Dersom man opplever noe traumatisk på jobb...

[Anonym bruker]

...hvordan skal det takles? 

 

Kan forklare; jeg jobber som lærer på mellomtrinn. Jeg og en annen deler kontaktlærerfunksjonen i en klasse. Forrige skoleår hadde vi en meget krevende klasse, mye uro og mange elever som hadde adfredsproblemer og mistrivdes/skapte mistrivsel. Makkeren min er ikke så dyktig til ta tak i problemer (han er en utmerket pedagog, men klassemiljøet seiler sin egen sjø). Jeg var fersk i kontaktlærerbiten, og syntes det var mye å forholde meg til. Men la sjela mi i å ta tak i problemene som var, hadde mange elevsamtaler og foreldresamtaler (ofte med sinte og frustrerte foreldre). Jeg koblet inn ppt og bup. Jobbet med klassemiljø i samarbeid med en fra ppt. Jeg ville så gjerne gjøre en god jobb som kontaktlærer.

 

Så kom foreldremøtet i november. Møtet startet greit, med praktisk info, men når tid for eventuelt kom, begynte tre-fire av foreldrene å ´angripe´ oss. Foran alle de oppmøtte foreldrene, uten noe forvarsel. De stiller oss til veggs i forhold til undervisningsmetoder, hvor mye pauser elevene får, hvorfor klassemiljøet er så dårlig. De forteller hva elevene deres gjenforteller om timene, for eksempel at vi sender de i gymsalen i stedet for å ha undervisning (mesteparten var ikke sant en gang, og gymsalen brukes som gulrot for å få ti-minutters pauser i arbeidstimene om de jobber godt). De spør hvorfor elevene får så lite lekser. De betviler rett og slett at vi driver god undervisning. Min kollega forsøkte å forklare en del, men jeg ble helt paff og klarte ikke å begi meg ut på å diskutere foran 25 foreldre. Det ble helt uvirkelig og veldig ydmykende for min del.

 

Det tok lang tid å synke inn, men etterhvert gikk det opp for meg at det møtet var det verste og mest krenkende jeg har opplevd. Vi bor i ei bygd, der alle kjenner alle. Dette er mennesker jeg må omgås uansett i mange ulike sammenhenger. Jeg ble sykmeldt på grunn av svangerskap (eller jeg brukte det som unnskyldning, men jeg var egentlig knekt av mistilliten fra disse foreldrene) etter jul i fjor,

og har siden vært i foreldrepermisjon. Jeg har gått i noen samtaler med psykolog og fått pratet ut om episoden, men det sitter fortsatt i meg. Rektor gjorde ingenting med episoden, annet enn å riste på hodet og si at vi ikke måtte bry oss om de få foreldrene som klaget.

 

Jeg har mistet trua på at jeg kan gjøre en god jobb på denne skolen noe mer. Og nå, etter påske, skal jeg starte på jobb igjen. Jeg var innom skolen i går, deltok på et møte. Og i dag... har jeg hjerteklapp og pusteproblemer. Jeg vet ikke om dette er angst eller hva, men tanken på å starte på jobb igjen, gjør meg syk, føler jeg. Jeg er lammet av frykt for å bli krenket på denne måten igjen. Jeg vet ikke veien videre. Rektor gjør ingenting. Kan jeg forvente noe av arbeidsgiver (kommunen) i form av overflytting, e.l? Bør jeg bare være sykmeldt fra påske til sommeren, og håpe på å få annen jobb/stilling til høsten? 

 

Bare for å avklare; ja, jeg må forholde meg til mange av de samme foreldrene i år, da dette er en fådelt skole. 

 

Noen med erfaring fra slikt, eller har noen kloke råd?

 

Anonymous poster hash: 493ca...e07

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe godt svar på hva du bør gjøre rent praktisk. Det er vel noe du bør avklare i samråd med lege eller psykolog (eller helst begge)? 

 

Vil bare gi deg en klapp på skulderen og si at jeg vet sånn noenlunde hvordan det er å oppleve krenkelser i læreryrket, og at du ikke er den eneste som har fått angst etter slike episoder. Ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: c745f...2ee

[Anonym bruker]

Er du sikker på at usikkerheten ikke vil følge deg til en ny skole?

