Alene mødre, single mødre.

[Anonym bruker]

I salute you! 

Har nå vært en selv i vel 1 år.
Aldri har jeg blomstret sånn opp som person og ifht å ta vare på meg selv, følt så stor sorg, stor glede, frykt, selvsikkerhet, håpløshet, sterkt håp, mestring, glede av uante høyder eller frihet før. 
Ei heller har jeg blitt sjekket opp av så mange usmakelige drittsekker, blitt sett på som et kjøttstykke..o.s.v. Det er en jungel. Og jeg har fått høre mer enn en gang at det å være mor er et minus, sett i dating- og forhold-perspektiv... Vet dere hva, jeg har blitt langt mer selektiv nå, etter barna kom til, enn det jeg var før... Og den mannen som er så heldig å få ta del i mitt fantastiske liv eller å treffe mine nydelige små, han kommer til å føle at han har vunnet i Lotto! :Og er det et minus at jeg har mine nydelige små, er det i mine øyne en gutt jeg har truffet...for det krever virkelig en mann å være interessert i , eller bli glad i hele pakken.

Vi blir dømt opp og ned i mente av både samme kjønn og det motsatte kjønn. Det er vanskelig å vite om en mann som flørter er interessert i noe seriøst, eller bare liker tanken på å feie over en alenemor. Det er vanskelig å vite om de litt mer perifere vennene dine egentlig er vennene dine oppi alt eller ikke. Det er vanskelig å vite om man klarer å stå for sitt valg om å dra, selvom man vet at det absolutt har ført til et bedre liv, om ikke annet et mer forutsigbart liv. 

Dere, vi er sterke. Jeg pleide å være ei av dem som trodde at det å gå var den enkle løsningen. Det er det langt i fra, det er et av de tyngste valgene man kan ta her i livet! Selv om tapet er stort og drømmene knust, så er det noe med det å kjenne på selvstendigheten og følelsen av egenskapt lykke og uavhengighet. 

Er bare dritlei av å bli stigmatisert som desperat og kåt, eller løs basert på at jeg ikke ønsker å leve med en alkoholisert og utro barnefar. Så virkelig hurra for oss som har klart å ta steget og som på den måten har oppnådd en dypere innsikt i livet og betydningen av morsrollen og betingelsesløs, ekte kjærlighet.

Jeg vet godt at mange opplever kjærlighet og samhørighet, glede og lykke i et godt forhold med barn og det hele, så det er ikke ment som et spark mot noen av dere, mer som et spark i siden til alle som tror at alenemødre er dumme, desperate eller egoistiske..vi er tøffe, vi har ikke hatt det bra der vi var i livet og vi har turd å endre på det for å bli en bedre versjon av oss selv. Og det gjør vondt lenge, det er en prosess. 

Anonymous poster hash: 4b215...4bf

[Anonym bruker]

Helt enig

Anonymous poster hash: 46df7...284

[Anonym bruker]

Hør hør!!! Og takk for gode ord. Kunne ikke vært mer enig Jeg tenker også at mannen som kommer inn i min familie, han er utrolig heldig <3

Anonymous poster hash: 3f66e...a7f

[Anonym bruker]

 

Hør hør!!! Og takk for gode ord. Kunne ikke vært mer enig Jeg tenker også at mannen som kommer inn i min familie, han er utrolig heldig <3

 

Anonymous poster hash: 3f66e...a7f

 

Det er han så absolutt! <3

Utrolig lei av dette idiotiet med at det er vi damer som skal bli stigmatisert og uglesett... Skal vi virkelig i 2016 finne oss i alt, når vi faktisk ikke trenger å gjøre det for å overleve? Vi skal liksom gota hva som helst fra hvem som helst? Vi stiger i verdi den dagen vi blir mor spør du meg, ikke motsatt. HI

 

Anonymous poster hash: 4b215...4bf

[Anonym bruker]

For min del så er det et mye enklere, ukomplisert og ikke minst fredelig og stabil tilværelse med mine tre barn de siste årene etter brudd.

 

Kommer ikke på tale å blande en mann oppi vårt hærlige liv. Fått helt nok av de.

Så om kom på kne på utsiden her så hadde jeg slengt døren i trynet på han.

 

Er fornøyd med livet vårt slik det er nå.

 

 

Anonymous poster hash: 14986...5e5

[Anonym bruker]

Helt enig jeg fant omsider drømmemannen. Hadde 3 små og han hadde ingen. Han er så stolt over å få være i vår familie

 

Anonymous poster hash: b232f...385

[Anonym bruker]

For min del så er det et mye enklere, ukomplisert og ikke minst fredelig og stabil tilværelse med mine tre barn de siste årene etter brudd.

 

Kommer ikke på tale å blande en mann oppi vårt hærlige liv. Fått helt nok av de.

Så om kom på kne på utsiden her så hadde jeg slengt døren i trynet på han.

 

Er fornøyd med livet vårt slik det er nå.

 

 

Anonymous poster hash: 14986...5e5

Forstår veldig godt hva du mener, samtidig som jeg føler på det samme som deg, så håper jeg at jeg en dag treffer en uten å ha det i tankene og at det virkelig finnes den type kjærlighet et stykke fram i tid Jeg er 27 år og trives i mine barns og mitt eget selskap, men det hadde vært koselig å hatt en armkrok innimellom, så lenge den er trygg og voksen  

 

Anonymous poster hash: 4b215...4bf

[Anonym bruker]

 

Hør hør!!! Og takk for gode ord. Kunne ikke vært mer enig Jeg tenker også at mannen som kommer inn i min familie, han er utrolig heldig <3

 

Anonymous poster hash: 3f66e...a7f

 

Det er han så absolutt! HI 

 

Anonymous poster hash: 4b215...4bf

[Anonym bruker]

Fine ord😊👍var selv alenemor i 6 år før jeg møtte han jeg er sammen med nå. Fantastisk fyr og har fått to flotte bonusbarn med på kjøpet også❤️Så da ble vi plutselig 5😊

 

Anonymous poster hash: 15448...f2d