Er det noen her som er høysensitive?

[Anonym bruker]

Og vil dele erfaringer?

 

Hvordan skjønte dere at dere var det, og hvordan lever dere i forhold til det? Har dere måttet endre livene deres for å få det bedre?

 

Jeg har nettopp skjønt at jeg nok faller i kategorien, og det føles som om det har gått opp et lys for meg. Endelig skjønte jeg hvorfor det alltid føles som om jeg går litt i minus når jeg gjør helt vanlige ting...

 

Anonymous poster hash: dd612...7d9

[Anonym bruker]

Jeg har visst det lenge før det ble et begrep. Har nok sett tegnene hos meg selv siden jeg gikk på ungdomsskolen, i hvert fall fra videregående (er over 40 nå). Så for meg var det bare en bekreftelse av noe jeg alltid har visst da de begynte å skrive om begrepet høysensitivitet.

 

Jeg tenker ikke så mye på det i hverdagen lenger, for jeg er så vant med å tilpasse ting. Ikke så ofte jeg er i Oslo, men må jeg gå der så velger jeg f.eks. å gå sidegater med mindre trafikk fordi det blir for mye støy for meg, spesielt enkelte gater med trikkelinjer.

 

Hjemme bruker jeg sjelden musikk, tv, radio på høy lydstyrke. Er jeg ekstra sliten lar jeg være å ha på noe lyd, unngår data og tv og setter meg heller med en bok eller gjør rolige ting som ikke krever så mye.

 

Jobber ikke nå fordi jeg er kronisk syk, men når jeg normalt jobber så prøver jeg å ta noen minipauser. Det å sitte et par minutter ekstra på toalettet (eller late som jeg går på do og bare sitte et par minutter med lukkede øyne på dosetet) kan være nok til å hente meg litt inn. For meg er det viktig å holde blodsukkeret jevnt og å drikke nok. Har jeg en dag hvor jeg er ekstra sliten så kan det være at jeg velger å spise lunsj på et annet tidspunkt enn kolleger - bare for å slippe å høre all skravlingen til de andre (selv om jeg normalt liker det sosiale og snakket).

 

Jeg unngår filmer med mye action og hurtig skifte mellom bilder. Om jeg likevel ser slike filmer gjør jeg det hjemme, ikke på kino, for der er lydnivået de siste årene blitt veldig mye høyere enn tidligere. Så på kino ser jeg bare roligere filmer.

 

Jeg unngår å lage for mange avtaler tett innpå hverandre. Jeg ser litt mer an hvor mye jeg har å gjøre, for jeg trenger å kunne ta meg noen minipauser (av og til er 2-5 minutter nok, i hvert fall om du lærer deg litt pusteteknikker/meditasjon). Noen ganger trenger jeg mer tid uten for mye stimuli, og da er det best å ikke ha for mange planer. Er jeg veldig sliten så kan jeg passe på å sette meg lengst unna f.eks. andre foreldre som jeg vet er veldig skravlete - så tar jeg det heller igjen en dag jeg har litt mer energi.

 

Det å være i naturen er supert for meg, der er det ro og fred og ikke for mye støy. Yoga og meditasjon er også supert og der lærer du også metoder for å både koble litt ut og det å hente deg inn igjen. Det kan være godt om du f.eks. må ta offentlig transport hvor det er mye støy, mye folk, mye stimuli.

 

Jeg setter meg ikke nærmest høytalere på fest Er ofte den som blir sittende og snakke med noen få på kjøkkenet eller i utkanten av hovedrommet, ikke den som sitter midt i.

 

Jeg prøver å handel på tidspunkt hvor det ikke er så mange andre, både matbutikker og handlesenter. Jeg velger gjerne å gå i enkeltbutikker i sentrum fremfor å gå på et handlesenter hvis det er på et travelt tidspunkt.

 

Jeg vet egentlig ikke - det er så mye jeg gjør uten egentlig tenker særlig på det, for jeg er så vant med det.

 

Det er viktig å være klar over hvordan ulike ting påvirker deg - lyd, lys, bilder/bevegelse, masse farger, sterke lukter osv. Husk også at det ikke er statisk. Dager du har mye overskudd greier du gjerne å koble mer ut og kan takle mer stimuli. Dager med mindre overskudd, eller dager hvor du gjør ting som det er mye sterke inntrykk (for oss høysensitive) så kan det være viktig å beskytte seg litt mer og ta mer hensyn. Jeg er forresten også blitt flinkere til å ikke gå så mye inn i krangler, spesielt ikke andres krangler - det er ofte veldig slitsomt, for vi fanger opp enda sterkere de sterke følelsene som er i sving. Så jeg forsøker å bli veldig saklig og ikke hisse meg opp.

 

Det er ikke noen diagnose, vi er ikke syke, vi må bare finne måter å gjøre ting på for å ikke gå i minus. Det er viktig å bli flink til å prioritere det som er viktig for deg, det som gir deg noe positivt og som ikke tapper deg for krefter. Viktig å lære seg teknikker for å koble ut og å hente seg inn igjen (natur, meditasjon, pusteteknikker, yoga, qigong, klassisk musikk).

 

Og innimellom er det supert å velge å gjøre ting som man vet er veldig slitsomme, men likevel gjøre dem fordi man må eller har veldig lyst til å gjøre. Da er også innstilning viktig - ikke gå inn i det med "nå blir jeg forferdelig sliten", men "dette skal jeg gjøre på best mulig måte fordi jeg må" eller "dette gjør jeg fordi jeg har lyst!".

 

Som sagt, jeg har levd med det så mange år at jeg må tenke meg om for å komme opp med alt dette Føler meg ikke så anderledes, fordi jeg er vant med å ta hensyn til alt dette. Merker det kanskje mest når jeg omgås mange andre fordi jeg fanger opp alt av andres humør, følelser, understrømmer i energi mellom personer osv. Så sosiale tilsetninger med mange som jeg kjenner delvis kan være veldig slitsomme. Men jeg synes jeg begynner å bli god på å fokusere på mindre, stenge litt igjen for alle unødvendige inntrykk.

 

Finn din måte å gjøre ting på, men ikke bli for opphengt i det. Lær deg hvordan du fungerer, hva som tapper deg, hvordan du kan koble ut, ta minipauser og ellers hente deg inn på andre måter.

Anonymous poster hash: 2f2cd...2aa