Hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Fikk første barn med mannen for 5 uker siden. Vi har vært sammen i 6 år gift i 1,5. Han har alltid hatt et veldig temperament men dette har jeg lært å leve med. Tar sjeldent opp problemer, da jeg vet han vil reagere irrasjonelt. Vi jobber begge mye, og har krevende og slitsomme jobber. Babyen var virkelig ønsket!

 

Problemet er at han ikke takler at hun gråter mer enn 2-3 minutt. Han blir da sint og kjefter skikkelig på henne og gir henne til meg. Hun er enkel å roe ved byssing. Gråter lite, kanskje 1 time i døgnet! I tillegg gjør jeg alt husarbeid og tar henne om nettene ( det er selvfølgelig greit når jeg har permisjon). Sover lite og er derfor sliten om kveldene men holder meg oppe med ham for å ha det hyggelig. Igår var jeg sliten rundt 23.30 tiden. Hadde da ila dagen sendt noen bilder av lille til ham. Får beskjed om at "det faen ikke er vits å sende bilder når jeg har vakt". Blir lei meg og gråter litt. Nattahilsen: "fy faen har du fått skikkelig postpartum depresjon nå?".

 

Jeg er i barsel og er derfor ekstra følsom. Tar dette så opp med ham neste dag etter jobb. Føler ikke han setter pris på hva heg gjør . "Skuffende" at jeg føler det slik. Han mener han sier det flere ganger daglig. Sier: "Vi kan ikke bli sånn redneck white trash som krangler etter jobb og lar det å få barn ødelegge forholdet".

 

Jeg synes han er så urimelig, men er det jeg som overreagerer?

 

Anonymous poster hash: 351e5...ab8

[Anonym bruker]

Det forholdet må du komme deg ut av umiddelbart. Det er skadelig for både deg og babyen.

 

Anonymous poster hash: 53351...4a8

[Anonym bruker]

For en "sympatisk" type da gitt...

 

Han må enten forstå at han ikke kan oppføre seg slik, ellers har jeg ville revudert forholdet mitt til han altså. Det tenker jeg.

 

Men dere må snakke sammen. Et godt forhold er bygget på god kommunikasjon!

 

Anonymous poster hash: 0d184...4e5

[Mumua]

For min del så ser jeg røde varselflagg all over the place når du skriver hva han sier og hvordan han oppfører seg. Dette er vel klassisk, alt funker vel og bra til man får barn og vips så begynner en annen personlighet å komme frem hos mannen (i dette tilfellet). Av det du forteller er jeg helt sikker på at dette kommer til å eskalere og på en eller annen måte ende med at du taper stort på dette om ikke du går nå. Mennesker med denne type oppførsel er ekstremt dominante og potensielt farlige når det går for langt. Helt tydelig at han mener du skal svelge kameler og "gjøre jobben" med ett smil uten å forvente noe av han. Ett barn er en ekstrem omveltning av livet og når han fra før sliter med temperament så er det en dårlig kombinasjon. Jeg hadde aldri turt å få barn med en slik mann, men nå som du har gjort det så må du gjøre det beste ut av det. I dette tilfellet er det å bygge seg en sterk ryggrad og stå opp mot han. Hvis ikke kommer han nok til å behandle det barnet på en helt annen måte enn du ønsker i fremtiden, for dette høres ikke ut som er kjærlig og tålmodig pappa som kommer til å takle våkennetter, trass og utprøving godt. Ikke finn deg i at han holder på slik, jeg forstår at det er skummelt og sårt for deg nå, men nå er du mamma og da må du hente frem indre styrke og beskytte barnet ditt for det kommer til å trengs i denne situasjonen. Han dominerer deg allerede ganske kraftig, så her må du sette deg i respekt.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Her er det nok bare å sette hardt mot hardt. Enten må han gå på et slags sinnemestringskurs, eller så blir han alene. Det er ikke akseptabelt å oppføre seg på denne måten.

[Anonym bruker]

Jeg hadde flytta! Sånt som det der kan du ikke finne deg i og som du selv sier, så har han et veldig temperament og vil reagere irrasjonelt på ting. Tror du virkelig han vil endre seg nå hvis du ber han om det? Om han ikke har gjort det før? Det har gått 6 år, du har gått gravid og babyen er noen uker, han har hatt mulighet og motivasjon vil jeg tro til å endre holdningen sin en stund nå.

Du må nesten ta et valg, be han skjerpe seg og bli der i håp om at han holder seg rolig og hyggelig eller dra.

Det er ingen fasit på folk, men å endre på noe sånt er stort sett en lang prosess og krever mye jobbing. Og sjansen for å falle tilbake til gamle reaksjonsmønstre er utrolig stor. Så skal du ta sjansen på det, eller skal du bare ta med ungen å dra nå?

 

Søsteren min var i samme situasjon som deg, og hennes mann kunne bedre seg i maks 2 mnd når hun hadde sagt i fra til han, så var det rett tilbake til gamle vaner, hun ga han sjanse på sjanse, fikk et barn til og det ble aldri bedre. Hun flytta tilslutt. Litt for sent pga barna(de har sett pappa mye sint uten grunn)..  Men bedre sent enn aldri.

Anonymous poster hash: 04789...6ea

[Gjest Antarctica]

Blinkende varsellamper!

Denne mannen er farlig.

[Anonym bruker]

For en tosk!

Oppdaget du virkelig ikke noe slik de 6 foregående årene?

 

Anonymous poster hash: c1664...14f

[Francine71]

Kjefter på en baby???Den "mannen" er farlig for barn.