Å velge bort egne barn

[Anonym bruker]

Er det jo noen som gjør, og det har jeg full respekt for.

 

Det som ofte forundrer meg med dem som har tatt det valget er hvor tradisjonelt de tross alt lever. De lever liksom mitt liv, men uten barn.

 

De har trauste og tradisjonelle jobber, de reiser maks en uke til 'syden' om sommeren og til hytta i helgene. De går hverken mer på kino eller teater enn oss med barn og de fleste har ikke engang hobbyer som krever særlig mye.

 

Da lurer jeg litt på hva de bedriver dagene med. Hva gjør de etter jobb og mellom middag og leggetid? Hva gjør de de 4 ukene de ikke er i 'syden'?

 

Noen som kjenner enten seg selv igjen eller andre i denne beskrivelsen?

 

Jeg kan ikke tenke meg livet uten barn, men OM jeg måtte leve barnløs tenker jeg at jeg skulle utnyttet tiden og gjør det som jeg tenker vi andre må vente til barna vokser til med.

 

Anonymous poster hash: da7af...7bb

[Anonym bruker]

Jeg ser at overskriften er litt misvisende.

 

Å velge bort å få egne barn, skulle det stått.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: da7af...7bb

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle man leve noe annerledes selv om man ikke har barn? Jeg skjønner ikke

Anonymous poster hash: 60d69...e7c

[Anonym bruker]

Er det jo noen som gjør, og det har jeg full respekt for.

 

Det som ofte forundrer meg med dem som har tatt det valget er hvor tradisjonelt de tross alt lever. De lever liksom mitt liv, men uten barn.

 

De har trauste og tradisjonelle jobber, de reiser maks en uke til 'syden' om sommeren og til hytta i helgene. De går hverken mer på kino eller teater enn oss med barn og de fleste har ikke engang hobbyer som krever særlig mye.

 

Da lurer jeg litt på hva de bedriver dagene med. Hva gjør de etter jobb og mellom middag og leggetid? Hva gjør de de 4 ukene de ikke er i 'syden'?

 

Noen som kjenner enten seg selv igjen eller andre i denne beskrivelsen?

 

Jeg kan ikke tenke meg livet uten barn, men OM jeg måtte leve barnløs tenker jeg at jeg skulle utnyttet tiden og gjør det som jeg tenker vi andre må vente til barna vokser til med.

 

Anonymous poster hash: da7af...7bb

Jeg ville levd ganske som nå, men jeg ville jobbet mer og brukt fritida mi på å lese meg opp. Ville ikkw gjort noe særlig spenstig, men tror helt ærlig jeg ville vært lykkeligere. Ville aldri valgt bort barna mine, og elsker dem til himmelen, men de suger livskraft av meg. Jeg trodde ærlig talt det skulle være morsommere å ha barn..

 

 

 

Anonymous poster hash: 3191a...433

[Anonym bruker]

Du mener folk som velger å ikke få barn?

 

Min erfaring både som tidligere barnløs i 30-åra er motsatt. De ER mer på kino, kafé, konserter, restauranter, teater etc etc.. For å ikke nevne sammenkomster på kveldstid med alkohol.

 

Jeg savner særlig restaurantbesøk selv.. og spontan vindrikking etter jobb

 

 

 

Anonymous poster hash: 0cdc9...e47

[Den perfekte mor, påan igjen]

De disponerer fritiden sin selv. De har late kvelder uten fritidsaktiviter og selvbestemmelse og fjernkontrollen. De har egne fritidsaktiviteter, de trener eller går tur, de leser bøker, strikker, baker, besøker venner osv. De drar på ferie utenom høysesong, de bruker pengene sine på ting til seg selv. De kan la være å planlegge, være helt spontane. De kan være mer fleksible i jobbsammenheng og bruke energien sin på å klatre karrieremessig.

