Gutt som vil kle seg i kjoler.

[Anonym bruker]

Har en gutt på 8 år som alltid har elsket å kle seg i kjoler helt fra småbarnsalder. 

 

Jeg har latt han styre på. Jeg syns det er sunt for barn å få utforske og leke og få lov å gjøre ting på tvers av kjønnsrollepresset. Da jeg hentet han i barnehagen, løp han alltid rundt i en ballettkjole eller en tyllkjole. Og han elsker gull og glitter og smykker og brydde seg lite om at noen kommenterte noe. 

Han har kun jentevenner i klassen og er en veldig grei gutt og populær blant venninnene sine.  Han vil liksom ikke gå slik til daglig, men det er mest i lek. Han har alltid likt å gå i vanlige klær "offentlig" (uten at jeg har påvirket) men nekter å gå med "guttefinklær" som slips og skjorte osv.. Vi møtes ofte på midten og han går i en litt pen tskjorte og en bukse han liker. 

 

For å beskrive han så er han ikke "jentete" eller feminin på noen måte. Han er veldig "typisk gutt" på alle andre måter. Aktiv, leker mye i skogen og er veldig glad i lego og kjøretøy.. (uten at jeg mener det er KUN for gutter altså).

 

Da han begynte på skolen fikk han på en måte et lite sjokk, da det var en ganske sterk fotballguttegjeng i klassen, og dette ble plutselig et tabu for han og jeg har sett at han føler at han må gjøre dette i skjul på en måte. Akkurat som om han føler det er galt. Så han hadde et år i fjor hvor han slet litt med å finne ut hva han ville.

Plutselig nå har det blusset opp og han sparte på egen hånd til en diger prinsessekjole som han svinser rundt i hjemme og hos venninnen. Han ønsker seg nå en ballettdrakt med tyllskjørt og tåspissko... Jeg har spurt om han ønsker å begynne på ballett, men det vil han ikke.

 

I går fant jeg han oppe på rommet iført en av mine kjoler og høyhelte sko.

 

JEG personlig syns dette er helt ok. Han er den han er, og skal få lov til å gjøre det uten at jeg påvirker, og han har min støtte uansett. 

MEN 

 

Saken er den at jeg mistenker nå at dette gjerne er noe mer enn bare lek og utforsking (pga en del annet han gjør som jeg ikke trenger å skrive her). Og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal støtte han og takle dette på en "riktig" måte. Jeg er redd for å trå feil og ødelegge. 

Jeg merker han selv føler han gjør noe galt...

 

Har noen erfaringer og kan hjelpe meg?

Anonymous poster hash: 1b024...4fd

[Anonym bruker]

Så god mamma du er.

Skjønner det er vanskelig å vite hvordan du best kan støtte ham, og vite hva som ligger i det. Mest sannsynlig vet han det ikke selv, eller kan sette ord på det(enda).

Støtt ham, vær der for ham og bygg selvtilliten hans. Virker som du gjør det allerede. <3

 

Anonymous poster hash: 2b4a2...664

[Von Hertelhofen]

Du må la han få være seg selv, støtt han og vis at du aksepterer han.

det er mulig at han kommer til å bli ertet, snakket om, pekt på, men så lenge han er sikker på seg selv og på deg så kommer det til å gå bra.

[Anonym bruker]

Jeg tror du bare skal støtte ham slik du gjør og la ham fortsette med det.

Kaskje han slutter når han blir eldre, kanskje han fortsetter og blir transe som voksen, kanskje han blir homofil. Uansett hva det ender med, er det vel greit. Det er flott at de sementerte kjønnsbåsene vi plasseres i fra vi er babyer blir utfordret litt iblant. Jo mer åpenhet, jo letter ebli det å være en av dem som ønsker å være seg selv, selv om det bryter med de fastlåste oppfatningene av hva det vil så å være gutt eller jenter (eller noe som hverken er det ene eller det andre)

 

Fant forresten denne, kanksje denne boken kunne være noe for dere:

 

 

Og andre videoer, som denne:

 

Anonymous poster hash: 729d3...d75

[❤lille stjerne❤]

Det gikk en fin serie på tv i høst tror jeg det var som het "Født i feil kropp". Hvis du ikke har sett den så anbefaler jeg å se om du finner den på nettet og se. Kanskje se noen av episodene sammen med gutten? Jeg synes det er kjempeflott at du er så åpen og trygg på å la han prøve seg fram og finne ut hva han vil og hvem han er. Kanskje det hadde vært greit for han å ha en utenfor familien å snakke med også? Lege eller ppt kanskje? Det kan bli mange tanker og spørsmål han går med nå som han begynner å bli eldre. Har du snakket med lærerne hans om dette slik at dere har en god dialog og du vet at de også støtter han, motvirker kommentarer og evt erting?

[moota m storebror&lillebror]

Har du pratet med barnet om hva det ønsker og ikke ønsker? Hvor langt lysten til kjoler og glitter strekker seg?

Hiver meg på de andre som sier aksept er viktigst her. Barnet må vite at dere ikke er glad i det for et spesielt kjønn, men for den det er, uansett kjønn.

