Gå til innhold

Er det meg det er noe feil med? Gjelder sosiale settinger..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Scenario: Du bor på en liten plass og har bodd der i 3 år. Husene er litt spredt, og det skjer omtrent ingenting der på ettermiddager og i helgene. Av og til er det fester, der mange på den lille plassen samles. Ja, pub :) Jeg blir med og veksler noen ord med de få jeg faktisk kjenner der. Så blir de litt opptatt, og jeg sitter der alene en stund og trykker på telefon.. Folk sitter i klynger og prater for seg selv, og de er fulle. Fullere enn meg. Ingen virker særlig intressert i å prate og jeg vil ikke bare sette meg ned med fremmede og prate om.. Ja , hva prater man egentlig med fremmede om? Jeg går jo ikke akkurat bort til noen på gata, eller på et utested i en storby og prater med fremmede. Uansett; Din svigerfar påpeker at du må jo ikke sitte der alene, finn deg noen å prate med. Han pakker det inn på en slik måte at jeg oppfatter det som at jeg virker asosial og avvisende (?) og ikke intressert i å bli kjent med noen. I barnehagen prater jeg med noen, mens med andre er det mere "pinlig stillheter" med. Praten går ikke så lett med folk jeg ikke kjenner.. Kan sitte med enkelte mødre og de sier ikke et kløyva ord. Trives selvsagt bra med folk jeg kjenner. Jeg er student, jeg jobber og har to nære venninner. Og det fungerer egentlig veldig godt med meg. Så jeg vil bare spørre om jeg virker rar? Får ofte høre mer eller mindre rett ut fra svigers at jeg ikke liker prate med folk, hvilket ikke stemmer. Disse folka er mennesker de har kjent i mange år, men som jeg ikke kjenner... 



Anonymous poster hash: 1ac71...dde
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du høres ut som meg. Sliter veldig med å prate med folk jeg ikke kjenner. Kan ikke "småprate" i det hele tatt. Jeg tenker at jeg er rar, men klarer ikke å endre meg...

 

Anonymous poster hash: 68440...410

Skrevet

Hvis du sitter med nesa i tlf istedenfor å mingle så er det klart at du virker asosial.

Skrevet

Hvis du sitter med nesa i tlf istedenfor å mingle så er det klart at du virker asosial.

 

Skulle jeg heller stirret ut i lufta da? Jeg er aldri så frekk at jeg sitter med telefon i hånda hvis jeg prater med noen eller noen VIL prate med meg. Men her var det vel heller motsatt. Og mingling? Jo, men skulle jeg da satt med ned med en gjeng fremmede og pratet om været? Skjønner ikke helt hvordan folk fikser smalltalk, men tar gjerne mot tips. 

 

Anonymous poster hash: 1ac71...dde

Skrevet

 

Hvis du sitter med nesa i tlf istedenfor å mingle så er det klart at du virker asosial.

 

Skulle jeg heller stirret ut i lufta da? Jeg er aldri så frekk at jeg sitter med telefon i hånda hvis jeg prater med noen eller noen VIL prate med meg. Men her var det vel heller motsatt. Og mingling? Jo, men skulle jeg da satt med ned med en gjeng fremmede og pratet om været? Skjønner ikke helt hvordan folk fikser smalltalk, men tar gjerne mot tips. 

 

Anonymous poster hash: 1ac71...dde

 

Du kan godt sette deg ned sammen med en gruppe der du kjenner en eller annen litt. Du trenger ikke kjenne dem godt. Barn i samme barnehage eller noen du har sett på bussen et par ganger kan være nok i en slik setting.

 

Legg bort telefonen i slike settinger. Ingen kommer til å snakke til deg så lenge du har den fremme. Da signaliserer du at du er opptatt.

 

Anonymous poster hash: 5c762...148

Skrevet

Når du bruker telefonen gjør du deg utilgjengelig. Da  ser det ut som du er opptatt og ingen som ikke kjenner deg vil da dumpe ned ved bordet ditt. Hvis du ønsker å bli kjent med flere så må du finne en måte å mingle på eller se mindre opptatt ut. Jeg er veldig var på om andre sitter alene på fester og setter meg gjerne ned der og drar i gang en prat, men det er veldig få (omtrent ingen) som gjør det noe jeg synes er trist. Vi burde bli mye mer inkluderende i Norge og ikke tviholde slik på gamle tradisjoner/venner at vi ikke tør få nye. 

Jeg tror dermed det enkleste for deg er å selv være aktiv og alliere deg med noen. Fortelle at du ikke kjenner så mange og spørre om de kan presentere deg for noen folk. Hvis bartenderen ofte er den samme og kanskje bor i område er det kanskje en å alliere seg med? Da kan du henge litt i baren og så kan han/hun presentere deg for/hjelpe deg i kontakt med andre når de kommer til baren for å handle. Bartendere på mindre steder vet ofte mye om folk og vet hvem det kan passe å presentere deg for. 