 

Jeg vil heller ikke leve uten barn, men jeg har det igrunn helt fint annenhver uke når de er hos sin far også.

[Anonym bruker]

 

Hvorfor skulle man leve noe annerledes selv om man ikke har barn? Jeg skjønner ikke

 

Anonymous poster hash: 60d69...e7c

Å ha barn betyr jo at man bruker mye tid på dem helt fra de er nyfødt og opp til vgs. Jeg lurer bare på hva de som ikke har barn bruker tiden sin til når de hverken reiser eller har hobbyer? Er det kun husarbeid og tv-serier liksom?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: da7af...7bb

[Anonym bruker]

 

Hvorfor skulle man leve noe annerledes selv om man ikke har barn? Jeg skjønner ikke

 

Anonymous poster hash: 60d69...e7c

Å ha barn betyr jo at man bruker mye tid på dem helt fra de er nyfødt og opp til vgs. Jeg lurer bare på hva de som ikke har barn bruker tiden sin til når de hverken reiser eller har hobbyer? Er det kun husarbeid og tv-serier liksom?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: da7af...7bb

De bruker mer tid på alt de gjør og sannsynligvis er tiden fra a til å også et mål i seg selv. Leser en bok etter jobb. Går en tur når det er kveldssol. Lager middag 19.00 og tar heller et knekkebrød etter jobb. Har det stille og rolig og kan tenke tanker fult ut samt fullføre hele setninger i normalt stemmeleie.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3191a...433

[Superdolly]

De bruker vel tiden sin til det de har lyst til å bruke tiden sin på. Jeg kan ikke huske at jeg brukte tiden så veldig mye annerledes før jeg fikk barn enn etter, med ett unntak: Det var mye lettere å være spontan. Etter at jeg fikk barn måtte alt planlegges og jeg (vi) kunne ikke lenger bare impulsivt stikke en tur på kino.

 

Likevel var ikke livet mitt så veldig annerledes da enn det er nå. Jeg jobbet jo selvsagt, og laget middag etter jobb. Jeg strikket, jeg trente, jeg så på tv. Det var ikke særlig mange impulsive reiser til eksotiske strøk i verden da heller. Mest pga jobben. Jeg har en jobb hvor jeg er ganske låst, jeg kan ikke plutselig ta en uke fri eller ta ferie utenom den oppsatte sommerferien. Og det er jo litt begrenset hvor langt man rekker å reise på en helg.

[Anonym bruker]

 

Hvorfor skulle man leve noe annerledes selv om man ikke har barn? Jeg skjønner ikke

 

Anonymous poster hash: 60d69...e7c

Å ha barn betyr jo at man bruker mye tid på dem helt fra de er nyfødt og opp til vgs. Jeg lurer bare på hva de som ikke har barn bruker tiden sin til når de hverken reiser eller har hobbyer? Er det kun husarbeid og tv-serier liksom?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: da7af...7bb

Hehe....Nå er riktignok min sønn bare 11 mnd. Men ville nesten si at mitt liv er husarbeid og tv etter hans leggetid.

 

Borte er restaurantbesøk på kveldstid, vin med venninner, foredrag på litteraturhuset.

 

Nå gjør jeg fortsatt noe av dette, men det må planlegges! Og prioriteres.. Og vindrikking er lite gøy med morgen fra kl 06 hele uka.

 

 

Anonymous poster hash: 0cdc9...e47

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg har ikke barn. Det er ikke frivillig da.

Men jeg må si at utenom at vi er mer og oftere sosiale og på festligheter med venner i hæljer og ferier, så lever vi ganske "kjedelig" liv. Dagene går med på å sitte ved pc, se tv serier, gode samtaler.

 

Nå er jeg sjuk og venter på uføretrygd da, så dagene mine blir ekstra lange ogsså.. Hadde vi hatt råd til det, så hadde vi nok reist mer. Utenom det er det  ikke så mye jeg evt vil endre hvis jeg sku være så heldig å få barn en dag  

[Anonym bruker]

Hva baserer du påstanden om at barnløse ikke har flere fritidsaktiviteter eller drar på cafe, restaurant, konserter osv enn de med barn?