 

Hvis du greier - tenk at det er elevene du først og fremst skal forholde deg til. Det er de som er viktige.

Stol på den jobben du gjør, stol på at det du kan er godt nok. Hvis det er spesielle problemer med denne klassen, da må du søke kollegial støtte, ev. få ekstra ressurser om det er spesielt krevende elever i klassen. Og kommer du ingen vei, ta det videre.

 

Nå vet du hvilke spørsmål disse foreldrene kan komme med, og da kan du være forberedt til neste foreldremøte. Du kan komme dem i forkjøpet. "Jeg vet det er flere som har inntrykk av.... det vi gjør er..... Jeg vet at det har vært noen problemer med klassen, det vi har gjort for å bedre dette er.... og det vi kommer til å gjøre fremover er.....". Dette kan du ta styringen med selv, før de ev. begynner å ta opp ting. Om noen av foreldrene prøver å ta ordet uten at det er tid for det - da blir du lærer tilgangs og sier at disse spørsmålene skal du så stille om litt, jeg har satt av tid til spørsmål etterpå, først vil jeg informere om....  Hvis foreldrene er uten grenser så er det kanskje ikke rart om det er problemer med barna deres heller

 

Jeg tror du vil vinne mye mer personlig om du tar denne utfordringen. Du KAN faget ditt, og du KAN gjøre en god jobb der!

Anonymous poster hash: d392c...d12

[Anonym bruker]

Helt ærlig. Når skal foreldre ta opp frustrasjoner om ikke på foreldremøter?

 

I ditt tilfelle tror jeg du må snakke med rektor om at du trenger hjelp til å håndtere misfornøyde foreldre. Jeg kan ikke tenke meg at verken sykmelding eller skolebytte vil hjelpe på problemet. I slike tilfeller er det som regel best å ta tak i problemet. Kall inn til et nytt foreldremøte der dere bare har undervisningsmetoder og klassesituasjon på agendaen. Forbered deg godt, hør på foreldrenes frustrasjoner, fortell hvordan du oppfatter saken og hva dere gjør for å få det bedre.

 

Foreldrene er sannsynlig vis ikke ute etter å ta deg på noen måte. De er frustrerte over forholdene i klassen og på skolen er det du som lærer som har ansvaret. De vet ikke hva du gjør. De vet bare hva barna forteller.

Anonymous poster hash: 69cf1...1bd

[Anonym bruker]

Den slags møter gjenspeiler ikke alltid flertallet. Det er ofte de tøffeste og sinteste som snakker.

Småskolen her har spørreundersøkelser og spørreskjema som elevrådet fyller ut i samarbeid med klassekontaktene.

Hvis dere finner en måte å nå ut til alle foreldrene, der dere får innspill fra flest mulig, da får dere et reelt bilde av hvor fornøyd foreldrene er.

Du er nok flinkere enn du tror.

 

Anonymous poster hash: 9921f...6d0

[ma(G)ma med to små :)]

Du vet at du blottlegger deg veldig, her?

Det innlegget der ville jeg bedt admin om å få slettet ganske raskt, var jeg deg.

 

Når det er sagt, ja, læreryrket er knalltøft, og det er spesielt tøft i perioder hvor man sliter med klassemiljø og misfornøyde foreldre.

På vår skole er alltid ledelsen med på foreldremøter for at vi skal slippe å svare på alle slike spørsmål alene.

Det synes jeg det er rart at ledelsen på din skole ikke gjorde når de var klar over at situasjonen var anspent.

 

Du får be om et møte med bht for å drøfte hvordan du har det.

Kanskje er du ikke klar for å starte på jobb igjen, kanskje vil det hjelpe deg å slippe å være Kontaktlærer, og kanskje er rett og slett ikke læreryrket noe for deg.

 

Man skal være rimelig tykkhudet for å klare å stå i læreryrket.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt tyren ved hornene og hoppet i det. Ny sykemelding vil ikke hjelpe deg i lengden, da fremstår du bare som svak og usikker.

 

Anonymous poster hash: 149d4...404

[Anonym bruker]

Tror ikke læreryrket er noe for deg når du ikke en gang takler et helt vanlig foreldremøte.

Anonymous poster hash: 8498c...e67

[Gjest Antarctica]

 

Helt ærlig. Når skal foreldre ta opp frustrasjoner om ikke på foreldremøter?

