stort sett hver helg er mannen og koser seg ute..

[Anonym bruker]

I tillegg er han sent hjemme grunnet jobb på ukedagene.Vi har 5 mnd gammel baby og en 9 åring.

Ville dere godtatt det? Flere som har det sånn?

Han tenker at jeg jo må være hjemme uansett.

 

 

Anonymous poster hash: a4bac...016

[Anonym bruker]

Nei, hadde så klart ikke godtatt

 

Anonymous poster hash: 0a22f...bb7

[Anonym bruker]

Ikke greit , som en voksen mann må man være der for familien

 

Anonymous poster hash: 0ea1c...fce

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke? Jeg må jo være hjemme uansett

Hi

 

Anonymous poster hash: a4bac...016

[Anonym bruker]

Fordi det handler om å være voksen og ta ansvar for familien. Derfor.

 

Anonymous poster hash: dd97d...478

[<3 Legoland <3]

Hvorfor ikke? Jeg må jo være hjemme uansett

Hi

 

Anonymous poster hash: a4bac...016

Hvis du vil leve sånn så er det vell greit?

Men jeg ville ikke hatt det sånn.

[Anonym bruker]

Skal aldri du få slappe litt av da? Dette er ikke greit. Han burde Være med familien sin og prioritere dere. Ikke vennene sine! Om så, så inviter heller dem til dere! 😊

 

Anonymous poster hash: 1ebdb...02f

[Anonym bruker]

Hi her: jeg er enig det. Bruker bare mannens argumentasjon. Hjemme sitter han bare og ser tv uansett. Er så sliten etter jobb, må skjønne. Nesten like greit at han drar når han ikke bidrar. Men jeg er så lei av å være småsur husmor! Han er i tillegg 5 år eldre enn meg og har aldri hatt så stort behov for å fly som nå.

 

Anonymous poster hash: a4bac...016

[Love my kidz]

Hvorfor ikke? Jeg må jo være hjemme uansett

Hi

 

Anonymous poster hash: a4bac...016

?? Du er ikke helt uunværlig selv om babyen er fem mnd vel. Hvis det er amming som er hindringen så finnes det ulike løsninger på det. Bestem deg for en kveld og planlegg, så går det. Veldig urettferdig av mannen din å være så mye borte. Hvorfor har han ikke lyst til å være sammen med dere?

[Anonym bruker]

1. Du må vel ikke være hjemme uansett? Babyen kan få flaske en sjelden gang.

2. Det er ikke normalt av en voksen mann med barn å prioritere bort alle muligheter for familietid.

 

Jeg hadde aldri godtatt det. Det er snakk om å være litt solidarisk med deg som "må" være hjemme en periode også. Begge to har fått baby, ikke bare du.

 

Anonymous poster hash: 93123...7ed

[*Miss Marple*]

Hvorfor ikke? Jeg må jo være hjemme uansett

HiAnonymous poster hash: a4bac...016

Hvorfor MÅ du det? Du kan da ta deg en tur ut selv om dere har en baby. Man trenger jo ikke å gå på fylla fordi om man vil lufte seg litt.

 

Ellers syns jeg det hadde vært trist hvis mannen ikke ville være mest sammen med meg og ungene når han har fri.

[Anonym bruker]

Du trenger absolutt ikke være hjemme hele tiden når baby er 5 mnd, du har også godt av å lufte deg litt. Og hva med kjæresteforholdet deres? Dere trenger jo også tid sammen.

 

Anonymous poster hash: e12de...3af

[Batwoman]

Høres ikke noe hyggelig ut synes jeg.

[Anonym bruker]

Begge gangene vi har fått barn har ikke mannen vært ute det første året. Nå er vi kanskje noe på den andre ytterkanten igjen, men det første året er så slitsomt at man må dele det som deles kan ☺️ Din mann kunne jo dessuten funnet på noe gøy med 9-åringen og brukt denne tiden på å gjøre ekstra mye gøy med han/hun.

