Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Hei! Vil gjerne ha litt tilbakemeldinger på dette dilemmaet.

 

Etter påsken begynner jeg i jobb, men jobber hjemmefra da jeg er selvstendig næringsdrivende. Mannen min jobber kveld.

Vi har en sønn på 12 mnd som vi ikke får bhgplass eller dagmamma til. Vi er derfor nødt til å ha han hjemme frem til ferien vår starter i juli.

 

Jeg foreslo og så egentlig kun en løsning: vi deler på det. Mannen tar sønnen på dagtid så jeg får jobbet, mens jeg tar kveld og natt fordi han jobber på kvelden. Det mente mannen var helt urimelig fordi jeg likevel går hjemme. Jeg mener at jobb er jobb selv om den gjøres hjemme og har ikke mulighet til å få gjort noe med baby hjemme. Jeg studerer i tillegg 50% så må lese etter gutten vår er lagt på kveldstid.

 

Er jeg helt på jordet som mener det må deles på? Jeg bidrar med noen tusen ekstra i mnd sammenlignet med han så ville blitt et tapsprosjekt å bli borte enda mer fra jobb.

 

Anonymous poster hash: 74ec1...ebe

[Anonym bruker]

Jeg er i utgangspunktet enig med deg. Men jeg tenker at det er urealistisk at du skal både jobbe 100% og studere 50% når situasjonen er som den er. Jobber mannen 100%? Dere må i alle fall ha strenge avtaler, at f.eks mellom kl 8 og 16 er din arbeidstid, da skal du ikke forstyrres. Har du eget kontor hjemme? Jobbe i stua mens de er der går jo ikke... Hva hadde mannen tenkt å gjøre hver formiddag mens du passer barnet da?

 

Anonymous poster hash: cf411...0b9

[Anonym bruker]

Jeg er i utgangspunktet enig med deg. Men jeg tenker at det er urealistisk at du skal både jobbe 100% og studere 50% når situasjonen er som den er. Jobber mannen 100%? Dere må i alle fall ha strenge avtaler, at f.eks mellom kl 8 og 16 er din arbeidstid, da skal du ikke forstyrres. Har du eget kontor hjemme? Jobbe i stua mens de er der går jo ikke... Hva hadde mannen tenkt å gjøre hver formiddag mens du passer barnet da?

 

Anonymous poster hash: cf411...0b9

Jeg er midt i semesteret så kan dessverre ikke gi slipp på studiene, men har eget kontor. Mannen vil slappe av. Han mener han trenger det etter jobb. Vi jobber begge 100%

 

Anonymous poster hash: 74ec1...ebe

[Anonym bruker]

 

Jeg er i utgangspunktet enig med deg. Men jeg tenker at det er urealistisk at du skal både jobbe 100% og studere 50% når situasjonen er som den er. Jobber mannen 100%? Dere må i alle fall ha strenge avtaler, at f.eks mellom kl 8 og 16 er din arbeidstid, da skal du ikke forstyrres. Har du eget kontor hjemme? Jobbe i stua mens de er der går jo ikke... Hva hadde mannen tenkt å gjøre hver formiddag mens du passer barnet da?

 

Anonymous poster hash: cf411...0b9

Jeg er midt i semesteret så kan dessverre ikke gi slipp på studiene, men har eget kontor. Mannen vil slappe av. Han mener han trenger det etter jobb. Vi jobber begge 100%

 

Anonymous poster hash: 74ec1...ebe

Kanskje dere begge må gå litt ned i stillingsprosent. Det er jo bare tre mnd det er snakk om. Men utrolig merkelig at dere ikke har avklart dette for lenge siden!!

 

Anonymous poster hash: cf411...0b9

[Anonym bruker]

Men hva tenker mannen at han skal gjøre på formiddagen når han er hjemme? Bare spille tv-spill og ikke gjøre en dritt?

Når "andre folk" kommer hjem fra jobb 16-17 så må de også passe barna sine altså. Er samma det om man jobber kveld eller dag, den tiden du ikke er på jobb så er du med barna. 