 

I ditt tilfelle tror jeg du må snakke med rektor om at du trenger hjelp til å håndtere misfornøyde foreldre. Jeg kan ikke tenke meg at verken sykmelding eller skolebytte vil hjelpe på problemet. I slike tilfeller er det som regel best å ta tak i problemet. Kall inn til et nytt foreldremøte der dere bare har undervisningsmetoder og klassesituasjon på agendaen. Forbered deg godt, hør på foreldrenes frustrasjoner, fortell hvordan du oppfatter saken og hva dere gjør for å få det bedre.

 

Foreldrene er sannsynlig vis ikke ute etter å ta deg på noen måte. De er frustrerte over forholdene i klassen og på skolen er det du som lærer som har ansvaret. De vet ikke hva du gjør. De vet bare hva barna forteller.

 

Anonymous poster hash: 69cf1...1bd

Det skal de gjøre i et egna møte som er innkalt med dette som formål. Et hjem/skolesamarbeidsmøte.

Ingen skal måtte stå skolerett uten å være forberedt.

 

Heller ikke kan foreldre forvente at den siste halvtimen av et møte kan brukes til å "forklare" alt innholdet man har brukt sin femårige utdannelse på å lære. Bare fordi folk har barn i skolen, betyr det ikke at de kan vurdere metodikken som brukes der.

 

Hvis man har dyp mistillit til dem som jobber med ens eget barn, må man dessuten gå høyere opp i systemet. Da er rektor rett adresse.

 

Voksne folk som siterer hva barna deres forteller og bruker dem som sannhetsvitner bør vel også ta høyde for at de forteller fra et barns synsvinkel.

[Anonym bruker]

 

Tror ikke læreryrket er noe for deg når du ikke en gang takler et helt vanlig foreldremøte.

 

Anonymous poster hash: 8498c...e67

Dette er IKKE helt vanlig...

 

Anonymous poster hash: 33fbf...1c2

[Anonym bruker]

 

Helt ærlig. Når skal foreldre ta opp frustrasjoner om ikke på foreldremøter?

 

I ditt tilfelle tror jeg du må snakke med rektor om at du trenger hjelp til å håndtere misfornøyde foreldre. Jeg kan ikke tenke meg at verken sykmelding eller skolebytte vil hjelpe på problemet. I slike tilfeller er det som regel best å ta tak i problemet. Kall inn til et nytt foreldremøte der dere bare har undervisningsmetoder og klassesituasjon på agendaen. Forbered deg godt, hør på foreldrenes frustrasjoner, fortell hvordan du oppfatter saken og hva dere gjør for å få det bedre.

 

Foreldrene er sannsynlig vis ikke ute etter å ta deg på noen måte. De er frustrerte over forholdene i klassen og på skolen er det du som lærer som har ansvaret. De vet ikke hva du gjør. De vet bare hva barna forteller.

 

Anonymous poster hash: 69cf1...1bd

Det skal de gjøre i et egna møte som er innkalt med dette som formål. Et hjem/skolesamarbeidsmøte.

Ingen skal måtte stå skolerett uten å være forberedt.

 

Heller ikke kan foreldre forvente at den siste halvtimen av et møte kan brukes til å "forklare" alt innholdet man har brukt sin femårige utdannelse på å lære. Bare fordi folk har barn i skolen, betyr det ikke at de kan vurdere metodikken som brukes der.

 

Hvis man har dyp mistillit til dem som jobber med ens eget barn, må man dessuten gå høyere opp i systemet. Da er rektor rett adresse.

 

Voksne folk som siterer hva barna deres forteller og bruker dem som sannhetsvitner bør vel også ta høyde for at de forteller fra et barns synsvinkel.

 

Mener du at uro i klassen og spørsmål om hvorfor læreren for eksempel sender dem i gymsalen i en vanlig time ikke er temaer som kan tas opp under eventuelt på et foreldremøte?

 

Jeg er enig i at foreldrene bør høre lærerens versjon i tillegg til barnas, men det må være greit å si hva barna forteller om undervisningen hjemme.

