Barnefordeling

[Anonym bruker]

Hei, 

Er det noen her som har erfaringer med rettsak angående barneforeling? 
Er det vanskelig å vinne fram igjen etter å ha tapt? 

 

Trenger råd til hva jeg kan gjøre framover. 
Er utrolig vondt for meg at saken vart slik den vart. Og ja føler meg som en elendig mor for at det vart sånn. Men jeg vet at jeg var opprikitg under saken og det var far langt i fra. 

Men forventer å bli dømt pågrunn av dette. 

 

Mye å forklare. 

Min eks og jeg var i rettsak, der han latte som at han var den mest perfekte far. Noe som overhode ikke stemmer, og alt som skjer er det hans samboer som gjør. Noe som blir helt feil når jeg er mamman hans. 
Sakskyndige vi hadde var veldig på at far skulle være like delaktig som mor, noe jeg er helt enig i men faren vill ikke ta kontakt så lenge det ikke er totalt nødvendig, og helst ikke da heller. 

 

Vill ikke informere meg om noe som helst angående hverdagen hans, barnehage eller lege timer eller helesestasjonstimer. (jeg har selv tatt kontakt å krevd å få på likside med han informasjon.)
 og jeg har lest meg opp i etter tid på hans offentlige saker der saksyndig holder mest med far.

 

Det er ikke noe med meg som mor og gjøre. 

Vi begge er gode omsorgspersoner men det er et veldig stort fokus her på at far skal stå likt med mor. Og siden saksyndig likte hvor far bode istede for der jeg bor som er i byen pågrunn av skole så vart det sånn. Det var så småe forskjelder mellom oss som personer. 

 

Jeg gikk fra å ha en gutt som jeg bare kunne legge ned og han sov med engang til å få en gutt nå som kun sover vist jeg ligger at med han. Ja jeg har prøvd å gjort som før, men det funker ikke. Han er redd for at jeg skal være vekk fra han, om samboeren min er hjemme og jeg skal på butikken kun for å kjøpe melk være borte i max 5 min så skal han være med. Roper plutselig på meg i panikk fordi han er redd, han sier det selv at han er redd for at jeg ikke skal være der slik som pappa gjør. 
må altids forklare alt i forkant, det kan ikke være noen overaskelser med han. Han blir usikker vist vi ikke forbreder han på at vi skal på besøk eller om vi får besøk. Dette gikk fra en gutt som var utavent og tullet med alle til å bli så sjenert at vist noen (barnehagetanter/besteforeldre) sier noe i litt høyt til han så begynner han å skrike, fordi han er redd for at di er sint på han. 

 

Anonymous poster hash: 81440...308

[Anonym bruker]

Klarer du på noe vis å kunne dokumentere at det er fars samboer som gjør alt med barnet, og ikke far? I så fall stiller du nok sterkere.

 

Anonymous poster hash: 9ff7d...db7

[momloveyou]

Klarer du på noe vis å kunne dokumentere at det er fars samboer som gjør alt med barnet, og ikke far? I så fall stiller du nok sterkere.

 

Anonymous poster hash: 9ff7d...db7

ok, Takk. 

Jeg har melinger der det er fra hennes nr og når det er noe beskjeder er det hun som gir dem. 

 

[Anonym bruker]

Stakkars gutt!!!

Har du prøvd å ta kontakt med helsestasjonen og be om hjelp til å hjelpe gutten?

Jeg har ikke erfaring med dette, men jeg vil tro det mest fornuftige i første omgang er å holde konflikten mor/far ute av bildet og fokusere på å hjelpe gutten. Å eventuelt få forandret dom/avtaler er uansett noe som tar tid og gutten må hjelpes før det. Om det er avtalene/forholdet mellom dere som ikke er bra for gutten vil det komme frem når fagpersoner inndras for å hjelpe ham. Deres observasjoner og uttalelser og meninger vil da senere være ting som muligvis vil bli tillagt vekt ved en senere ny runde i retten.

Jeg håper dere finner ut måter å hjelpe gutten på. Ikke vær redd for å be om hjelp.

Anonymous poster hash: 12da4...2f5

[Anonym bruker]

 

Stakkars gutt!!!

Har du prøvd å ta kontakt med helsestasjonen og be om hjelp til å hjelpe gutten?

Jeg har ikke erfaring med dette, men jeg vil tro det mest fornuftige i første omgang er å holde konflikten mor/far ute av bildet og fokusere på å hjelpe gutten. Å eventuelt få forandret dom/avtaler er uansett noe som tar tid og gutten må hjelpes før det. Om det er avtalene/forholdet mellom dere som ikke er bra for gutten vil det komme frem når fagpersoner inndras for å hjelpe ham. Deres observasjoner og uttalelser og meninger vil da senere være ting som muligvis vil bli tillagt vekt ved en senere ny runde i retten.

