Hvorfor stresser du?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri skjønt det der med stress. Jeg får ikke gjort mer av verken det ene eller andre av å fly rundt meg selv som en hodeløs høne. Jeg gjør ferdig det jeg rekker og orker, og fortsetter neste dag, eller "ved neste mulighet". Ikke blir en arbeidsoppgave enklere heller om man stresser.

 

Jeg stresser altså ikke. Mannen min stresser, blir oppkavet og får til slutt ikke "gjort noe". Hvorfor stresser du?

 

Anonymous poster hash: 73957...11f

[Gjest Sekretøsa]

Jeg stresser ikke for ting som kan vente. Men jeg stresser med ting som haster, både på jobb og hjemme

[Anonym bruker]

Når man har et foreldremøte, barn som skal på trening, kake som må bakes til morgendagens bursdag, samt at hunden må luftes feks, da blir man stressa. Kan liksom ikke bare vente til neste dag med å kjøre til trening, fordi man ikke rekker det akkurat den dagen. Noen dager er bare travle.

Har du en rolig jobb? Jeg jobber med salg og markedsføring, og enkelte dager går det i hundre fordi vi må rekke deadline, da stresser vi for å bli ferdige. Jeg kan ikke bare "ta det i morra" når fristen går ut i dag liksom.

Men jeg stresser sjeldent med husarbeid og sånt, det tar jeg når det passer meg.

 

Anonymous poster hash: 48dc2...ebd

[Anonym bruker]

Du kan gjerne prøve et par uker i min jobb og se om du klarer å ikke stresse: når du har deadline på et oppdrag, samtidig som du har fem ubesvarte anrop fra kunder, så kommer to kolleger samtidig for å spørre om noe og mailboksen er sprengt.

 

Du kan heller ikke jobbe overtid, for mannen er bortreist, ene ungen skal på trening og du må bake kake til foreldremøte til dagen etter..

 

Hvordan tar du en ting av gangen da..?😊

 

Anonymous poster hash: 682f3...9e4

[Anonym bruker]

Jeg stresser dersom jeg er sliten og mange ting må skje på en gang. Med 110% jobb, 50% studier og fire skolebarn blir det noen slike dager innimellom. Stort sett er jeg god på å ikke stresse og stresser nok lite i forholdtil livssituasjonen, jeg har lavt og fint BT osv, men noen dager blir det stress som f.eks. før jul da jeg hadde 60 stiler å rett, en egen eksamen å lese til, et barn som fikk gjentatte migreneanfall, x- antall juleavslutninger og treninger på en gang. Da var jeg veldig stresset i et par uker

Anonymous poster hash: 4d135...02f

[Anonym bruker]

Jeg stresser fordi mannen min er som deg. Jeg er oppdratt til at å komme for sent til avtaler ikke er noe alternativ, så når vi skal avgårde et sted og han alltid har så fordømt goooood tiiiiid blir jeg nesten gal. Jeg kler på og ordner alle fem barna, pakker og fikser alt praktisk, mens han dukker opp i siste øyeblikk.

 

Anonymous poster hash: 8ef3d...d2a

[Anonym bruker]

Fordi jeg har posstraumatisk stresslidelse og tror alt er farlig. Det koker fort over hos meg og jeg får panikk

 

Anonymous poster hash: 51e9c...ccc

[Anonym bruker]

 

Jeg stresser dersom jeg er sliten og mange ting må skje på en gang. Med 110% jobb, 50% studier og fire skolebarn blir det noen slike dager innimellom. Stort sett er jeg god på å ikke stresse og stresser nok lite i forholdtil livssituasjonen, jeg har lavt og fint BT osv, men noen dager blir det stress som f.eks. før jul da jeg hadde 60 stiler å rett, en egen eksamen å lese til, et barn som fikk gjentatte migreneanfall, x- antall juleavslutninger og treninger på en gang. Da var jeg veldig stresset i et par uker

 

Anonymous poster hash: 4d135...02f

Jeg er også lærer, har barn med treninger og aktiviteter, egne verv, 75 % jobb og 100 % studier. Men stilbunkene blir ikke mindre av å kave med dem. Lange kvelder og korte netter, ja, men jeg får ikke gjort mer av å mase.

 

Kjente også før jul at det var mye å gjøre, med 60 lange heldagsprøver, stri plan for å ha karaktergrunnlag på alle innen fristen midt i januar og to store hjemmeeksamener, men nei, jeg stresset ikke. I mål kom jeg også, og det ble til og med jul i heimen.

 

Selvfølgelig skjer det at dagen blir for kort, og at det blir lite søvn, men å bli oppkavet tror jeg ikke gavner verken meg selv, familien eller jobben. I mitt hode er travelhet og stress to vidt forskjellige ting.

 

Anonymous poster hash: 73957...11f

[Anonym bruker]

Når man har et foreldremøte, barn som skal på trening, kake som må bakes til morgendagens bursdag, samt at hunden må luftes feks, da blir man stressa. Kan liksom ikke bare vente til neste dag med å kjøre til trening, fordi man ikke rekker det akkurat den dagen. Noen dager er bare travle.

Har du en rolig jobb? Jeg jobber med salg og markedsføring, og enkelte dager går det i hundre fordi vi må rekke deadline, da stresser vi for å bli ferdige. Jeg kan ikke bare "ta det i morra" når fristen går ut i dag liksom.

Men jeg stresser sjeldent med husarbeid og sånt, det tar jeg når det passer meg.

 

Anonymous poster hash: 48dc2...ebd

Nei, jeg har absolutt ikke noen rolig jobb, men jeg skal innrømme at det ikke er så ofte det står og faller på f.eks. én dag. Selvfølgelig må karakterer være ført innen fristen, og noen ganger blir det travelt, men jeg kaver meg ikke opp. Jeg gjør ikke bedre jobb da. Som jeg har svart i et annet innlegg i tråden, så er det, i mitt hode, stor forskjell på travelhet og stress.

 

Anonymous poster hash: 73957...11f

[Mamma_til_2]

Stresser ikke, har alltid to planer, en plan der alt går på skinner og en kriseplan, jeg er effektiv og kan gjøre mange ting samtidig.

Mannen min stresser for alt og skjønner ikke hvordan jeg får ting gjort.

 

Jeg får bestandig alt som står på planen gjort og utsetter aldri noe til i morgen.

Endret 14. mars 2016 av Mamma_til_2

[Anonym bruker]

Jeg fremstår visstnok ikke som stresset, men som om jeg har full kontroll. Og jeg kjemper for å ha kontrollen, men i perioder sliter jeg med åndenød når det blir for mye stress. 

Anonymous poster hash: 63738...13f