 

Hvis læreren føler temaet burde vært bedre forberedt eller tar for mye tid bør hun eller han enkelt og greit si det og så foreslå et nytt møte der slike temaer kan tas opp. Det bør ikke være slik at foreldrene ikke kan ta opp vanskelige saker i redsel for at læreren skal mentalt sammenbrudd eller liknende. Hvis foreldrene opplever noe som problematisk e det viktig at det tas opp.

 

Anonymous poster hash: 69cf1...1bd

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke hva du føler deg krenket for... Alle har rett til sin mening, og alle har rett til å uttale den. Et foreldremøte er faktisk også til for at foreldre skal kunne uttale seg om sin mening om det aller viktigste i livet deres, nemlig deres barn.

 

Som i alle andre yrker fortjener man ros når det er på sin plass, men også kritikk når det er fortjent. Selvom du ikke føler kritikken var berettiget, så må de få lov til å si sin mening. Og i grunnen er det vel fint at de gjør det slik at du kan forklare din side av saken. Foreldrene sitter ikke nødvendigvis med sannheten, og da er det din jobb og forklare de dine metoder å takle deres barn på, at gymsalen er en belønning osv.

 

Dersom du ikke klarer å ta til motmæle eller forklare og begrunne dine undervisningsmetoder tenker jeg at dette ikke er yrket for deg. En lærer må nok tåle mer enn mange i andre yrker, det er en tøff jobb, og du har mange og forholde deg til, men det er faktisk ikke en unnskyldning for måten du taklet dette på. Jeg synes du virker svak, og jeg ville betvilt din evne til å stå i jobben når ett tøft foreldremøte fører til sykemelding. Som foreldre ville jeg også sagt ifra dersom jeg betvilte mine barns lærer sin undervisningsmetode og kompetanse, men jeg ville selvfølgelig også vært lydhør for lærerens kommentarer. Dersom jeg opplevde å ikke få svar på min kritikk ville jeg gått ut ifra at kritikken var berettiget.

 

Når det er sagt ville jeg krevd at det like etter foreldremøtet ble innkalt til et nytt foreldremøte for å diskutere dette temaet der rektor også stilte, det mener jeg er rektors ansvar her. Videre ville det være på sin plass med psykisk støtte fra rektor og kolleger dersom du sliter såpass, samt bekreftelse på at du gjør en god jobb dersom det er tilfelle.

 

 

Anonymous poster hash: bf5d0...f07

[Anonym bruker]

Var dette virkelig traumatisk?

 

Jeg tror ikke du egner deg som lærer om dette var så traumatisk for deg at det endte med sykemelding, psykolog osv.

 

Selvsagt har foreldre lov å stille spørsmål på foreldremøtet. Greit å ta ting opp i plenum så alle foreldre blir informert om hva som foregår.

 

Dette kom vel ikke overraskende i og med du alt hadde hatt så mange samtaler osv om klassemiljøet? Syns det er dårlig lærerarbeid å ikke være forberedt på kritikk på et foreldremøte med et elendig klassemiljø.

 

Du burde på forhånd tenkt gjennom dette, forberedt deg og kanskje tatt rektor med som støtte på foreldremøte.

 

Jeg tror du bør finne deg en ny jobb, ikke som lærer om du ikke tåler kritikk.

 

Anonymous poster hash: 6c843...afc

[Anonym bruker]

En annen ting: du var fersk i kontaktlærerbiten, sier ja til å være kontaktlærer for en vanskelig klasse (noe du visste på forhånd da dette er på mellomtrinnet, selv om du visste du var gravid?

 

Du jobber fra august til november og da sykemelder du deg pga kritikk og er nå i svangerskapspermisjon?

 

Hvorfor takke ja til å være ny kontaktlærer når du vet du blir værende kort tid? Spesielt for en klasse med store problem?

 

Anonymous poster hash: 6c843...afc

[Gjest Antarctica]

 

 

Helt ærlig. Når skal foreldre ta opp frustrasjoner om ikke på foreldremøter?

 

I ditt tilfelle tror jeg du må snakke med rektor om at du trenger hjelp til å håndtere misfornøyde foreldre. Jeg kan ikke tenke meg at verken sykmelding eller skolebytte vil hjelpe på problemet. I slike tilfeller er det som regel best å ta tak i problemet. Kall inn til et nytt foreldremøte der dere bare har undervisningsmetoder og klassesituasjon på agendaen. Forbered deg godt, hør på foreldrenes frustrasjoner, fortell hvordan du oppfatter saken og hva dere gjør for å få det bedre.