 

La barnet styre det selv. God idé med serien 'født i feil kropp'. Sesong 2 er på vei 😊

 

Jeg har et barn som er transseksuell. Det betyr at kjønnet som barnet har fått utdelt ikke samstemmer med det kjønnet barnet selv oppfatter seg som.

Siden du ikke sier så masse om det strekker seg så langt så skal jeg ikke legge ut i det vide og det brede, men kan svare på spørsmål dersom du har noen ☺

[Anonym bruker]

Jeg har desverre ingen råd til deg. Jeg vil bare si at du høres ut som en fantastisk raus mamma som virkelig ser din sønn for den han er

Anonymous poster hash: 589f5...286

[Anonym bruker]

Har du pratet med barnet om hva det ønsker og ikke ønsker? Hvor langt lysten til kjoler og glitter strekker seg?

Hiver meg på de andre som sier aksept er viktigst her. Barnet må vite at dere ikke er glad i det for et spesielt kjønn, men for den det er, uansett kjønn.

 

La barnet styre det selv. God idé med serien 'født i feil kropp'. Sesong 2 er på vei

 

Jeg har et barn som er transseksuell. Det betyr at kjønnet som barnet har fått utdelt ikke samstemmer med det kjønnet barnet selv oppfatter seg som.

Siden du ikke sier så masse om det strekker seg så langt så skal jeg ikke legge ut i det vide og det brede, men kan svare på spørsmål dersom du har noen ☺

Men det er viktig å understreke at det slett ikke er sikkert at HIs sønn er "født i feil kropp" eller transseksuell.

Han KAN være det, men han kan også bare være en gutt som faktisk liker kjoler.

 

Anonymous poster hash: 729d3...d75

[Anonym bruker]

Vi har en gutt som nesten bare liker det de fleste vil tenke på som jenteting, som kler seg i gensere og tskjorter fra jenteavdelingen, har spart til langt hår, bare leker med jenter på skolen og som er feminin i kroppsspråk, gester og språkbruk. Men han har likevel en klar kjønnsidentitet som gutt og virker komfortabel med sin guttekropp.

 

Etter å ha lest litt rundt på nett har jeg funnet ut at han nok kan kalles "gender nonconforming" og at selv om det er statistisk sett mest sannsynlig at han vil vokse opp til å bli en homofil mann er det ingenting som er sikkert på mange år enda (og at han også kan vise seg å være trans eller hetero). Det eneste jeg og hans familie kan gjøre er å la ham få være seg selv, sørge for at han er trygg og glad og la ham ta ting i sitt eget tempo.

 

Det er noen ganger skummelt å la ham være seg selv fordi vi er redd for mobbing og hans mentale helse i møte med en verden som ikke alltid er forståelsesfull, men vår sønn er modig selv når vi er redde og velger oftest å være den han er selv om han har opplevd å få negative reaksjoner, jeg er full av beundring for måten han møter verden på. Selv om han oftest er seg selv i all sin glitrende vidunderlighet ser vi også at han i en del sosiale settinger modererer og sensurerer seg selv, spesielt i møte med nye mennesker og eldre gutter, det er sårt å se på, samtidig som jeg ser at det er god selvbeskyttelse i det han gjør.

 

Jeg har ikke noen absolutte svar til deg på hva som er den riktige måten å oppdra disse guttene våre som bryter med de kjønnede kategoriene og forventningene, det er noen ganger vanskelig å vite hvordan man skal balansere det å være støttende og det å være beskyttende for eksempel, men jeg tror at så lenge vi elsker barna våre som de de er og bruker skjønn etter beste evne så kommer vi langt.

 

 

Anonymous poster hash: 134e6...b77

[moota m storebror&lillebror]

 

Har du pratet med barnet om hva det ønsker og ikke ønsker? Hvor langt lysten til kjoler og glitter strekker seg?

Hiver meg på de andre som sier aksept er viktigst her. Barnet må vite at dere ikke er glad i det for et spesielt kjønn, men for den det er, uansett kjønn.

 

La barnet styre det selv. God idé med serien 'født i feil kropp'. Sesong 2 er på vei

 

Jeg har et barn som er transseksuell. Det betyr at kjønnet som barnet har fått utdelt ikke samstemmer med det kjønnet barnet selv oppfatter seg som.

Siden du ikke sier så masse om det strekker seg så langt så skal jeg ikke legge ut i det vide og det brede, men kan svare på spørsmål dersom du har noen ☺

Men det er viktig å understreke at det slett ikke er sikkert at HIs sønn er "født i feil kropp" eller transseksuell.

Han KAN være det, men han kan også bare være en gutt som faktisk liker kjoler.

 

Anonymous poster hash: 729d3...d75

Kan være hva? Jeg har faktisk ikke engang antydet at hi's barn er eller kan være transseksuell.

Det jeg har gjort er å råde til å høre på barnet og la barnet styre hvem det er og hva barnet er komfortabel med.

I tillegg har jeg sagt at jeg har et barn som er transseksuell og kan svare på ev. spørsmål.