 

Før jeg fikk barn fant jeg på mye mer etter jobb og i helgene enn hva jeg gjør nå.

Jeg trente mere, spilte fotball, traff venner både i ukedagene og i helgene. Var på flere helgeturer (storby, fjellturer, vennebesøkosv). I tillegg reiste jeg endel med jobb. Var sjelden jeg ikke hadde planer for kvelden eller helga. Mitt inntrykk er at slik er det for de fleste som ikke har barn.

 

Anonymous poster hash: 23eeb...72d

[Anonym bruker]

Jeg elsker barna mine, men fy søren noenganger lurer jeg på hvorfor jeg ønska meg barn med tanke på hvor mye deilig egentid jeg hadde Før. Jeg jobba, kunne slenge meg på sofaen etter jobb, se så mye tv serier jeg ville, gå meg en tur på kveldstid, stikke på kino spontant. Hadde vel gjort det samme nå hvis jeg ikke hadde hatt barn.

 

Anonymous poster hash: fae83...5f9

[Anonym bruker]

Vi er frivillig barnløse. Drar veldig ofte på kino, teater, drar ut å spiser en bedre middag, det tar vi på sparket, trener, går turer og mye annet. Reiser når vi vil å det er alltid utenom høysesongen for da får vi billig tur. Er så utrolig godt å være egoistisk å kun ha meg og min mann, ville aldri hatt et annet liv for dette passer oss best. Hva andre gjør å velger blir opp til dem

 

Anonymous poster hash: 78c6f...9e5

[Anonym bruker]

Har to barnløse venninner. Hun ene er superaktiv, er stadig å finne på en fjelltopp, i en kajakk, på skitur pokker i vold, på dykketur...

Hun andre er roligere... Trener riktignok en del, ellers hører hun mye på musikk, leser masse bøker og er glad i å lage mat.

 

Begge to sier de har det veldig fint, og ingen av dem savner barn.

Ville aldri vært uten barn selv, men har ingen problemer med å se at barnløse kan ha veldig gode liv.

 

Anonymous poster hash: 23963...66c

[Anonym bruker]

Du mener folk som velger å ikke få barn?

 

Min erfaring både som tidligere barnløs i 30-åra er motsatt. De ER mer på kino, kafé, konserter, restauranter, teater etc etc.. For å ikke nevne sammenkomster på kveldstid med alkohol.

 

Jeg savner særlig restaurantbesøk selv.. og spontan vindrikking etter jobb

 

 

 

Anonymous poster hash: 0cdc9...e47

Enig. Det gjelder dem som er 40+ også. De jeg vet om som ikke har barn (etter eget ønske - men det er ofte helsemessige årsaker til at de velger ikke å prøve, i alle fall hos de jeg kjenner) er veldig aktive sosialt, er med i foreninger, har verv, er besøkshjem, følger opp øvrig familie veldig osv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 782ee...391

[Gjest Antarctica]

Jeg levde nok en del annerledes uten ungene, jo. Men det er ikke et tap. Når de blir store kan jeg gjøre det igjen...

[Mamma til 2 søte]

Jeg begynner allerede å glede meg til minste er 7-8 år. Kanskje livet starter igjen 😂

Neida! Men skal innrømme det innimellom hadde vært ok med noen uker fri 😛 Men det kommer ikke til å skje på minst 10 år enda så ☺ Og joda, jeg elsker ungene mine!

[Anonym bruker]

Er det noen av dere uten barn som føler dere har for mye fritid som etter 4 kveld den uka sitter på kafeen og lurer på om dette er alt livet har å by på? Jeg trodde ikke jeg ønsket meg barn før jeg fikk barn sammen med min mann. Likevel kjenner jeg meg ikke igjen i det mange her skriver, jeg følte ofte meg alene, ensom, lurte på om dette var alt og var mer lei meg. Nå har jeg ikke tid til å være lei meg kanskje var jeg deprimert og klar for å bli mamma uten å vite det selv.