 

Foreldrene er sannsynlig vis ikke ute etter å ta deg på noen måte. De er frustrerte over forholdene i klassen og på skolen er det du som lærer som har ansvaret. De vet ikke hva du gjør. De vet bare hva barna forteller.

 

Anonymous poster hash: 69cf1...1bd

Det skal de gjøre i et egna møte som er innkalt med dette som formål. Et hjem/skolesamarbeidsmøte.

Ingen skal måtte stå skolerett uten å være forberedt.

 

Heller ikke kan foreldre forvente at den siste halvtimen av et møte kan brukes til å "forklare" alt innholdet man har brukt sin femårige utdannelse på å lære. Bare fordi folk har barn i skolen, betyr det ikke at de kan vurdere metodikken som brukes der.

 

Hvis man har dyp mistillit til dem som jobber med ens eget barn, må man dessuten gå høyere opp i systemet. Da er rektor rett adresse.

 

Voksne folk som siterer hva barna deres forteller og bruker dem som sannhetsvitner bør vel også ta høyde for at de forteller fra et barns synsvinkel.

Mener du at uro i klassen og spørsmål om hvorfor læreren for eksempel sender dem i gymsalen i en vanlig time ikke er temaer som kan tas opp under eventuelt på et foreldremøte?

 

Jeg er enig i at foreldrene bør høre lærerens versjon i tillegg til barnas, men det må være greit å si hva barna forteller om undervisningen hjemme.

 

Hvis læreren føler temaet burde vært bedre forberedt eller tar for mye tid bør hun eller han enkelt og greit si det og så foreslå et nytt møte der slike temaer kan tas opp. Det bør ikke være slik at foreldrene ikke kan ta opp vanskelige saker i redsel for at læreren skal mentalt sammenbrudd eller liknende. Hvis foreldrene opplever noe som problematisk e det viktig at det tas opp.

 

Anonymous poster hash: 69cf1...1bd

Var det hva du fikk ut av hovedinnlegget?

Det hørtes ut som trakassering.

[kråkemamma]

Vil ikke legge dette under traumatiske opplevelser men det var nok en kjip situasjon å stå i.

Husk at noen foreldre mister all sunn fornuft når det gjelder sine egne barn og hva de har krav på i skole/bhg og lignende.

Det høres ut som du er veldig fersk i yrket.

Forbered deg på lignende tilbakemeldinger neste gang.

Dette vil du bli vandt til.

Det er jo på foreldrenøter vi foreldre har muligheten å spørre om ting.

At noen er krass og krever svar er faktisk noe man bare må lære seg å leve med.

Snakk med kollegaene dine om de har erfaring og tips å komme med.

[Anonym bruker]

Kanskje du burde melde deg som styreleder eller kasserer i et sameie eller borettslag, så får du herdet deg litt? 😜

Jeg syns det er utrolig utidig og fælt at voksne mennesker angriper andre folk som har gjort en jobb når de står fremme og presenterer jobben. Det være seg både i foreldrmøter, årsmøter, eller andre fora. Jeg kan ikke fordra slike folk.

Skjønner godt at du følte deg angrepet og ble redd. Men du må åpenbart prøve å bli sterk nok til å tåle det all den tid du blir stilt i slike posisjoner.

 

Anonymous poster hash: 423d2...249

[Anonym bruker]

 

 

 

Helt ærlig. Når skal foreldre ta opp frustrasjoner om ikke på foreldremøter?

 

I ditt tilfelle tror jeg du må snakke med rektor om at du trenger hjelp til å håndtere misfornøyde foreldre. Jeg kan ikke tenke meg at verken sykmelding eller skolebytte vil hjelpe på problemet. I slike tilfeller er det som regel best å ta tak i problemet. Kall inn til et nytt foreldremøte der dere bare har undervisningsmetoder og klassesituasjon på agendaen. Forbered deg godt, hør på foreldrenes frustrasjoner, fortell hvordan du oppfatter saken og hva dere gjør for å få det bedre.

