Er det bare jeg som...?😕

[Anonym bruker]

Som blir så sliten av barna at man kunne ønske man ikke hadde barn?😔føler meg skikkelig slem, men kunne ønsket jeg hadde ventet noen år...

 

Anonymous poster hash: 4dcd3...9af

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke alene!

 

Anonymous poster hash: 095e9...8ed

[Anonym bruker]

Nei, selv om jeg elsker barna mine over alt, har jeg tenkt at jeg hadde trivdes godt som barnløs også. Er frustrerende å alltid føle at man aldri er uthvilt og mangler overskudd.

 

Anonymous poster hash: 1d1e0...d2a

[Anonym bruker]

Godt å høre på en måte da...jeg sliter spesielt med 5 åringen om dagene og er alene mestparten av tiden med alle barna og alt annet som følger med.Har bare lyst å gi dem bort til tider...

 

Anonymous poster hash: 4dcd3...9af

[Anonym bruker]

Jeg er mye alene med tre barn mellom 0-6 år. Er dønn sliten og sliter veldig med å komme meg gjennom dagene. Synes det er veldig tungt og jeg strekker aldri til. Sitter alltid igjen med dårlig samvittighet om kvelden når barna er lagt. Dagene er fulle av stress, mas og alt for mye kjefting. Jeg har aldri kvalitetstid med dem. Finner aldri på noe med dem. Er bare så sliten og lei at jeg vil være i fred og ha det helt helt stille

 

Anonymous poster hash: bde19...a89

[<3Barn&Engler<3]

Tror helt ærlig dette er normalt jeg Er selv mye alene med de to ungene vi har.. Ene ungen har astma og begge barna er såkalt "øre barn", noe som har gitt en del ekstra problemer og ekstra oppfølging, sykdom osv opp gjennom årene (de er 4 og 5 år) Er mye alene med de, og har det aller meste med de, på alle plan.

Det er tider jeg er så sliten at jeg tenker "bare 1 mnd uten de, så jeg kunne få sove ut hver natt, og få litt fri til å være meg også".. Men samtidig elsker jeg de så ufattelig høyt, at jeg vet 1 mnd fra de hadde føltes som tortur Men joda, av og til skulle jeg nok ønske jeg hadde litt fri fra å være mamma.. Men slik er det vel bare med småbarns tiden, det går seg til, og etter hvert som de vokser opp, så starter vi vel å tenke "å nei, det går for fort, de trenger meg ikke lenger", så flytter de hjemme ifra, og hva da? Jo, da savner vi de nok

 

Føler meg ikke slem som tenker slik av og til, det har med å bli sliten, få for lite søvn, mangel på alenetid osv.. Det går seg vel til med årene, viktigest er jo det at man ikke tenker slik hele tiden, og føler at det var feil å få barn, fordi man elsker de jo