Samvær og reaksjoner, små barn

[Anonym bruker]

Dere som har små barn og hovedomsorg, hvordan er deres opplevelse etter samvær? Jeg og mannen gikk fra hverandre for seks måneder siden, og jeg har opplevd at barnet på snart tre år tok det fint, helt til nå. Etter samvær blir barnet ofte sintere, mer trist og tester grenser på en ganske voldsom måte. Forrige gang jeg hentet etter samvær, ville barnet gi meg klem, men på en "voldelig" måte, han klorte og klep meg i ansiktet samtidig som han klemte meg hardt. Han gleder seg til samvær, og har det tilsynelatende bra der. Men er veldig opptatt av hvem som bor hvor, og innimellom sier han at han bor med pappa, og at mamma bor alene.

Noen tanker om hvorvidt dette er normalt? Og hvordan skal jeg takle det? Jeg har mye strengere grenser enn far, og det er jo jeg som er "hovedomsorgsperson", så det blir automatisk mer "hverdag" hos meg, mens det ofte er kjeks og "fest" og mer stas hos pappa.

Anonymous poster hash: 45110...b9b

[Gjest Antarctica]

Han "straffer" deg litt fordi han har savnet deg? Eller reagerer på selve situasjonen og livet som skilsmissebarn.

 

Har ikke noe godt råd, annet enn at du må vise at du er den samme, at du er trygg og at du kan romme også de ubehagelige følelsene. Unger viser også ofte sorg gjennom sinne.

[Anonym bruker]

Han "straffer" deg litt fordi han har savnet deg? Eller reagerer på selve situasjonen og livet som skilsmissebarn.

 

Har ikke noe godt råd, annet enn at du må vise at du er den samme, at du er trygg og at du kan romme også de ubehagelige følelsene. Unger viser også ofte sorg gjennom sinne.

Takk for svar. Jeg tenker mye av det samme ja.

 

Anonymous poster hash: 45110...b9b

[Anonym bruker]

Noen flere? Jeg sliter med tankene her, og føler at jeg har mislykkes..

 

Anonymous poster hash: 45110...b9b

[Anonym bruker]

Dytter litt

 

Anonymous poster hash: 45110...b9b

[Anonym bruker]

Spesielt minste min hadde reaksjoner etter samvær. Jeg skjønte jo hvorfor, og det løsnet etter jeg begynte å snakke om det. Spurte hvorfor han var sint, og om det var fordi han ville være mer sammen med pappa. Det var jo det, og da fikk vi til en løsning med at han var litt mer sammen med dem på ettermiddager og ellers når han hadde tid. Vi hadde også et såpass greit forhold at han kunne komme innom på vei fra jobb og spise middag med oss innimellom. Men ja, han slet virkelig med å reise frem og tilbake mellom oss.

 

Fremdeles, nå er han 9, kan han av og til bli lei seg etter samvær og si ting som at han ønsker at vi var familie igjen. Både far og jeg er gift på nytt og han liker både min mann og fars kone, men det er liksom ikke det det handler om.

6 år siden bruddet.

 

Anonymous poster hash: 8cec4...667

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke sammen med barnefar, og vi har et felles barn på fem. Da vi flyttet fra hverandre var barnet 3 år gammel. (Vanlig samvær hos far, annenhver helg) 

Mitt inntrykk er at når barnet er hos far er det en ferie. Pizza, boller og brus til kvelds kombinert med mye TV-titting og Ipad, slik som ikke er hverdags når barnet er hos meg. Far og jeg er svært ulike når det kommer til foreldrerollen, jeg har alltid vært den som har satt grenser fordi det faktisk må til med barn, mens far syns det er langt kjekkere å holde barnet fornøyd til en hver tid. Så det er klart at her blir det ei skjeivfordeling. 

Forstår det slik at du opplever det litt på samme måte, men du kan likevel ikke forandre det så veldig mye. Barn trenger grenser, og det er også helt naturlig at der barnet bor mest (eller fast) er det mest struktur og rutiner - det trenger barnet ditt. Mitt barn har tatt skilsmissen bedre enn jeg kunne forestilt meg, men har vært svært opptatt av at jeg og pappa skal være venner. Så her kom barnefar en gang i blant å spiste middag sammen med oss etc. Dette ble det derimot slutt på når barnefar fikk seg ny samboer. Mitt barn har også flere ganger sagt at det ønsker at vi skal være sammen igjen, og lurer på om jeg ikke syns det var noe morsomt å være kjæresten til pappa... Hehe. Spørsmålene vil sikkert komme etterhvert. Det er også noe mer "voldelig" og utagerende enn tidligere, men om det kommer fra barnehagen, andre ting, eller en kombinasjon av alt er jeg usikker på. Mitt barn er veldig opptatt av at det bor i mammahuset, og i pappahuset, og at i pappahuset er det i tre dager og resten hos mamma. 
 

Anonymous poster hash: 960b0...e4a

[Anonym bruker]

Mange psykologer anbefaler begge foreldrene har både hverdag og helg med ungene, jeg tror det er lurt

 

Om ungen f.eks har 5 dager hos mamma, 3 dager hos pappd, 5 dager hos mamma, 3 dager hos pappa osv vil byttedagen forskyves hele tiden og barnet vil ha både hverdagstravelheten, tidlig opp, tidlig i seng osv og helgekosen med begge foreldrene

 

Jeg tror ikke det er bra at pappa bare blir tivoli og snop

 

Anonymous poster hash: b5755...c34

[Anonym bruker]

Sønnen min reagerte med å slå,knipe,klore og bite etter samvær med far.