Det å slå seg ned sammen med folk du kjenner litt (som andre foreldre fra barnehagen) er jo også greit. Spør om stolen er ledig og slå deg ned. Tipper de fleste synes det er helt supert at du slår deg ned ved deres bord :) 



Anonymous poster hash: 927b6...06e
Skrevet

Som å høre om meg selv. Vi har flyttet ut på bygda, alle kjenner alle, men jeg blir ikke kjent med noen. Folk hilser knapt. Kommer godt overens med en mamma i barnehagen som også er innflytter, men de "innfødte" er vanskelige å komme i kontakt med. Jeg har mange venner i byen, og er egentlig en veldig utadvendt person, er stadig initativtaker for diverse sosiale aktiviteter på jobb osv. Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal komme innpå denne gjengen her... Føler meg skikkelig socially awkward! Og kan godt gjøre som deg, stupe ned i telefonen når jeg føler meg alene i sosiale sammenhenger...

Jeg har ingen gode råd, men håper det kan være en trøst at det er flere av oss. 😉

 

Anonymous poster hash: 486c9...f8f

Skrevet

Jeg syns du enten virker rar eller er redd for å ta komtakt med folk( vil ikke ?)

 

I settingen over med forelderne. Har de snakket til deg før og nå syn det er din tur å ta initiativ eller har de ikke snakket til deg før heller?

 

Anonymous poster hash: f581c...42a

Skrevet

Jeg syns du enten virker rar eller er redd for å ta komtakt med folk( vil ikke ?)

 

I settingen over med forelderne. Har de snakket til deg før og nå syn det er din tur å ta initiativ eller har de ikke snakket til deg før heller?

 

Anonymous poster hash: f581c...42a

 

Rar vet jeg ikke. Det er ingenting i veien med meg når jeg sitter med folk som er intressert i å bli kjent med meg.. Jeg deltar ellers på fester, sosiale arrangement med studenter, lønningspilser ++. Jeg arrangerte julebordet til jobb i fjor blant annet. Jeg murer meg ikke inne og er redd for folk. Jeg synes bare disse bygdefolka er vanskelig å komme inn på. Har en venninne til som også har flyttet i nærheten av meg. Siden vi er innflyttere begge to har vi samme oppfatning. Er det kanskje da noe galt med oss begge? 

De foreldrene i barnehagen som jeg ikke snakker med hilser omtrent ikke i porten engang (Jeg sier alltid hei, men får av og til bare blikk). Noen virker bare intressert i å prate med de de kjenner allerede.. Og jeg er jo tydeligvis litt lik, så skal vel ikke klage. 

 

Anonymous poster hash: 1ac71...dde

Skrevet

 

Scenario: Du bor på en liten plass og har bodd der i 3 år. Husene er litt spredt, og det skjer omtrent ingenting der på ettermiddager og i helgene. Av og til er det fester, der mange på den lille plassen samles. Ja, pub :) Jeg blir med og veksler noen ord med de få jeg faktisk kjenner der. Så blir de litt opptatt, og jeg sitter der alene en stund og trykker på telefon.. Folk sitter i klynger og prater for seg selv, og de er fulle. Fullere enn meg. Ingen virker særlig intressert i å prate og jeg vil ikke bare sette meg ned med fremmede og prate om.. Ja , hva prater man egentlig med fremmede om? Jeg går jo ikke akkurat bort til noen på gata, eller på et utested i en storby og prater med fremmede. Uansett; Din svigerfar påpeker at du må jo ikke sitte der alene, finn deg noen å prate med. Han pakker det inn på en slik måte at jeg oppfatter det som at jeg virker asosial og avvisende (?) og ikke intressert i å bli kjent med noen. I barnehagen prater jeg med noen, mens med andre er det mere "pinlig stillheter" med. Praten går ikke så lett med folk jeg ikke kjenner.. Kan sitte med enkelte mødre og de sier ikke et kløyva ord. Trives selvsagt bra med folk jeg kjenner. Jeg er student, jeg jobber og har to nære venninner. Og det fungerer egentlig veldig godt med meg. Så jeg vil bare spørre om jeg virker rar? Får ofte høre mer eller mindre rett ut fra svigers at jeg ikke liker prate med folk, hvilket ikke stemmer. Disse folka er mennesker de har kjent i mange år, men som jeg ikke kjenner...

 

Anonymous poster hash: 1ac71...dde

Din svigerfar er av typen som får en til å føle seg verre, og som om det er din feil at folk overser deg, når sannheten nok er noe slik som at små bygdesamfunn kan virke litt avvisende og vanskelige å komme inn i. De er nok bare litt redd for det nye, lettere å forholde seg til folk de har kjent hele livet enn deg som er ny.

Svigerfaren din skulle heller tatt deg med på en runde og presentert deg for folk, enn å komme med en slik kommentar og få deg til å føle deg enda verre.

For han hadde med stor frimodighet funnet seg til rette på en fest med din student gjeng i byen?

Slutt å tenke at det er noe galt med deg, og snu tankegangen din angående menneskene i bygda. De har helt sikkert ikke noe imot deg, men dette er mennesker som setter pris på det gode og trygge og kjente. Utenforstående blir kanskje også sett litt på som en trussel, en som kan forandre dynamikken i venninnegjengen feks. Jeg vil derfor råde deg til å være frimodig og ta kontakt, gå og sett deg med noen. Et råd jeg alltid gir mine tenåringsbarn som er sjenerte, når de skal bli kjent med nye, er å stille spørsmål om dem. Folk elsker jo å snakke om seg selv, og da får de samtidig et positivt inntrykk av deg som en som er interessert i og bryr seg om andre :)

 

Anonymous poster hash: 7b5ab...a88

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...