Hvor direkte kan jeg være?

[Anonym bruker]

Min datter på 11 har en klassevenninne som kommer med mange problematiske utsagn. For det første er hun veldig klar på at enes klær, støvler, sko osv er mye bedre enn min datters. Hun har enorme mengder merkeklær. For en stund siden fortalte datteren min for eksempel at hun hadde over 20 treningstights og sikkert 30 par sko.

 

I dag ville hun låne min datters nye joggesko da de skulle ut, siden hennes støvler kunne bli stygge. Hun gadd ikke en gang å snøre dem opp for å få dem på, bare tråkket dem ned bak.

Ellers har hun i dag kommentert at nugati er gammeldags. "Alle som har reist litt vet jo at nutella er mye bedre."

Det ble snakk om 17 mai. Hun forteller at det er så teit at foreldrene hennes må være med å arrangere i år. Hele opplegget er teit (det meste er teit). Hun går aldri i tog siden hun ikke får bestemme hvem som skal gå sammen og de som spiller i korpset er helt håpløse. Hun ville aldri gått i uniform osv.

 

Jeg blir helt matt og jeg ser jo at datteren min synes dette er vansklig. Hvor direkte kan jeg være i å fortelle at denne jenta tar feil og at hun bare forsøker å hevde seg med snakket sitt? Jeg vil ikke la jentas negative snakk gå ut over mitt barn.

 

Det er godt mulig noe er virklig galt i den familien. Faren tjener vist mye. Moren jobber ikke, men vi ser ikke noe særlig til henne likevell. Sjelden på foreldremøter og aldri på dugnader. Jenta kommer ikke i bursdager, sluttet å leke i friminuttene for lenge siden og er aldri med på turer eller annet med klassen. Hun sier det er teit og kjedelig, men det kan jo være andre årsaker.

 

Anonymous poster hash: b3dbc...34c

[Gjest Antarctica]

Herregud. Negative mennesker som oppdrar negative barn. Tror det er på sin plass å være ganske direkte.

[Anonym bruker]

Det er vel ganske åpenbart at det er foreldrenes holdninger som gjør jenta slik. Jeg tror kanskje du må ta det med hennes mor...

 

Noe kan du nok være direkte og si ifra til jenta om. Men jeg tenker at hun er så påvirket av foreldrene at det blir vanskelig å nå gjennom til henne...

 

Anonymous poster hash: 4d5fd...333

[Iiiiik]

Det er vel ganske åpenbart at det er foreldrenes holdninger som gjør jenta slik. Jeg tror kanskje du må ta det med hennes mor...

 

Noe kan du nok være direkte og si ifra til jenta om. Men jeg tenker at hun er så påvirket av foreldrene at det blir vanskelig å nå gjennom til henne...

 

Anonymous poster hash: 4d5fd...333

 

Jeg tenker motsatt. Det er tvilsomt om man når frem til en voksen som av en eller annen grunn trekker seg vekk fra fellesskapet. Jeg ville heller gitt beskjed til jenta der og da. Det varer kanskje ikke utenfor deres hjem, men du kan hjelpe din egen datter med å sette grenser for hva hun trenger å finne seg i. 

[Anonym bruker]

 

Det er vel ganske åpenbart at det er foreldrenes holdninger som gjør jenta slik. Jeg tror kanskje du må ta det med hennes mor...

 

Noe kan du nok være direkte og si ifra til jenta om. Men jeg tenker at hun er så påvirket av foreldrene at det blir vanskelig å nå gjennom til henne...

 

Anonymous poster hash: 4d5fd...333

Jeg tenker motsatt. Det er tvilsomt om man når frem til en voksen som av en eller annen grunn trekker seg vekk fra fellesskapet. Jeg ville heller gitt beskjed til jenta der og da. Det varer kanskje ikke utenfor deres hjem, men du kan hjelpe din egen datter med å sette grenser for hva hun trenger å finne seg i.

Det er mulig, men jeg tenker at om man forklarer moren hvordan hennes datter er mot andre, kanskje hun kunne få seg en liten aha-opplevelse. Ikke alltid man er så bevisst på hvordan man påvirker egne barn...

 

Ville skrevet et brev til henne jeg... Et hyggelig brev, med bare en liten bekymring om hennes datter. Uten å gjøre noen stor sak ut av det.

 

Anonymous poster hash: 4d5fd...333

[Anonym bruker]

Jeg mente ikke hva jeg burde si til jenta. Tviler på at jeg kan nå frem til henne. Jeg mente hva jeg kunne si til min datter. Hvordan skal jeg hjelpe henne å ta avstand fra denne jentas holdninger?

 

Anonymous poster hash: b3dbc...34c

[Gjest Antarctica]

Jeg mente ikke hva jeg burde si til jenta. Tviler på at jeg kan nå frem til henne. Jeg mente hva jeg kunne si til min datter. Hvordan skal jeg hjelpe henne å ta avstand fra denne jentas holdninger?

 

Anonymous poster hash: b3dbc...34c

"Hjemme hos dem er de veldig opptatt av penger og ting man kan kjøpe. Hjemme hos oss er vi mer opptatt av mennesker, hygge og samvær. Det er bare sånn det er. Ikke ta deg nær av det - for mennesker og samhold er alltid viktigst, uansett."

[Iiiiik]

Jeg mente ikke hva jeg burde si til jenta. Tviler på at jeg kan nå frem til henne. Jeg mente hva jeg kunne si til min datter. Hvordan skal jeg hjelpe henne å ta avstand fra denne jentas holdninger?