 

Anonymous poster hash: 5c8b5...4bf

[Gjest Antarctica]

Har han ingen glede av å være sammen med kone og barn? Vil han helst slippe å være ektemann og far?

 

Det ene kan han faktisk slippe...

[Anonym bruker]

Har det litt sånn jeg også. Bare at her vil gubben helst spille data! Så han er ikke på byen men hjemme i et annet rom. Er jo sammen også, men han gjør stort sett som han vil! Skulle ønske han var litt mer interessert. Jenta er bare fem mnd da. Nå holder han på å legge henne mens jeg sitter i stua, han fikk klare instruksjoner og beskjed om å gi det litt god tid før han evt. ber om hjelp. Han er litt usikker på helt små babyer, sier det rett ut selv. Men ettersom hu har blitt eldre og eldre bidrar han mer og mer heldigvis! Men som sagt, han gjør stort sett som han vil. Med mindre jeg ber om hjelp!

 

Anonymous poster hash: f60a8...3c1

[Anonym bruker]

Når mannen argumenterer med at du må være hjemme uansett, da viser han at han ikke anser barna som sitt ansvarsområde.

Når mannen ikke bidrar hjemme og ikke er sosial med deg/barna når han er hjemme, da viser han at han anser alt som har med hjem og hus som ditt ansvarsområde, og at han ikke har noen interesse av deg/barna.

 

Når jeg velger en mann å dele livet mitt med, da er det akkurat det jeg gjør - en mann å dele livet med. Ikke en mann som unngår meg, ikke tar ansvar for felles oppgaver, som ikke gidder snakke med meg, som ikke ser at jeg har en verdi som selvstendig person også. Jeg ønsker meg en partner som respekterer meg, som er glad nok i meg til å bruke tid sammen med meg, som gjør sin del av ting som må gjøres (og gjør det av seg selv, uten mas), som viser omtanke og glede for å dele livet med nettopp meg.

En mann som ikke bidrar, som holder seg mest mulig borte fra hjemmet.... nei, ikke en mann jeg ville delt livet mitt med.

 

Anbefaler deg at du drar ham med deg til familievernkontoret så fort som mulig, Hi. Ring fvk mandag, bestill en time og si fra til mannen at da skal dere dit. Nekter han så krever du at dere setter dere ned og snakker om problemene i forholdet - hvorfor bidrar han ikke, hvorfor holder han seg borte fra hjemmet, hvorfor har han energi til alt annet, men ikke noe hjemme. Hvordan skal dere fordele arbeidsoppgavene i hjemmet - for han må ta sin del. Hva kan dere gjøre for å få mer kjærestefølelser for hverandre igjen? Du bør også finne noe å gjøre for din del, gjerne noe trening, og så si fra at de og de dagene så må han være hjemme med barna (avtal gjerne noe trening eller hobby som er på faste dager, da kan han ikke snike seg unna med unnskyldningen at du kan ta det en annen tid), samme om du har noen venninner du kan være sosial med.

Gjør det klart for ham at hvis dere ikke skal på fvk så må han vise asap at han begynner å bidra (lag gjerne lister over hva som skal gjøres og ca. når det må gjøres) og at han ønsker en familie og begynner å bruke positiv tid på familien sin. Og vil han ikke det.... da må du spørre deg hvorfor han ikke vil det og hvorfor han er så mye borte fra hjemmet...

 

 

Anonymous poster hash: 66a07...d38

[Anonym bruker]

Akseptert det og akseptert det, jeg tenker at om jeg skal tilbringe tid med en mann må det være fordi han ønsker å være sammen med meg og ikke fordi jeg forlanger at han skal være det.

 

Jeg hadde aldri verden kost meg med en hjemmekveld om jeg visste at mannen satt der med meg fordi jeg hadde sagt han måtte. Da hadde jeg jo visst at han egentlig heller ville være med venner og det hadde fått meg til å føle meg som en dritt.