 

Foreldrene er sannsynlig vis ikke ute etter å ta deg på noen måte. De er frustrerte over forholdene i klassen og på skolen er det du som lærer som har ansvaret. De vet ikke hva du gjør. De vet bare hva barna forteller.

 

Anonymous poster hash: 69cf1...1bd

Det skal de gjøre i et egna møte som er innkalt med dette som formål. Et hjem/skolesamarbeidsmøte.

Ingen skal måtte stå skolerett uten å være forberedt.

 

Heller ikke kan foreldre forvente at den siste halvtimen av et møte kan brukes til å "forklare" alt innholdet man har brukt sin femårige utdannelse på å lære. Bare fordi folk har barn i skolen, betyr det ikke at de kan vurdere metodikken som brukes der.

 

Hvis man har dyp mistillit til dem som jobber med ens eget barn, må man dessuten gå høyere opp i systemet. Da er rektor rett adresse.

 

Voksne folk som siterer hva barna deres forteller og bruker dem som sannhetsvitner bør vel også ta høyde for at de forteller fra et barns synsvinkel.

Mener du at uro i klassen og spørsmål om hvorfor læreren for eksempel sender dem i gymsalen i en vanlig time ikke er temaer som kan tas opp under eventuelt på et foreldremøte?

 

Jeg er enig i at foreldrene bør høre lærerens versjon i tillegg til barnas, men det må være greit å si hva barna forteller om undervisningen hjemme.

 

Hvis læreren føler temaet burde vært bedre forberedt eller tar for mye tid bør hun eller han enkelt og greit si det og så foreslå et nytt møte der slike temaer kan tas opp. Det bør ikke være slik at foreldrene ikke kan ta opp vanskelige saker i redsel for at læreren skal mentalt sammenbrudd eller liknende. Hvis foreldrene opplever noe som problematisk e det viktig at det tas opp.

 

Anonymous poster hash: 69cf1...1bd

Var det hva du fikk ut av hovedinnlegget?

Det hørtes ut som trakassering.

Det var slik jeg også tolket HI.

 

Kanskje vi tolker dette annerledes fordi vi har annen historikk/erfaring å bygge tolkningene våre på? Om du skjønnerhva jeg mener?

 

Anonymous poster hash: 91b05...c6b

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

Helt ærlig. Når skal foreldre ta opp frustrasjoner om ikke på foreldremøter?

 

I ditt tilfelle tror jeg du må snakke med rektor om at du trenger hjelp til å håndtere misfornøyde foreldre. Jeg kan ikke tenke meg at verken sykmelding eller skolebytte vil hjelpe på problemet. I slike tilfeller er det som regel best å ta tak i problemet. Kall inn til et nytt foreldremøte der dere bare har undervisningsmetoder og klassesituasjon på agendaen. Forbered deg godt, hør på foreldrenes frustrasjoner, fortell hvordan du oppfatter saken og hva dere gjør for å få det bedre.

 

Foreldrene er sannsynlig vis ikke ute etter å ta deg på noen måte. De er frustrerte over forholdene i klassen og på skolen er det du som lærer som har ansvaret. De vet ikke hva du gjør. De vet bare hva barna forteller.

 

Anonymous poster hash: 69cf1...1bd

Det skal de gjøre i et egna møte som er innkalt med dette som formål. Et hjem/skolesamarbeidsmøte.

Ingen skal måtte stå skolerett uten å være forberedt.

 

Heller ikke kan foreldre forvente at den siste halvtimen av et møte kan brukes til å "forklare" alt innholdet man har brukt sin femårige utdannelse på å lære. Bare fordi folk har barn i skolen, betyr det ikke at de kan vurdere metodikken som brukes der.

 

Hvis man har dyp mistillit til dem som jobber med ens eget barn, må man dessuten gå høyere opp i systemet. Da er rektor rett adresse.

 

Voksne folk som siterer hva barna deres forteller og bruker dem som sannhetsvitner bør vel også ta høyde for at de forteller fra et barns synsvinkel.

Mener du at uro i klassen og spørsmål om hvorfor læreren for eksempel sender dem i gymsalen i en vanlig time ikke er temaer som kan tas opp under eventuelt på et foreldremøte?

 

Jeg er enig i at foreldrene bør høre lærerens versjon i tillegg til barnas, men det må være greit å si hva barna forteller om undervisningen hjemme.

