Dere lærere

[Anonym bruker]

Hvis en elev fortalte deg om en enkelthendelse med vold hjemme, og hadde noen merker etter det - og eleven sa at det aldri hadde skjedd før, og ville absolutt ikke at du skulle gå videre med det. Hvis det er en elev mellom 16-18 år. Hva ville du gjort? Hadde du forstått at dette var en enkelthendelse som forhåpentligvis ikke kommer til gjenta seg, eller hadde du hatt nulltoleranse for vold og meldt det videre uansett? Hadde det vært annerledes hvis familien var utenlandsk - for det er kanskje mer vanlig hos dem? 

Anonymous poster hash: 6eb36...65a

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått videre med det. Hadde forhørt meg med ledelsen og/eller rådgiver temmelig umiddelbart. Men uten å nevne elevens navn i første omgang.

 

Nasjonalitet hadde hatt like liten betydning som skofarge.

 

Anonymous poster hash: 49361...9d2

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått videre med det. Hadde forhørt meg med ledelsen og/eller rådgiver temmelig umiddelbart. Men uten å nevne elevens navn i første omgang.

 

Nasjonalitet hadde hatt like liten betydning som skofarge.

 

Anonymous poster hash: 49361...9d2

Jeg tenker at eleven forteller det fordi vedkommende ønsker en reaksjon. Kanskje naivt av meg, men det er nå slikt jeg tenker.

 

Men hadde som sagt holdt det anonymt i starten av samtalen med ledelse/rådgiver.

 

Anonymous poster hash: 49361...9d2

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde gått videre med det. Hadde forhørt meg med ledelsen og/eller rådgiver temmelig umiddelbart. Men uten å nevne elevens navn i første omgang.

 

Nasjonalitet hadde hatt like liten betydning som skofarge.

 

Anonymous poster hash: 49361...9d2

Jeg tenker at eleven forteller det fordi vedkommende ønsker en reaksjon. Kanskje naivt av meg, men det er nå slikt jeg tenker.

 

Men hadde som sagt holdt det anonymt i starten av samtalen med ledelse/rådgiver.

 

Anonymous poster hash: 49361...9d2

 

Men hva hvis det var du som hadde sett merkene først, og så spurt eleven om de, som til slutt fortalte hva som hadde skjedd?

TS

 

Anonymous poster hash: 6eb36...65a

[Anonym bruker]

Har du vært i utlandet da ?Spania er fint.

Anonymous poster hash: 6f9b2...d55

[Anonym bruker]

Vi er pliktige å ta det videre, så enkelt er det. Sannsynligheten er stor for at eleven faktisk VIL ha en reaksjon, men ikke tør å si det. 

 

Vi kan ikke ta den sjansen rett og slett.

Anonymous poster hash: f808a...542

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde gått videre med det. Hadde forhørt meg med ledelsen og/eller rådgiver temmelig umiddelbart. Men uten å nevne elevens navn i første omgang.

 

Nasjonalitet hadde hatt like liten betydning som skofarge.

 

Anonymous poster hash: 49361...9d2

Jeg tenker at eleven forteller det fordi vedkommende ønsker en reaksjon. Kanskje naivt av meg, men det er nå slikt jeg tenker.

 

Men hadde som sagt holdt det anonymt i starten av samtalen med ledelse/rådgiver.

 

Anonymous poster hash: 49361...9d2

Men hva hvis det var du som hadde sett merkene først, og så spurt eleven om de, som til slutt fortalte hva som hadde skjedd?

TS

 

Anonymous poster hash: 6eb36...65a

Men sånn reelt sett, får man merker av en førstegangs voldshandling? Altså, hvis man som foreldre brått blir voldelig mot sine barn, vil første gangen være så heftig at det gir merker?

 

Vil det ikke ha vært mange snå vokdshendelser før det?

 

 

Anonymous poster hash: 49361...9d2

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg hadde gått videre med det. Hadde forhørt meg med ledelsen og/eller rådgiver temmelig umiddelbart. Men uten å nevne elevens navn i første omgang.

 

Nasjonalitet hadde hatt like liten betydning som skofarge.

 

Anonymous poster hash: 49361...9d2

Jeg tenker at eleven forteller det fordi vedkommende ønsker en reaksjon. Kanskje naivt av meg, men det er nå slikt jeg tenker.

 

Men hadde som sagt holdt det anonymt i starten av samtalen med ledelse/rådgiver.

 

Anonymous poster hash: 49361...9d2

Men hva hvis det var du som hadde sett merkene først, og så spurt eleven om de, som til slutt fortalte hva som hadde skjedd?

TS

 

Anonymous poster hash: 6eb36...65a

Men sånn reelt sett, får man merker av en førstegangs voldshandling? Altså, hvis man som foreldre brått blir voldelig mot sine barn, vil første gangen være så heftig at det gir merker?

 

Vil det ikke ha vært mange snå vokdshendelser før det?

 

 

Anonymous poster hash: 49361...9d2

 

Det er sant. Men det kan jo være eleven har blitt slått hardt med en gjenstand som forårsaket merkene, selv om det egentlig ikke var ment å bli så ille. 

 

Til noen av kommentarene over her, jeg nevnte ikke nasjonalitet fordi det har noe å si. Jeg er ikke rasistisk, og det har heller ikke noe med denne saken å gjøre, ville bare se hvordan dere ville reagert i de forskjellige situasjonene. 

 

Jeg er egentlig ikke lærer, men spør for en venn som har det slik. 

 

Anonymous poster hash: 6eb36...65a

[Anonym bruker]

Antakelig ville jeg drøftet saken med en dertil egnet person i skolens ledelse. Sånn i første omgang.

 

Jo, jeg er lojal mot elevene mine, men ikke dersom liv og helse er i fare.

 

Anonymous poster hash: 984e5...4a6

[Anonym bruker]

.

Anonymous poster hash: 6eb36...65a

[Anonym bruker]

Hadde dere gjort noe hvis dere fikk kjennskap til at eleven hadde vold hjemme da h*n var yngre, men ikke nå lenger?

Anonymous poster hash: 6eb36...65a