 

Anonymous poster hash: b3dbc...34c

 

Jeg snakker mye med mine barn om hvorfor andre barn sier forskjellige ting. Min yngste fortalte nettopp at en kamerat i klassen pleier å erte dem som liker ting denne andre mener er barnslige. Da sier min 8-åring "Det er jo ganske dumt å tro at alle må like det samme. Han tror sikkert at ingen liker ham hvis han ikke tøffer seg, og så sier han sånne dumme ting som gjør at andre blir lei seg. Jeg synes alle må få bestemme selv hva de skal leke med. Det bestemmer ikke Petter". Da tenker jeg at jeg har nådd frem med mitt budskap. 

[Anonym bruker]

Jeg tror du skal være veldig direkte, men det gjør du ved å stille spørsmål. (OG du låner selvsagt ikke bort datterens nye sko til henne!)

 

F.eks. når hun snakker negativt om ting - "Hvorfor snakker du slikt om det og det?" Vær oppriktig interessert når du spør og se hva slags svar du får. På den måten påvirker du barnet med dine holdninger uten at du irettesetter.

 

OG når det gjelder 17. mai f.eks. - Spør - hvordan ønsker du å feire at Norge ble fritt da? - for eksempel.

 

Jeg hadde ei venninne som alltid skulle rakke ned på mine ting (dette var lenge siden). Mine sko var ikke "ekte" osv. Min mor lot det fare (hun mistet moren sin da vi var 8 og hadde ingen god foreldrefigur). MEN hun sa til meg at det ikke var noe som het ekte og ikke ekte. Det var kvaliteten det kom an på og lærte meg om dette.

Anonymous poster hash: 06756...3c3

[Anonym bruker]

 

Jeg mente ikke hva jeg burde si til jenta. Tviler på at jeg kan nå frem til henne. Jeg mente hva jeg kunne si til min datter. Hvordan skal jeg hjelpe henne å ta avstand fra denne jentas holdninger?Anonymous poster hash: b3dbc...34c

"Hjemme hos dem er de veldig opptatt av penger og ting man kan kjøpe. Hjemme hos oss er vi mer opptatt av mennesker, hygge og samvær. Det er bare sånn det er. Ikke ta deg nær av det - for mennesker og samhold er alltid viktigst, uansett."

Ja, det er jo noe sånt jeg har lyst til å si. Problemet er at jeg føler det blir å rakke litt ned på denne familien. Da er jeg på en måte nede på deres nivå. Det liker jeg ikke, men jeg vil jo heller ikke at vår datter skal tro at det hun har ikke er godt nok.

 

Anonymous poster hash: b3dbc...34c

[Iiiiik]

 

 

Jeg mente ikke hva jeg burde si til jenta. Tviler på at jeg kan nå frem til henne. Jeg mente hva jeg kunne si til min datter. Hvordan skal jeg hjelpe henne å ta avstand fra denne jentas holdninger?Anonymous poster hash: b3dbc...34c

"Hjemme hos dem er de veldig opptatt av penger og ting man kan kjøpe. Hjemme hos oss er vi mer opptatt av mennesker, hygge og samvær. Det er bare sånn det er. Ikke ta deg nær av det - for mennesker og samhold er alltid viktigst, uansett."

Ja, det er jo noe sånt jeg har lyst til å si. Problemet er at jeg føler det blir å rakke litt ned på denne familien. Da er jeg på en måte nede på deres nivå. Det liker jeg ikke, men jeg vil jo heller ikke at vår datter skal tro at det hun har ikke er godt nok.

 

Anonymous poster hash: b3dbc...34c

 

 

Jeg ville ikke tilnærmet meg det på den måten. Det blir jo å være like kjip som dem. Jeg liker som sagt bedre en utforskende stil, undring rundt hvorfor denne jenta tror at hun må snakke negativt om andres ting. 

[Anonym bruker]

 

 

Jeg mente ikke hva jeg burde si til jenta. Tviler på at jeg kan nå frem til henne. Jeg mente hva jeg kunne si til min datter. Hvordan skal jeg hjelpe henne å ta avstand fra denne jentas holdninger?Anonymous poster hash: b3dbc...34c

"Hjemme hos dem er de veldig opptatt av penger og ting man kan kjøpe. Hjemme hos oss er vi mer opptatt av mennesker, hygge og samvær. Det er bare sånn det er. Ikke ta deg nær av det - for mennesker og samhold er alltid viktigst, uansett."

Ja, det er jo noe sånt jeg har lyst til å si. Problemet er at jeg føler det blir å rakke litt ned på denne familien. Da er jeg på en måte nede på deres nivå. Det liker jeg ikke, men jeg vil jo heller ikke at vår datter skal tro at det hun har ikke er godt nok.

 

Anonymous poster hash: b3dbc...34c

 

Det er derfor du skal være spørrende og samtidig gi uttrykk for holdningene dine. Du bør vel også snakke med din datter om slike ting. Si hva som er viktig for dere og at det er slik hos oss. For andre er det andre ting som er viktig osv. Å rakke ned på jenta er ikke ok. Hun er bare ett barn som prøver så godt hun kan å finne sin plass i verden. Å hevde seg selv og sine ting er en måte også mange voksne tror de kommer langt med. Det er det bare å lære barna at slikt gjør man ikke.

 

Anonymous poster hash: 06756...3c3

[Anonym bruker]

Datteren min hadde ei tilsvarende jente i klassen sin.

vi måtte begrenset hennes besøk hjemme hos oss og det hadde ikke vært aktuelt å låne sko.

Anonymous poster hash: aefbe...845

[Anonym bruker]

Ser at mange reagerer på at hun fikk låne sko. Akkurat det var ikke noe problem i seg selv. Det er helt vanlig at vi låner bort ting om noen trenger noe. Det var innstillingen hennes jeg reagerte på.

 

Anonymous poster hash: b3dbc...34c