Jeg mener ikke at dette er et dårlig liv jeg lurer bare på om det går an å føle at man har for mye fritid, for lite ansvar, eller lignende var himla vanskelig å forklare

 

Anonymous poster hash: bff7b...e82

[Anonym bruker]

De kan drikke seg fulle på fest og vite at de kan sove så lenge de vil på søndag. De kan gjøre hva pokker de vil uten å planlegge barnevakt. Pleie forholdet. Sove etter jobb. Sukk. Heldigvis blir man fort vant til livet som forelder! Tenker jeg er ganske heldig når toåringen våkner på natta og vil ligge mellom mor og far hadde er barn fra før . Tror heller ikke samboeren min ville vært foruten, og han hadde null erfaring med barn før vi fikk henne.

 

Anonymous poster hash: a4121...a7a

[Anonym bruker]

Vi er frivillig barnløse. Drar veldig ofte på kino, teater, drar ut å spiser en bedre middag, det tar vi på sparket, trener, går turer og mye annet. Reiser når vi vil å det er alltid utenom høysesongen for da får vi billig tur. Er så utrolig godt å være egoistisk å kun ha meg og min mann, ville aldri hatt et annet liv for dette passer oss best. Hva andre gjør å velger blir opp til dem

 

Anonymous poster hash: 78c6f...9e5

Hva gjør du på dette foreldreforumet da?

 

 

Anonymous poster hash: a4121...a7a

[Anonym bruker]

De jeg kjenner som er på min alder og ikke har barn, lever ganske annerledes enn meg, men mer som jeg gjorde før: Reiser mye, trener mye, lange skiturer i marka, mye på kino, mye på restaurant. Trenger ikke dra rett hjem uten jobb, men kan stikke spontant på kafé, quiz eller badetur. Særlig reiser og restauranter savner jeg.

 

Anonymous poster hash: 1ed38...485

[Anonym bruker]

Dette temaet kjenner jeg blir vanskelig å ta stilling til. Fordi det å få barn ble etterhvert (mot slutten av 20-årene) et så grunnleggende behov for min selvrealisering, min syn på meg selv som menneske, at det å være barnløs ville vært ei stor utfordring som jeg hadde måtte taklet på en helt annen måte enn de som bevisst velger det. Klart de kan leve akkurat som andre, fordi det er et komfortabelt liv - jobbe akkurat passe nok til å tjene en grei lønn, slappe av hjemme, reise litt når man har råd. De har bare valgt å ikke få barn.

Jeg derimot, hadde nok måttet gripe fatt i sorgen over barnløshet med en helt annen intensitet. Levd livet til det fulle for å 'kompensere' for det å ikke få barn. Gjort karriere i et kreativt yrke. Reist mye og testet grensene for hva som er trygt. Utfordret normen og rukket finger'n til A4-livet. Rett og slett fylt livet med alt som et uavhengig menneske kan finne på.

Jeg klarer ikke å forestille meg å velge bort det å få barn, og derfor ser jeg heller ike hvorfor de som gjør det har noen grunn til å leve et så eksepsonelt liv. Vi som har barn har gode, meningsfylte liv. Ikke bare på grunn av barna (de bidrar jo til mye bekymring), men et liv verdt å leve. Så det å velge bort barn bevisst, det forandrer vel ikke livet nevneverdig for noen som aldri har ønsket seg barn. For meg, derimot... om jeg hadde vært barnløs (usnsett om jeg måtte velge bort av tungtveiende grunner, eller jeg ikke kunne få barn) hadde livet måtte vært meget annerledes for å kompensere.

 

Anonymous poster hash: 90328...d70