 

Så ja, hadde mannen min ønsket å fly ute hver helg og være ute sent hver kveld, da skulle ikke jeg nektet han det, men jeg hadde sannsynligvis ikke vært kona hans lenger.....

Anonymous poster hash: 9dcc9...73a

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar, dere! Forslaget om faste avtaler var lurt, men jobbhverdagem hans er litt uforutsigbar til at det lar seg gjøre hver uke. Han kommer virkelig til å få kjørt seg når jeg jobber turnus igjen 😂

 

Anonymous poster hash: a4bac...016

[Anonym bruker]

Hi igjen..

Familievernkontoret har vi allerede vært på.

Det var ikke noe for oss. Vet mange på denne siden ser det som en løsning.

 

Anonymous poster hash: a4bac...016

[Anonym bruker]

Hi igjen..

Familievernkontoret har vi allerede vært på.

Det var ikke noe for oss. Vet mange på denne siden ser det som en løsning.

 

Anonymous poster hash: a4bac...016

 

Kan jeg spørre hvorfor det ikke fungerte for dere?

 

Anonymous poster hash: 66a07...d38

[Gjest Antarctica]

Hi igjen..

Familievernkontoret har vi allerede vært på.

Det var ikke noe for oss. Vet mange på denne siden ser det som en løsning.

 

Anonymous poster hash: a4bac...016

Nei, å kommunisere er en løsning.

Og siden mange menn(esker) nekter å høre på det de oppfatter som partnerens mas, og mange menn(esker) ikke liker å snakke om relasjonsproblemer, så ender det ofte med at det må snakkes i en mer formalisert setting. For å få i gang en slags kommunikasjon.

 

Men hva tenker du selv kan være løsningen? Kommunikasjon er så mangt. Hva skal til for at han begynner å se din side av saken uten at du føler at du må "bestemme" over ham, "nekte" ham ting eller innta en morsrolle overfor ham? Ser du det som sannsynlig at han skal finne det ut helt av seg selv, uten verken noen innspill fra deg eller noen samtaler på FVK?

[Anonym bruker]

Hele settingen ble helt feil.. terapeuten gjorde heller ikke noen god jobb.Vi endte opp med å krangle mer etter timene.

 

Anonymous poster hash: a4bac...016

[Gjest Antarctica]

Hele settingen ble helt feil.. terapeuten gjorde heller ikke noen god jobb.Vi endte opp med å krangle mer etter timene.

 

Anonymous poster hash: a4bac...016

Huff, så trist.

Har han noen gode sider du kan spille på? Er han av natur hjelpsom, effektiv, løsningsorientert, forståelsesfull, humoristisk eller har konkurranseinstinkt? For alle disse kan brukes på ett eller annet vis.

 

Er han hjelpsom og arbeidsom av natur, kan du fortelle ham hva det koster deg av krefter å gjøre alt alene, gi ham f eks ansvar i 5 timer på en lørdag formiddag. Blir han utslitt av det, fortell ham at du gjør 10 timer av det samme / HVER dag! Og at også du trenger fri.

 

Har han konkurranseinstinkt så kan du gjøre det til et veddemål. Har han humor kan du kanskje nå inn til ham gjennom den. Er han forståelsesfull til vanlig kan du formidle gjennom et brev hvordan det oppleves å bli "valgt bort" hver eneste dag. Poenget må jo være at dere kommuniserer på en måte som bringer dere nærmere hverandre, ikke skyver dere lengre bort.

[Anonym bruker]

Hi her: Jeg vil si han er arbeidsom av natur, men ikke i hjemmet.. Der har han en veldig lav standard. Det er ikke så nøye liksom. Og jeg har selv ikke støv på hjernen, men liker at det er ryddig før man legger seg. Jeg skal la ham prøve seg en dag i påsken med barn og hus, så får me sjå.. Takk igjen for råd, flotte damer 😘

 

Anonymous poster hash: a4bac...016