Moren min er narsissist

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske jeg kunne kutte kontakten med henne, men det er alt for vanskelig med tanke på familieforholdene, barna mine etc.

Men jeg holder på å bli gal i perioder! Helt umulig å si nei og sette grenser, hun har ingen respekt for meg. Alt handler om å tilfredsstille sine egne behov. Hun vil gjerne sees flere ganger i uka. Jeg vil helst sees en gang hver tredje måned. Hun føler hun har en slags rett på å se meg, barna mine, komme uanmeldt selv om jeg har sagt det ikke passer etc.

Flere som har slike mødre? Hvordan takler dere det?

Anonymous poster hash: 0c19b...59e

[Anonym bruker]

Ja, min mor føler hun "eier" oss og gjør som hun vil. Heldigvis bor hun en halv dagsreise unna, søsteren min og jeg har flyttet til samme sted. Nå svarer jeg på tlf når det passer meg, men jeg har fremdeles problemer med å si nei når hun vil komme på besøk. Og jeg blir umulig etter 24 timer, da er jeg på randen til å rømme fra alle og aldri komme tilbake.

 

Jeg er forresten nesten 40 og søsteren min enda eldre.

 

Anonymous poster hash: e7f1a...ede

[Førstemann]

Har en svigermor som er sånn. Vi brøt kontakten med henne for 6 år siden, og hun har flyttet langt langt vekk. Heldigvis. Absolutt alt dreier seg om henne og ingenting annet betyr noe.

[Anonym bruker]

Ser jo at den enkleste løsningen er å legge stor fysisk avstand imellom oss, men det er umulig. Og hun har jo ingen selvinnsikt, alt hun gjør er jo for å hjelpe til, for å være "snill" osv så jeg blir jo stadig vekk den kjipe og utakknemlige som sier nei

Anonymous poster hash: 0c19b...59e

[Anonym bruker]

Har heldigvis ikke en slik mor, men bror.

Har bryti all kontakt...

 

Anonymous poster hash: a85ce...a2f

[Anonym bruker]

 

Ser jo at den enkleste løsningen er å legge stor fysisk avstand imellom oss, men det er umulig. Og hun har jo ingen selvinnsikt, alt hun gjør er jo for å hjelpe til, for å være "snill" osv så jeg blir jo stadig vekk den kjipe og utakknemlige som sier nei

 

Anonymous poster hash: 0c19b...59e

Men kanskje det er bedre på sikt å være dem kjipe og utakknemlige? Tenker du ovenfor moren din eller andre? Moren din er vel aldri fornøyd uansett hvor mye du gjør for henne, så da vil du komme ut med mere krefter om du i størst mulig grad holder henne på avtand, enn om du stadig vekk forsøker å tilfredsstille hennes umettelige behov.

 

Ikke lett, men det er ikke alltid blod er tykkere enn vann...

 

 

 

Anonymous poster hash: e13a7...88a

[Anonym bruker]

 

Ser jo at den enkleste løsningen er å legge stor fysisk avstand imellom oss, men det er umulig. Og hun har jo ingen selvinnsikt, alt hun gjør er jo for å hjelpe til, for å være "snill" osv så jeg blir jo stadig vekk den kjipe og utakknemlige som sier nei

 

Anonymous poster hash: 0c19b...59e

Men kanskje det er bedre på sikt å være dem kjipe og utakknemlige? Tenker du ovenfor moren din eller andre? Moren din er vel aldri fornøyd uansett hvor mye du gjør for henne, så da vil du komme ut med mere krefter om du i størst mulig grad holder henne på avtand, enn om du stadig vekk forsøker å tilfredsstille hennes umettelige behov.

 

Ikke lett, men det er ikke alltid blod er tykkere enn vann...

 

 

 

Anonymous poster hash: e13a7...88a

 

Joda er jo moren min som synes jeg er utakknemlig og ikke setter pris på "alt" hun gjør. Prøver å ikke få dårlig samvittighet når jeg sier ifra, men det er vanskelig. Og du har helt rett, jeg utsletter meg selv helt om jeg skal la henne styre alt.

 

Anonymous poster hash: 0c19b...59e

[Anonym bruker]

Min mor er også narsissist. Vi har flyttet 8 timer unna, og det hjalp jo en del. Kuttet henne først ut i 3-4 år, og nå nøyer jeg meg med begrense kontakten til et minimum. Ser henne 1-2 timer 2-3 ganger i året, på et nøytralt sted (kafe/restaurant). Dette er den eneste løsningen slik som jeg ser det, hvis ikke jeg skal gå til grunne som menneske da..