 

Hvis læreren føler temaet burde vært bedre forberedt eller tar for mye tid bør hun eller han enkelt og greit si det og så foreslå et nytt møte der slike temaer kan tas opp. Det bør ikke være slik at foreldrene ikke kan ta opp vanskelige saker i redsel for at læreren skal mentalt sammenbrudd eller liknende. Hvis foreldrene opplever noe som problematisk e det viktig at det tas opp.

 

Anonymous poster hash: 69cf1...1bd

Var det hva du fikk ut av hovedinnlegget?

Det hørtes ut som trakassering.

Det var slik jeg også tolket HI.

 

Kanskje vi tolker dette annerledes fordi vi har annen historikk/erfaring å bygge tolkningene våre på? Om du skjønnerhva jeg mener?

 

Anonymous poster hash: 91b05...c6b

Jeg tror i alle fall man bør gi folk en real sjanse til å komme en i møte, før man går i full konflikt. Den metoden de valgte skaper ikke noen løsning eller nye muligheter for klassen og er således bare destruktiv.

[Anonym bruker]

Du passer absolutt ikke i en lærerjobb. Nå bør du rett og slett finne på noe annet! De aller fleste lærere opplever værre. Om du ikke tåler det lille der, og blir "syk" av det.. Ja da er det ingen utvei.

Elevene dine kommer til å slike deg rått!

 

Anonymous poster hash: 6ae6c...2af

[Gjest Antarctica]

Du passer absolutt ikke i en lærerjobb. Nå bør du rett og slett finne på noe annet! De aller fleste lærere opplever værre. Om du ikke tåler det lille der, og blir "syk" av det.. Ja da er det ingen utvei.

Elevene dine kommer til å slike deg rått!

 

Anonymous poster hash: 6ae6c...2af

Nå klarte hun seg jo bra sammen med elevene. Hvis du leste hovedinnlegget, da. Det er jo de voksne som er problemet her.

[Ikkesåallerværst]

Jeg tror du burde komme deg tilbake på den samme arbeidsplassen og heller komme deg inn i ny jobb når du er tilbake. Hvis ikke kan dette til å forfølge deg resten av arbeidskarrieren din. Det vil komme nye tøffe tak, om ikke så ille som dette, og da er det viktig at du har vært "tilbake på hesten" - tror jeg. Har du snakket med kollegaen din som var med i møtet om dette? Hvordan har vedkommende gjort det for å heve seg over dette og gå videre? Kan du alliere deg med andre kollegaer for å komme tilbake? Var du gravid da dette skjedde? Vit i så fall at du er ekstra sårbar da, med full åpning rett inn i sjela og hjertet. Kanskje hadde du i så fall taklet dette bedre om du ikke er gravid?

 

Det med å komme tilbake på hesten, der snakker jeg av erfaring. Nissen (frykt for autoriteter) henger med på lasset uansett hvor jeg jobber. Jeg må rett og slett lære meg å takle det så jeg ikke flykter videre fra skanse til skanse.

[Anonym bruker]

Mange forskjellige synspunkt her.

Føler selv atdisse foreldrene hadde rottet seg sammen og bygget hverandre opp i forkant av møtet, for å være maksimalt kritiske. Og jeg mener oppriktig at ingen yrkesutøvere, uansett jobb, skal måtte stå foran en forsamling og bli kritisert/utspurt ang sin jobbutførelse, uten forvarsel? Det var skikkelig uthengning (et par andre foreldre sa til oss etter møtet at de syntes de var forferdelig oppførsel).

Jeg vet det gikk i overkant inn på meg. Jeg vet ikke om graviditeten gjorde noen forskjell på hvor ille det var (jeg var 6 uker på vei, ikke kvalm).

 

Det jeg egentlig lurte på, var om jobb-bytte, til en annen skole eller annen stilling, vil være smart. Jeg forstår at jeg kanskje ikke er 'tøff' nok til å tåle slike møter (er alle lærerr SÅ tøffe!?) men jeg mener jeg har mye omsorg for mine elever og kunnskap om adferdsproblemer... kanskje assistent er mer passende for meg..?

