Barn som sutrer mye..

[Anonym bruker]

Kan det være grunner til det eller "er de bare sånn"?

 

Har ei ganske oppgitt venninne med en sønn på 8 år. Han gråter og sutrer hver eneste dag. Og står også opp så og si hver natt (minst en gang) og gråter (tydelig sutring). Vil ikke legge seg, vil ikke sove. Løper rundt til klokken er elleve og kjefter og gråter.

 

Eks.:

Han får ikke bruke ipad. Han begynner med "åååh, jeg får aldri lov jeg!" "Du er bare sur hele tiden du, mammaaa!" Og så ender det opp i en kjempekrangel hvor både moren og barnet skriker og kjefter.

 

Hvor normalt er dette? Det har pågått i nesten to år.

 

Anonymous poster hash: 06660...fa9

[Anonym bruker]

Vel, kjenner en del slike barn. Manglende grensesetting og uforutsigbar oppdragelse er grunnen i de tilfellene.

Husker vi fikk beskjed da vi var små at sutring ikke var tillatt. Det ble ikke hørt på. Like greit spør du meg. Sinne og tristhet er selvfølgelig lov.

 

Anonymous poster hash: 72d77...f4f

[Anonym bruker]

Det ene barnet her har hatt tendenser i den retningen. Sutring og klaging for ALT! Det har blitt (og blir) jobbet mye med, og han har blitt utrolig mye bedre.

 

Sutring blir slått ned på umiddelbart, og alle barna vet at det ikke er OK å sutre. Gråte fordi man har vondt eller er lei seg, ja, men sutre og surve er uaktuelt.

 

Anonymous poster hash: fdf25...a0f

[Anonym bruker]

Høres ut som de har kommet inn i en negativ spiral de ikke klarer bryte ut av igjen?

Anonymous poster hash: ab21e...c27

[Anonym bruker]

De barna jeg kjenner som er slik har foreldre som gir etter for mas og sutring.

 

Anonymous poster hash: 070f9...35b

[Anonym bruker]

Jeg har en seksåring som er sånn og jeg forstår virkelig ikke svarene du har fått. Grunnen til at hun sutrer og kjefter om at hun aldri får ta med nettbrettet til sengs er nettopp fordi at hun aldri får lov. Grunnen til at hun sutrer og kjefter om at hun aldri får lov til å spise godteri utenom lørdager er nettopp fordi at hun aldri får lov. Grunnen til at hun sutrer og kjefter om at hun aldri får bestemme selv, er nettopp fordi at hun aldri får lov. Jeg rikker meg aldri. Nei betyr nei, uten noen videre diskusjon. Men hun er sta og aldri villig til å gi seg uten å lage skikkelig leven. Hun får beskjed om å gå på rommet, men går aldri dit frivillig så hun må følges dit. Så må man stå og følge med fordi hun bare prøver å løpe ut igjen. Det hjelper ikke hvor sta og bestemte vi er med henne, hun skal alltid teste litt for mye. Sånn har hun alltid vært. Noe helt annet med hennes søsken.

 

Anonymous poster hash: 8b3fe...b1c

[Gjest Antarctica]

Veldig dårlig samspill?

[Anonym bruker]

 

Høres ut som de har kommet inn i en negativ spiral de ikke klarer bryte ut av igjen?

 

Anonymous poster hash: ab21e...c27

Det kan jo nesten virke sånn. Jo mer grinete sønnen er jo mer irritert blir moren osv.. Veldig mye roping og banning fra moren. De legger seg veldig sent, står opp sent, forsover seg ofte og er aldri ute på fritiden, så jeg tror det også kan ha noe å gjøre med dårlige søvnvaner og at barna ikke "sliter seg ut" ordentlig i løpet av dagen.

 

Anonymous poster hash: 06660...fa9

[Plutselig_gravid]

Alle mine barn har hatt korte perioder der de har sutret i større eller mindre grad. Hos oss har det uten unntak hatt sammenheng med søvn.

[Anonym bruker]

De barna jeg kjenner som er slik har foreldre som gir etter for mas og sutring.

 

Anonymous poster hash: 070f9...35b

Egentlig min erfaring også. Foreldrene "belønner" sutringen for å få fred. Og dermed får de bare mer.

 

Anonymous poster hash: 4317d...91e

[Anonym bruker]

Det kan jo hende gutten har rett, at moren "aldri" gir ham lov til det han har lyst til og kjefter masse.

 

Selv om det er viktig å være konsekvent tror jeg det også er lurt å sørge for at barna virklig forstår hvorfor vi har de ulike reglene og helst få dem til bli stolte over dem. Jeg forsøker å skryte mye av barna på en måte som gir dem et godt forhold til reglene og å bruke det at de er flinke til å følge reglene som årsak til at de får goder.

 

For eksempel kan jeg st:

- "Ja, i dag er det greit med en is selv om det er tirsdag. Det er greit at dere er så flinke til å spise sunt ellers. Da trenger jeg ikke være så nøye med lørdagsgodtregelen."

-"Vi trenger heldig vis ikke om at dere ikke får ha venner med hjem. Jeg vet jo at dere ikke river ned huset selv om dere har besøk." (hint til venner som ikke får ha besøk)

-"Det er godt med dere som legger dere tidlig nok til at dere er våkne og opplagte om morgenen." (hint til venner som legger seg for sent)

 

Jeg tror det er viktig å snakke mye positivt om alt som fungerer godt.

Anonymous poster hash: af127...f31

[Anonym bruker]

Her i hjemmet så ble sutring forbudt. Så klart er det lov å være lei seg og det å ha en dårlig dag av og til, men det å sutre for den minste ting klarte jeg å få min sønn til å slutte med i 4-års alderen. 

Jeg forklarte igjen og igjen at når han spurte om noe med sutre-stemme så sa jeg automatisk nei. Jeg holdt på dette og det tok ikke lange tiden før den måten å spørre på ble helt borte. :-D 

Nå har jeg en sønn som for det meste av tiden er blid, glad og positiv. 

Anonymous poster hash: 7e0b3...02d