 

Jeg syns det hørtes ut som en fin løsning jeg. En dag eller to i uka kan du kanskje ta fri fra jobb litt tidligere (en time eller to) så han får litt tid for seg selv om det er så absolutt viktig siden du får litt tid på kvelden for deg selv. 

Det er bare snakk om frem til barnet får barnehageplass, han dauer ikke av å trå til litt. Ærlig talt. 

Anonymous poster hash: 9e753...0b2

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er i utgangspunktet enig med deg. Men jeg tenker at det er urealistisk at du skal både jobbe 100% og studere 50% når situasjonen er som den er. Jobber mannen 100%? Dere må i alle fall ha strenge avtaler, at f.eks mellom kl 8 og 16 er din arbeidstid, da skal du ikke forstyrres. Har du eget kontor hjemme? Jobbe i stua mens de er der går jo ikke... Hva hadde mannen tenkt å gjøre hver formiddag mens du passer barnet da?

 

Anonymous poster hash: cf411...0b9

Jeg er midt i semesteret så kan dessverre ikke gi slipp på studiene, men har eget kontor. Mannen vil slappe av. Han mener han trenger det etter jobb. Vi jobber begge 100%

 

Anonymous poster hash: 74ec1...ebe

Kanskje dere begge må gå litt ned i stillingsprosent. Det er jo bare tre mnd det er snakk om. Men utrolig merkelig at dere ikke har avklart dette for lenge siden!!

 

Anonymous poster hash: cf411...0b9

Vi hadde en dagmamma, men hun trakk seg fordi hun fikk en annen jobb

 

Anonymous poster hash: 74ec1...ebe

[Anonym bruker]

 

Men hva tenker mannen at han skal gjøre på formiddagen når han er hjemme? Bare spille tv-spill og ikke gjøre en dritt?

Når "andre folk" kommer hjem fra jobb 16-17 så må de også passe barna sine altså. Er samma det om man jobber kveld eller dag, den tiden du ikke er på jobb så er du med barna.

 

Jeg syns det hørtes ut som en fin løsning jeg. En dag eller to i uka kan du kanskje ta fri fra jobb litt tidligere (en time eller to) så han får litt tid for seg selv om det er så absolutt viktig siden du får litt tid på kvelden for deg selv.

Det er bare snakk om frem til barnet får barnehageplass, han dauer ikke av å trå til litt. Ærlig talt.

 

Anonymous poster hash: 9e753...0b2

Han skal slappe av sier han.

Ja, kjenner jeg mannen rett må jeg nok trå til litt på dagtid uansett. Gutten vår sliter med smerter så derfor er den kveldshvilen som da er studietid veldig begrenset.

 

Anonymous poster hash: 74ec1...ebe

[Anonym bruker]

Høres ut som et klassisk eksempel på en mann som ikke ønsker å ta ansvar for at han har satt barn til verden.

 

Han mener han bare skal gå på jobb. Ellers skal han ikke ha noe med barnet å gjøre natt og hele dagen.

Han mener tydeligvis at DU skal kunne jobbe 100 % OG passe barnet samtidig på dagtid - i tillegg til at det selvfølgelig er ditt ansvar å ta barnet på kvelden når han er på jobb, og på natten når han selv skal sover, går jeg ut fra. At du greier studiene på kveldstid tar han for gitt.

 

Jeg hadde fremstilt det akkurat slik og spurt ham om han seriøst mener det er riktig arbeidsfordeling å ha det slik.

Om han seriøst mener det er riktig, da hadde jeg ikke fortsatt sammen med ham.

 

Jeg synes du må stille krav til ham - familievernkontoret eller annen parterapi og en virkelighetsorientering hadde nok vært på sin plass.

 

Han jobber kveld - han vil slappe av hele dagene. Han vil ikke ta noe ansvar for barnet sitt. Han sitter vel oppe og spiller eller ser tv utover nettene, da, siden han ikke greier å gjøre noe annet enn å slappe av på dagtid?

 

Ellers - ikke kast bort livet ditt på en mann som ikke gidder å være familiemann. Nå lever han singellivet.

Gidder du å være mamma og hotellvertinne og forsørger for ham?

Anonymous poster hash: c9b0b...903

[Anonym bruker]

Spør han når han tenker din hviletid skal være?