Jeg håper dere finner ut måter å hjelpe gutten på. Ikke vær redd for å be om hjelp.

 

Anonymous poster hash: 12da4...2f5

 

Jeg har prøvd mye for å be om hjelp, men altids når jeg snakker med far om dette så gjør han "aldri" sånt med han. Slik at det bare skal være min feil. 

vi holder konflikten borte fra gutten, men det er overhode ikke kontakt. Og jeg mener at gutten får beskjed om at han ikke får si til meg hva som skjer der. For når jeg spurte hva han hadde fått i julen så sa gutten at det fikk han ikke lov til å si. 

 

Gutten nektet en periode å dra til faren, jeg prøvde å si at dette kom til å bli gøy å osv. være posetiv slik jeg bruker å være mot far. men gutten nektet, og jeg fortalte far hva som hadde skjedd. Og neste gang jeg skulle levere så kommer det fra guttn: "Nå får jeg  is siden jeg ville dra til pappa" 

 

Anonymous poster hash: 81440...308

[Anonym bruker]

Jeg har vært i retten med far til barnet. Selvom han fremsto som en flott far aldri så mye så vant han ikke kravet om hovedansvar.

 

Han er absolutt ikke en dårlig far, han er bare ikke en god nok far.

Så jeg lurer egentlig på hva som ligger til grunn for at du ikke har hovedomsorg nå. En rettsak er ikke noe man drar i dagen etter en krangel, det er en lang prosess og du har vel hatt noen besøk av sakkyndig?

 

Skolen og bhg plikter å informere deg på lik linje som far, men du må be om å få informasjonen

 

Anonymous poster hash: c0b80...681

[Anonym bruker]

Jeg har vært i retten med far til barnet. Selvom han fremsto som en flott far aldri så mye så vant han ikke kravet om hovedansvar.

 

Han er absolutt ikke en dårlig far, han er bare ikke en god nok far.

Så jeg lurer egentlig på hva som ligger til grunn for at du ikke har hovedomsorg nå. En rettsak er ikke noe man drar i dagen etter en krangel, det er en lang prosess og du har vel hatt noen besøk av sakkyndig?

 

Skolen og bhg plikter å informere deg på lik linje som far, men du må be om å få informasjonen

 

Anonymous poster hash: c0b80...681

Vi har hatt 50/50 fra dagen vi gikk fra hverandre. Jeg har lett og lett i sakspapirene om noe jeg har gjort "galt" for at det skal være lettere og godta, at han bare rett og slett bare viste seg bedre fram en meg. 

Nei jeg har ikke gjort noe galt. Saksynig likte far bedre enn meg.  Hos meg satt saksyndig på internett menst jeg å guttungen var på rommet å leket. 

Og har ikke dratt igang noe etter en krangel, han stenger meg ute av livet til gutten, med planen om å etter informere meg som han har skrevet i melinger. 

 

Har hørt i ettertid av kollegaer til saksyndig ( jobber på et hotell så di var gjester, så hadde di overhørt meg å min samboer snakke om saksyndig) at han hadde et viss rykte på seg for å velge karene, uansett. At han ikke var så nøytral som han skulle ha det til. 

 

Men dette er fryktet min for at alle skal tro akkurat det du tror. Men nei jeg har ikke gjort noe galt, og jeg vet ikke hvordan far fikk hovedomsorg, det er kun et stor fokus på like stilling her hos oss.  Hadde jeg russa meg eller drikket alkoho så hadde jeg fortstått det, men med en alkolisert mor og at jeg ønsker alt bedre for min sønn så har jeg aldri aldri rørt russ og alkohol drikker jeg kanskje 2-3 ganger i året. 

 

Anonymous poster hash: 81440...308

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært i retten med far til barnet. Selvom han fremsto som en flott far aldri så mye så vant han ikke kravet om hovedansvar.

 

Han er absolutt ikke en dårlig far, han er bare ikke en god nok far.

Så jeg lurer egentlig på hva som ligger til grunn for at du ikke har hovedomsorg nå. En rettsak er ikke noe man drar i dagen etter en krangel, det er en lang prosess og du har vel hatt noen besøk av sakkyndig?

 

Skolen og bhg plikter å informere deg på lik linje som far, men du må be om å få informasjonen

 

Anonymous poster hash: c0b80...681

Vi har hatt 50/50 fra dagen vi gikk fra hverandre. Jeg har lett og lett i sakspapirene om noe jeg har gjort "galt" for at det skal være lettere og godta, at han bare rett og slett bare viste seg bedre fram en meg.

Nei jeg har ikke gjort noe galt. Saksynig likte far bedre enn meg. Hos meg satt saksyndig på internett menst jeg å guttungen var på rommet å leket.