Dette gjorde han aldri ellers.

Han viste også veldig sinne og skreik om natten etter samvær.

Viste seg at faren viste voldsomt sinne mot sønnen vår,å hakket på han hele tiden.

Nå er barnet 4 år å sier selv at han ikke vil være alene hos far å har sagt "jeg blir redd når pappa er så sint".

Så ville tatt signalene fra barnet på alvor!

 

Anonymous poster hash: 7d007...d56

[Anonym bruker]

 

Dere som har små barn og hovedomsorg, hvordan er deres opplevelse etter samvær? Jeg og mannen gikk fra hverandre for seks måneder siden, og jeg har opplevd at barnet på snart tre år tok det fint, helt til nå. Etter samvær blir barnet ofte sintere, mer trist og tester grenser på en ganske voldsom måte. Forrige gang jeg hentet etter samvær, ville barnet gi meg klem, men på en "voldelig" måte, han klorte og klep meg i ansiktet samtidig som han klemte meg hardt. Han gleder seg til samvær, og har det tilsynelatende bra der. Men er veldig opptatt av hvem som bor hvor, og innimellom sier han at han bor med pappa, og at mamma bor alene.

Noen tanker om hvorvidt dette er normalt? Og hvordan skal jeg takle det? Jeg har mye strengere grenser enn far, og det er jo jeg som er "hovedomsorgsperson", så det blir automatisk mer "hverdag" hos meg, mens det ofte er kjeks og "fest" og mer stas hos pappa.

 

Anonymous poster hash: 45110...b9b

Hvis det har gått greit frem til nå, er det ikke sikkert det er noe unormalt ved det. Jeg har en treåring nå som ganske plutselig ved treårsalderen kom inn i en sånn fase som du beskriver nå. Plutselig kan jeg få meg en i fleisen, og det synes han er gøy. Han har vært en veldig grei gutt og for oss er det bare en fase. Det virker som om han har skjønt en ny ting når det gjelder hvordan han kan påvirke andre.

 

Veldig mange barn er jo en helg i måneden hos besteforeldre eller har andre ordninger med familie som ligner på "samvær med far"-typen, og det kan nok hende man får hjem noen bøllete, smått utagerende barn etter en helg hos bestemor og bestefar, men det er ikke nødvendigvis noe man skal lage for stort nummer ut av. Hvis sønnen deres har hatt det fint frem til nå ville jeg sett det an før jeg begynte å bekymre meg over det. Som sagt kan det hende det er en helt normal fase han er inni også ☺️

 

Anonymous poster hash: b1376...866

[Anonym bruker]

Hvis det har gått greit frem til nå, er det ikke sikkert det er noe unormalt ved det. Jeg har en treåring nå som ganske plutselig ved treårsalderen kom inn i en sånn fase som du beskriver nå. Plutselig kan jeg få meg en i fleisen, og det synes han er gøy. Han har vært en veldig grei gutt og for oss er det bare en fase. Det virker som om han har skjønt en ny ting når det gjelder hvordan han kan påvirke andre.

 

Veldig mange barn er jo en helg i måneden hos besteforeldre eller har andre ordninger med familie som ligner på "samvær med far"-typen, og det kan nok hende man får hjem noen bøllete, smått utagerende barn etter en helg hos bestemor og bestefar, men det er ikke nødvendigvis noe man skal lage for stort nummer ut av. Hvis sønnen deres har hatt det fint frem til nå ville jeg sett det an før jeg begynte å bekymre meg over det. Som sagt kan det hende det er en helt normal fase han er inni også ☺️

 

Anonymous poster hash: b1376...866

Jeg kan legge til at treåringen min også er veldig opptatt av hvor folk bor. Mamma og pappa bor i det blå huset med hvite kanter. Bestemor og bestefar bor i det grå huset. Noen dager bor han hos bestemor og bestefar (som vi er hos to ganger i året), og noen dager bor bare bestefar der, osv..

 

Anonymous poster hash: b1376...866

[me_87]

Sånn var det her også å barnehagen mente at sønnen min følte seg forlatt av meg.

De mente også at han "hevner" seg på meg med å være stygg mot meg.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, alle sammen.

Jeg skal hente igjen barnet i dag, etter påskeferie hos pappa, og jeg er veldig spent. Han har ikke villet snakke med meg på FaceTime en eneste gang, han sier visstnok at han vil, men når han ser meg på skjermen, snur han seg og sier nei. Og det har så klart vært godteri og film og bare morsomheter døgnet rundt. Det er OK innimellom det altså, jeg er ikke sint på far for det, men det faller ikke naturlig for meg å gjøre det samme, og da blir det liksom kjedelige, strenge mamma igjen. Og hele tiden følelsen og tankene om at jeg mislykkes i denne prosessen.

 

Anonymous poster hash: 45110...b9b

[Anonym bruker]

Faren gir mye usunt her også så ikke så rart at han likevel vil til han.

Men nå i påskeferien så har far vært hjemme ned barnet siden fredag å de er knapt ute av huset.

Hos meg finner vi på mye gøye aktiviteter så småen har sagt at han vil hjem til meg.

 

Anonymous poster hash: 7d007...d56