Hvordan vet man at man er sliten? (Sliten-sliten).

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som jobber mye. 

Jeg er mye alene med våre to små. 

Jeg jobber, pluss har ansvar for mye her hjemme alene da han er bortrest med jobben.

 

På kveldene er jeg utslitt, og da mistemann tuller til med leggingen har jeg toleranse på null, jeg vil nesten bli litt "hardhendt" med han, eller brå er vel det rette ordet. Jeg er veldig forsiktig av meg ellers så det å være brå er ikke helt meg. 

Og det hender jeg setter meg ned etter en lang dag, og da vil jeg bare gråte mens jeg ser på alt som må gjøres.

 

Kjenner meg ikke igjen, jeg er sliten, og får aldri sovet ut, og tenker at jeg ikke er sliten nok til å være "sliten- sliten?"

 

 

Anonymous poster hash: 59b2c...154

[Anonym bruker]

Rett før jeg gikk på veggen var det slik med meg også. Samme situasjon, mannen pendla til jobben som lå på den andre siden av kanten av landet, hjemme satt jeg i 100% stilling, barn, husdyr og hus som jeg måtte ordne med helt alene. 

Mitt råd er å ta dette opp med mannen din, finnes det noe han kan endre på iforhold til jobben? Hvis ikke bør du ta kontakt med lege.

Anonymous poster hash: f6c1b...2a6

[Anonym bruker]

Det er et stort varselstegn som har dukket opp! Du kan ikke fortsette slik. Snakk med mannen din om å endre hverdagen.

 

Å snakke med lege kan jo være greit. Men jeg synes det ville være dumt å dempe symptomer på overbelastning, eller sykemelde seg for å UTSETTE smellen.

 

Det du beskriver er oppskriften på å bli utbrent eller langvarig sykemeldt, eller ufør...

 

Anonymous poster hash: 20857...5b4

[Anonym bruker]

Sliten er ikke egentlig et godt ord for det du er. Sliten er man når man bare trenger å hvile litt.

 

Du begynner å bli tom for krefter, energiløs og utbrent. Da hjelper det ikke med litt hvile.

 

Du er sannsynligvis i ferd med å møte veggen. Dette må du ta tak i nå. Jo lenger du venter, dess lengre tid tar det før du kommer deg igjen.

 

 

Anonymous poster hash: ab093...134

[Anonym bruker]

 

Jeg har en mann som jobber mye.

Jeg er mye alene med våre to små.

Jeg jobber, pluss har ansvar for mye her hjemme alene da han er bortrest med jobben.

 

På kveldene er jeg utslitt, og da mistemann tuller til med leggingen har jeg toleranse på null, jeg vil nesten bli litt "hardhendt" med han, eller brå er vel det rette ordet. Jeg er veldig forsiktig av meg ellers så det å være brå er ikke helt meg.

Og det hender jeg setter meg ned etter en lang dag, og da vil jeg bare gråte mens jeg ser på alt som må gjøres.

 

Kjenner meg ikke igjen, jeg er sliten, og får aldri sovet ut, og tenker at jeg ikke er sliten nok til å være "sliten- sliten?"

 

 

 

Anonymous poster hash: 59b2c...154

Sånn har jeg hatt det etter andremann kom til. Det har blitt bedre nå siste året (han blir 4..). Føler det har kostet helsa, psyken, forholdet og familien. Heldigvis har jeg stor arbeidskapasitet på jobb, så selv om jeg jobber for halv maskin holder jeg mer eller mindre tritt med de andre. Jeg gikk ned til 80% stilling. Huset har ikke sett ut og jeg har vært veldig usosial. I perioder har jeg lagt meg kl 20.00. Mannen min har ikke vært veldig mye bortreist. Tror du må ta en prat med han om hvordan du skal få mindre å gjøre.

 

 

Anonymous poster hash: 44aae...31b

[Anonym bruker]

Det var det jeg var redd for. 

Men dere takk for ordentlige svar, jeg skal ringe å bestille legetime.

Men mon tro om min lege tar dette seriøst, har nemlig en lege som tar veldig lett på ting.

 

HI.

Anonymous poster hash: 59b2c...154

[Anonym bruker]

 

Det var det jeg var redd for.

Men dere takk for ordentlige svar, jeg skal ringe å bestille legetime.

Men mon tro om min lege tar dette seriøst, har nemlig en lege som tar veldig lett på ting.

 

HI.

 

Anonymous poster hash: 59b2c...154

Hvordan ønsker du at legen skal hjelpe deg?

 

Legens verktøy vil bare være symptombehandling uten å ta tak i det faktiske problemet. Du blir syk av hvordan du og mannen har organisert hverdagen.

 

Det er dét dere må gjøre noe med!

 

Nå er jeg streng med deg, men når en familie sliter ut en person må det prioriteres annerledes.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 20857...5b4

[Anonym bruker]

 

Hvordan ønsker du at legen skal hjelpe deg?

 

Legens verktøy vil bare være symptombehandling uten å ta tak i det faktiske problemet. Du blir syk av hvordan du og mannen har organisert hverdagen.

 

Det er dét dere må gjøre noe med!

 

Nå er jeg streng med deg, men når en familie sliter ut en person må det prioriteres annerledes.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 20857...5b4

 

 

Enig med dette!

 

Det er viktig at du tar det med legen din også, Hi. Men det er du og mannen din som må finne en løsning som passer for dere som gjør tilværelsen utholdelig også for deg.

 

Må mannen jobbe så mye borte?

Hva gjør han når han er hjemme for å avlaste deg?

Hva annet kan han gjøre for å lette belastningen på deg når han er borte? (f.eks. han kan lage opp flere middager som du kan ta opp av fryseren, han kan ta helgevask, vaske ekstra med klær, gjøre annet hus-/hagearbeid)

Hva kan dere sammen endre for at det skal fungere for dere begge to?

Kan familie hjelpe dere litt mer?

Kanskje vaskehjelp og fast barnevakt innimellom må til hvis han skal fortsette å jobbe borte?

 

Og hvordan kan du lære å takle stress bedre?

 

Dette er ting du og mannen, og du selv, må ta tak i - ellers vil ikke en sykemelding løse noe som helst.

 

Anonymous poster hash: 725d9...0e5

[Anonym bruker]

En ting til... få legen din til å sjekke hvordan du ligger an med D-vitaminer!

Perioden vi er i nå er den perioden av året vi er lavest, og har du lite eller for lite av D-vit. så kan det gi de symptomene du sliter med.

Anonymous poster hash: 725d9...0e5