Og har ikke dratt igang noe etter en krangel, han stenger meg ute av livet til gutten, med planen om å etter informere meg som han har skrevet i melinger.

 

Har hørt i ettertid av kollegaer til saksyndig ( jobber på et hotell så di var gjester, så hadde di overhørt meg å min samboer snakke om saksyndig) at han hadde et viss rykte på seg for å velge karene, uansett. At han ikke var så nøytral som han skulle ha det til.

 

Men dette er fryktet min for at alle skal tro akkurat det du tror. Men nei jeg har ikke gjort noe galt, og jeg vet ikke hvordan far fikk hovedomsorg, det er kun et stor fokus på like stilling her hos oss. Hadde jeg russa meg eller drikket alkoho så hadde jeg fortstått det, men med en alkolisert mor og at jeg ønsker alt bedre for min sønn så har jeg aldri aldri rørt russ og alkohol drikker jeg kanskje 2-3 ganger i året.

 

Anonymous poster hash: 81440...308

Skaff deg advokat først som sist. Han/hun er eneste som kan hjelpe deg.

 

Anonymous poster hash: 9ff7d...db7

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært i retten med far til barnet. Selvom han fremsto som en flott far aldri så mye så vant han ikke kravet om hovedansvar.

 

Han er absolutt ikke en dårlig far, han er bare ikke en god nok far.

Så jeg lurer egentlig på hva som ligger til grunn for at du ikke har hovedomsorg nå. En rettsak er ikke noe man drar i dagen etter en krangel, det er en lang prosess og du har vel hatt noen besøk av sakkyndig?

 

Skolen og bhg plikter å informere deg på lik linje som far, men du må be om å få informasjonen

 

Anonymous poster hash: c0b80...681

Vi har hatt 50/50 fra dagen vi gikk fra hverandre. Jeg har lett og lett i sakspapirene om noe jeg har gjort "galt" for at det skal være lettere og godta, at han bare rett og slett bare viste seg bedre fram en meg.

Nei jeg har ikke gjort noe galt. Saksynig likte far bedre enn meg. Hos meg satt saksyndig på internett menst jeg å guttungen var på rommet å leket.

Og har ikke dratt igang noe etter en krangel, han stenger meg ute av livet til gutten, med planen om å etter informere meg som han har skrevet i melinger.

 

Har hørt i ettertid av kollegaer til saksyndig ( jobber på et hotell så di var gjester, så hadde di overhørt meg å min samboer snakke om saksyndig) at han hadde et viss rykte på seg for å velge karene, uansett. At han ikke var så nøytral som han skulle ha det til.

 

Men dette er fryktet min for at alle skal tro akkurat det du tror. Men nei jeg har ikke gjort noe galt, og jeg vet ikke hvordan far fikk hovedomsorg, det er kun et stor fokus på like stilling her hos oss. Hadde jeg russa meg eller drikket alkoho så hadde jeg fortstått det, men med en alkolisert mor og at jeg ønsker alt bedre for min sønn så har jeg aldri aldri rørt russ og alkohol drikker jeg kanskje 2-3 ganger i året.

 

Anonymous poster hash: 81440...308

Men hva sier advokaten din til alt dette? Og var dommeren enig?

Var dere i rettsak eller i rettsforberende møter? Hvor mange møter hadde dere i forkant?

 

Vi hadde og 50/50, og jeg ville flytte lenger unna far. Han samlet sammen og skrev 10 a4 sider om hvor dårlig mor jeg var, og fikk med uttalelser fra både kollegaer og søsteren sin om hvorfor de mente jeg ikke var skikket.

Dette var jo selvsagt bare løgn, og det er jo det de er trent til å gjennomskue.

 

Men siden du mener de har gjort feil så må du jo be advokaten din om å ta opp saken på nytt, med ny sakkyndig og få sett på det på annet vis.

 

 

Anonymous poster hash: c0b80...681

[momloveyou]

 

 

Jeg har vært i retten med far til barnet. Selvom han fremsto som en flott far aldri så mye så vant han ikke kravet om hovedansvar.

 

Han er absolutt ikke en dårlig far, han er bare ikke en god nok far.

Så jeg lurer egentlig på hva som ligger til grunn for at du ikke har hovedomsorg nå. En rettsak er ikke noe man drar i dagen etter en krangel, det er en lang prosess og du har vel hatt noen besøk av sakkyndig?

 

Skolen og bhg plikter å informere deg på lik linje som far, men du må be om å få informasjonen

 

Anonymous poster hash: c0b80...681

Vi har hatt 50/50 fra dagen vi gikk fra hverandre. Jeg har lett og lett i sakspapirene om noe jeg har gjort "galt" for at det skal være lettere og godta, at han bare rett og slett bare viste seg bedre fram en meg.