Anonymous poster hash: e5c27...e6e

[Anonym bruker]

 

Høres ut som et klassisk eksempel på en mann som ikke ønsker å ta ansvar for at han har satt barn til verden.

 

Han mener han bare skal gå på jobb. Ellers skal han ikke ha noe med barnet å gjøre natt og hele dagen.

Han mener tydeligvis at DU skal kunne jobbe 100 % OG passe barnet samtidig på dagtid - i tillegg til at det selvfølgelig er ditt ansvar å ta barnet på kvelden når han er på jobb, og på natten når han selv skal sover, går jeg ut fra. At du greier studiene på kveldstid tar han for gitt.

 

Jeg hadde fremstilt det akkurat slik og spurt ham om han seriøst mener det er riktig arbeidsfordeling å ha det slik.

Om han seriøst mener det er riktig, da hadde jeg ikke fortsatt sammen med ham.

 

Jeg synes du må stille krav til ham - familievernkontoret eller annen parterapi og en virkelighetsorientering hadde nok vært på sin plass.

 

Han jobber kveld - han vil slappe av hele dagene. Han vil ikke ta noe ansvar for barnet sitt. Han sitter vel oppe og spiller eller ser tv utover nettene, da, siden han ikke greier å gjøre noe annet enn å slappe av på dagtid?

 

Ellers - ikke kast bort livet ditt på en mann som ikke gidder å være familiemann. Nå lever han singellivet.

Gidder du å være mamma og hotellvertinne og forsørger for ham?

 

Anonymous poster hash: c9b0b...903

Det er dette jeg føler. Fordelingen er egentlig rettferdig og det er kun for en periode

 

Anonymous poster hash: 74ec1...ebe

[Anonym bruker]

 

Spør han når han tenker din hviletid skal være?

 

Anonymous poster hash: e5c27...e6e

Han mener min hviletid er når jeg er med sønnen vår

 

Anonymous poster hash: 74ec1...ebe

[Anonym bruker]

 

Spør han når han tenker din hviletid skal være?

 

Anonymous poster hash: e5c27...e6e

Han mener min hviletid er når jeg er med sønnen vår

 

Anonymous poster hash: 74ec1...ebe

 

Da kan vel han og ha hviletid når han er med sønnen deres

 

Anonymous poster hash: dd133...170

[Anonym bruker]

Om barnet hadde dagmamma ville han bare sett barnet sitt i helgen... Er han fornøyd med det? Er du fornøyd med en mann som ikke vil tilbringe tid med sitt eget barn?

 

Anonymous poster hash: 0b528...3cf

[Gjest Antarctica]

 

Men hva tenker mannen at han skal gjøre på formiddagen når han er hjemme? Bare spille tv-spill og ikke gjøre en dritt?

Når "andre folk" kommer hjem fra jobb 16-17 så må de også passe barna sine altså. Er samma det om man jobber kveld eller dag, den tiden du ikke er på jobb så er du med barna.

 

Jeg syns det hørtes ut som en fin løsning jeg. En dag eller to i uka kan du kanskje ta fri fra jobb litt tidligere (en time eller to) så han får litt tid for seg selv om det er så absolutt viktig siden du får litt tid på kvelden for deg selv.

Det er bare snakk om frem til barnet får barnehageplass, han dauer ikke av å trå til litt. Ærlig talt.

 

Anonymous poster hash: 9e753...0b2

Dette.

 

Hvis han tror du "går hjemme likevel" og at du ikke vil merke forskjell på om barnet er der eller ikke, så kan du jo foreslå at han tar barnet med seg på jobb 😜

[soleia]

Lurer på korleis i all verda han forsvarar at du skal ha ansvar for ungen heile døgnet, både medan du jobbar, på ettermidagen og natta, medan han skal ha kviletid når han ikkje er på jobb?  Han kan då ikkje klare å rettferdiggjere noko slikt?  Det er ikkje slik det er å ha barn.  For oss som jobbar dagtid er det då langt frå "kviletid" når vi kjem heim frå jobb etter å ha henta ungar i barnehagen.

Å skulle jobbe og samstundes han ansvar for ein ettåring er dødfødt.