 

Anonymous poster hash: c120c...a62

[Anonym bruker]

Det hjelper å sette klare grenser og holde på disse. Ikke vær redd for å virke utakknemlig. Det er ikke ditt problem.

 

Anonymous poster hash: a644f...7d5

[Gidder ikke!]

Moren min har også klare narsissistiske trekk, hun har vært fryktelig vanskelig å forholde seg til gjennom hele barndommen og godt opp i voksen alder.

Men en dag for ca 6 år siden valgte jeg å kutte henne ut av livet mitt og det var virkelig befriende!

Vi bor noen timer unna hverandre og hun driver en kennel hjemme hos seg, så drar aldri langt hjemmefra. Dermed slipper jeg at hun kommer på besøk.

Det er det beste valget jeg har tatt.

 

Ikke lett det der, misunner deg ikke. Har ikke så mange tips egentlig, vanskelig når hun bor i nærheten og bare stikker innom. Prøv om du klarer å sette grenser for deg selv ovenfor henne. Fade henne litt ut hvis det går.

[Anonym bruker]

Hvor har dere diagnosene fra? Er de utredet eller har dere satt diagnosen selv på disse personene? Oppriktig, jeg bare lurer.

 

Anonymous poster hash: 73bb2...cd5

[Gjest Antarctica]

Spiller det noen rolle om det er en psykiatrisk diagnose eller bare noen utiltalende karaktertrekk?

[Anonym bruker]

Hvor har dere diagnosene fra? Er de utredet eller har dere satt diagnosen selv på disse personene? Oppriktig, jeg bare lurer.

 

Anonymous poster hash: 73bb2...cd5

Tror du virkelig at en person med narcissistiske trekk oppsøker utreder og forteller pårørende at "jeg har fått diagnosen narcissist/psykopat"...???!!!

 

Tro meg, har du en slik i familien trenger du ikke eksperter for å stille en diagnose. Vi har en med narcissistisk personlighetsforstyrrelse i familien, og jeg kan alltid si på forhånd hvordan han vil reagere. Stemmer hver gang. Det er bare løgner, gjøre seg selv til et offer, fremstille andre som vanskelige osv, svært manipulerende, osv.

 

 

Anonymous poster hash: a85ce...a2f

[Anonym bruker]

Tusen takk for denne tråden! Nå følte jeg meg litt mindre som en drittsekk faktisk.

 

Jeg har vel aldri tenkt på min mor som narsissist, men hun er manipulerende og spiller utrolig mye på min dårlige samvittighet. Hun er bare ikke klar over det selv tror jeg, selv om jeg har forklart det mange ganger. Null selvinnsikt.

 

Hun vil jo bare det beste for oss, problemet er bare at vi ikke alltid har samme behov og ønsker som henne. Det er hun ikke i stand til å forstå selv om vi forklarer det. Da blir hun såret og lei seg.

 

Jeg har vurdert svært sterkt å kutte henne ut, men det er ikke bare bare å kutte ut sin egen mor (selv om det ser sånn ut her inne av og til). Jeg håper å få snakke skikkelig med henne i påsken og ta opp ting med teskje så hun forstår alvoret. Hun er faktisk ikke verdens navle, og hun kan heller ikke forvente å leve gjennom meg (tror hun mangler hobbyer).

 

Anonymous poster hash: e1dc8...585

[Anonym bruker]

Spiller det noen rolle om det er en psykiatrisk diagnose eller bare noen utiltalende karaktertrekk?

Ja. Der er ikke greit å sette diagnose på andre. Diagnoser trenger grundige utredninger. Om man sier at man tror noen er psykopat eller bipolar er noe annet.

Jeg har en i familien som setter diagnoser på alle rundt seg; sine foreldre, søsken, barn, venner, kjærester. Hun har store problemer selv.

 

Anonymous poster hash: 73bb2...cd5

[Gjest Antarctica]

 

Spiller det noen rolle om det er en psykiatrisk diagnose eller bare noen utiltalende karaktertrekk?

Ja. Der er ikke greit å sette diagnose på andre. Diagnoser trenger grundige utredninger. Om man sier at man tror noen er psykopat eller bipolar er noe annet.

Jeg har en i familien som setter diagnoser på alle rundt seg; sine foreldre, søsken, barn, venner, kjærester. Hun har store problemer selv.

 

Anonymous poster hash: 73bb2...cd5

Ok. Men gjør hun det kun på et anonymt forum? For i så fall er det ok.

 

Poenget mitt var vel: det spiller liten rolle hva HI kaller det, hvis dama er umulig å omgås. Da er det dét hun må løse. Ikke navnet på diagnosen.