Nei jeg har ikke gjort noe galt. Saksynig likte far bedre enn meg. Hos meg satt saksyndig på internett menst jeg å guttungen var på rommet å leket.

Og har ikke dratt igang noe etter en krangel, han stenger meg ute av livet til gutten, med planen om å etter informere meg som han har skrevet i melinger.

 

Har hørt i ettertid av kollegaer til saksyndig ( jobber på et hotell så di var gjester, så hadde di overhørt meg å min samboer snakke om saksyndig) at han hadde et viss rykte på seg for å velge karene, uansett. At han ikke var så nøytral som han skulle ha det til.

 

Men dette er fryktet min for at alle skal tro akkurat det du tror. Men nei jeg har ikke gjort noe galt, og jeg vet ikke hvordan far fikk hovedomsorg, det er kun et stor fokus på like stilling her hos oss. Hadde jeg russa meg eller drikket alkoho så hadde jeg fortstått det, men med en alkolisert mor og at jeg ønsker alt bedre for min sønn så har jeg aldri aldri rørt russ og alkohol drikker jeg kanskje 2-3 ganger i året.

 

Anonymous poster hash: 81440...308

Men hva sier advokaten din til alt dette? Og var dommeren enig?

Var dere i rettsak eller i rettsforberende møter? Hvor mange møter hadde dere i forkant?

 

Vi hadde og 50/50, og jeg ville flytte lenger unna far. Han samlet sammen og skrev 10 a4 sider om hvor dårlig mor jeg var, og fikk med uttalelser fra både kollegaer og søsteren sin om hvorfor de mente jeg ikke var skikket.

Dette var jo selvsagt bare løgn, og det er jo det de er trent til å gjennomskue.

 

Men siden du mener de har gjort feil så må du jo be advokaten din om å ta opp saken på nytt, med ny sakkyndig og få sett på det på annet vis.

 

 

Anonymous poster hash: c0b80...681

 

Vi var i rettsak, vi hadde to møter i forkant pluss brev i forkant med advokatene. 

Det står i saksdokument at det gies med tvil til far, det var mest lagt vekk på sakskyndig sin rapport der det sto at far var til nærmet perfekt. Og jeg hadde mine normale feil at jeg ordlegger meg feil å bruker ordet "masser" feil. 

[Anonym bruker]

 

 

Stakkars gutt!!!

Har du prøvd å ta kontakt med helsestasjonen og be om hjelp til å hjelpe gutten?

Jeg har ikke erfaring med dette, men jeg vil tro det mest fornuftige i første omgang er å holde konflikten mor/far ute av bildet og fokusere på å hjelpe gutten. Å eventuelt få forandret dom/avtaler er uansett noe som tar tid og gutten må hjelpes før det. Om det er avtalene/forholdet mellom dere som ikke er bra for gutten vil det komme frem når fagpersoner inndras for å hjelpe ham. Deres observasjoner og uttalelser og meninger vil da senere være ting som muligvis vil bli tillagt vekt ved en senere ny runde i retten.

Jeg håper dere finner ut måter å hjelpe gutten på. Ikke vær redd for å be om hjelp.

 

Anonymous poster hash: 12da4...2f5

 

Jeg har prøvd mye for å be om hjelp, men altids når jeg snakker med far om dette så gjør han "aldri" sånt med han. Slik at det bare skal være min feil. 

vi holder konflikten borte fra gutten, men det er overhode ikke kontakt. Og jeg mener at gutten får beskjed om at han ikke får si til meg hva som skjer der. For når jeg spurte hva han hadde fått i julen så sa gutten at det fikk han ikke lov til å si. 

 

Gutten nektet en periode å dra til faren, jeg prøvde å si at dette kom til å bli gøy å osv. være posetiv slik jeg bruker å være mot far. men gutten nektet, og jeg fortalte far hva som hadde skjedd. Og neste gang jeg skulle levere så kommer det fra guttn: "Nå får jeg  is siden jeg ville dra til pappa" 

 

Anonymous poster hash: 81440...308

 

Jeg mener at du skal gå direkte til fagpersonene. Du har tatt det med faren. Det funker ikke. Fagfolkene har sett slikt mange ganger før og kommer ikke til automatisk å legge al skyld på deg. Det må du ikke frykte. Når forholdet dere imellom er som det er må du søke hjelp andre steder og da viser du deg også som en ansvarlig og omsorgsfull mor som tar tak i ting selv om det er vanskelig. Det er ikke uvanlig at den ene parten over for den andre later som om at der er alt perfekt og alle problemer er den andre parts feil.

 

Anonymous poster hash: 12da4...2f5