskje ha nytte av? "Kjærlighet i hastighetens tid" og "Kjærlighetens tre porter" vil jeg anbefale.

[Anonym bruker]

Sissel Gran og Nora Skaugs "hekta på et håp om kjærlighet" er også å anbefale. Både jeg og mannen fikk bakoversveis av den ✌️

 

Anonymous poster hash: e309b...e32

[Anonym bruker]

Jeg, som er så sterk og tydelig, klarer likevel på en eller annen syk grunn å utslette meg i forhold. Jeg forstår, er tolerant, er stygg, sikker. Og jeg går til grunne. Jeg blomstrer når det blir slutt. Jeg tror forhold trigger mitt introverte jeg, og at jeg da mister meg selv mer eller mindre.

 

Anonymous poster hash: f101e...d2d

[Anonym bruker]

Angående psykolog: De har en metode de jobber etter, og med mindre du velger å lyge uke etter uke, tror jeg du kommer til å få noe ut av det. Ta sats, hopp!

 

Anonymous poster hash: f101e...d2d

[Anonym bruker]

Jeg tenker du delvis ubevisst tester forholdet, "tåler du meg nå? Eller gir du opp som de andre?" Utrygg tilknytningsstil vil jeg også si. Så fint at du er klar over det selv! Du er langt på vei allerede, og det er fult mulig å jobbe med dette. Har selv utrygg tilknytning, egentlig desorganisert. Har vært i et forhold nå i 13 år, og vi har det bedre enn noen gang. Vi har vært gjennom noen kriser, som for det meste har vært sabotasje fra min side- jeg har oppført meg meget dårlig til tider. Mannen min har taklet det, og har vært klar over hva som skjer og heldigvis vært sterk nok for oss begge. De siste 5-7 årene har forholdet vært stabilit, og jeg er på grensen til svært lykkelig hele tiden. Utrolig, men sant. Det er virkelig håp!

 

Anonymous poster hash: cd9f7...cee