HI

 

Anonymous poster hash: 493ca...e07

[Anonym bruker]

Du passer absolutt ikke i en lærerjobb. Nå bør du rett og slett finne på noe annet! De aller fleste lærere opplever værre. Om du ikke tåler det lille der, og blir "syk" av det.. Ja da er det ingen utvei.

Elevene dine kommer til å slike deg rått!

 

Anonymous poster hash: 6ae6c...2af

Jeg kommer aldri til å forstå meg på mennesker som deg. Når du og dine medulver fanger opp sårbarhet hos andre så går dere i full angrep...

 

Man trenger ikke å vite mye om gruppedynamikk for å skjønne at foreldresamtalen ble kuppet av noen sinte foreldre. Å komme med slik kritikk uanmeldt er litt sært spør du meg.

 

Jeg er ikke lærer, men selv jeg forstår at noen klasser er vanskeligere å lede enn andre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 66077...f19

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Helt ærlig. Når skal foreldre ta opp frustrasjoner om ikke på foreldremøter?

 

I ditt tilfelle tror jeg du må snakke med rektor om at du trenger hjelp til å håndtere misfornøyde foreldre. Jeg kan ikke tenke meg at verken sykmelding eller skolebytte vil hjelpe på problemet. I slike tilfeller er det som regel best å ta tak i problemet. Kall inn til et nytt foreldremøte der dere bare har undervisningsmetoder og klassesituasjon på agendaen. Forbered deg godt, hør på foreldrenes frustrasjoner, fortell hvordan du oppfatter saken og hva dere gjør for å få det bedre.

 

Foreldrene er sannsynlig vis ikke ute etter å ta deg på noen måte. De er frustrerte over forholdene i klassen og på skolen er det du som lærer som har ansvaret. De vet ikke hva du gjør. De vet bare hva barna forteller.

 

Anonymous poster hash: 69cf1...1bd

Det skal de gjøre i et egna møte som er innkalt med dette som formål. Et hjem/skolesamarbeidsmøte.

Ingen skal måtte stå skolerett uten å være forberedt.

 

Heller ikke kan foreldre forvente at den siste halvtimen av et møte kan brukes til å "forklare" alt innholdet man har brukt sin femårige utdannelse på å lære. Bare fordi folk har barn i skolen, betyr det ikke at de kan vurdere metodikken som brukes der.

 

Hvis man har dyp mistillit til dem som jobber med ens eget barn, må man dessuten gå høyere opp i systemet. Da er rektor rett adresse.

 

Voksne folk som siterer hva barna deres forteller og bruker dem som sannhetsvitner bør vel også ta høyde for at de forteller fra et barns synsvinkel.

Mener du at uro i klassen og spørsmål om hvorfor læreren for eksempel sender dem i gymsalen i en vanlig time ikke er temaer som kan tas opp under eventuelt på et foreldremøte?

 

Jeg er enig i at foreldrene bør høre lærerens versjon i tillegg til barnas, men det må være greit å si hva barna forteller om undervisningen hjemme.

 

Hvis læreren føler temaet burde vært bedre forberedt eller tar for mye tid bør hun eller han enkelt og greit si det og så foreslå et nytt møte der slike temaer kan tas opp. Det bør ikke være slik at foreldrene ikke kan ta opp vanskelige saker i redsel for at læreren skal mentalt sammenbrudd eller liknende. Hvis foreldrene opplever noe som problematisk e det viktig at det tas opp.

 

Anonymous poster hash: 69cf1...1bd

Var det hva du fikk ut av hovedinnlegget?

Det hørtes ut som trakassering.

Det var slik jeg også tolket HI.

 

Kanskje vi tolker dette annerledes fordi vi har annen historikk/erfaring å bygge tolkningene våre på? Om du skjønnerhva jeg mener?

 

Anonymous poster hash: 91b05...c6b

Jeg tror i alle fall man bør gi folk en real sjanse til å komme en i møte, før man går i full konflikt. Den metoden de valgte skaper ikke noen løsning eller nye muligheter for klassen og er således bare destruktiv.

Min umiddelbare tanke er jo at dette ikke er en ny situasjon, selv om den var ny for HI. Kanskje har disse foreldrene prøvd flere ganger tidligere å henvende seg ift dette uten særlig hell. Da hender det jo at ens diplomatiske evner forsvinner ut bakveien...

 

Anonymous poster hash: 91b05...c6b