Hilser ikke på sin sønn engang

[Anonym bruker]

Aldri trodd dette ville være realiteten

 

Far henter og leverer vår datter etter samvær men flere ganger så snakker han ikke med sin sønn engang. Sønnen har nå sluttet å gå til far etter eget ønske og far har prøvd to-tre ganger å få han til å gå igjen men gutten blå nekter.

 

Men at komme og ikke si hei til sønnen sin engang når han først er her med søsteren, hjelper hvertfall ikke på å bygge opp relasjonen dem imellom igjen. Temmelig barnslig reaksjon av far.

 

Er sjokkert, hvem gjør sånn

 

 

 

Anonymous poster hash: 1eb28...072

[Anonym bruker]

Faren min gjør sånn, han er bipolar med klare psykopatiske trekk da, lever tidvis helt i sin egen boble og da er alt og alle "ute etter han".....

Anonymous poster hash: 2e06a...f77

[Anonym bruker]

Tror dessverre ikke det er så uvanlig. Jeg ville ikke vært så diplomatisk her, og hadde forklart sønnen din om at denne oppførselen fra faren er barnslig og slemt

 

Anonymous poster hash: cc747...ebc

[Anonym bruker]

Noen fedre er egoistiske fjotter som ikke skjønner en dritt. Min far er en lik også. Da jeg var barn ville min far helst bare kunne rnge og ta meg med når det paset ham. Mamma insiterte på å ha faste helger slik at det ble stabilt for meg, og min far svarte med å ikke ta kontakt på 1,5 år(!) fordi han var fornærmet over å ikke få det som han ville. Da han gå etter var det kun fordi min farmor truet ham til det fordi hun ville se meg. Mye av det samme gjentok seg da jeg ble 17-18 år, men da ville han at jeg skulle ringe når jeg ville besøke ham. Til slutt sa jeg fra om at interessen må gå to veier og at jeg ville han skulle ta kontakt neste gang. Han tok aldri kontakt og etter årevis med skuffelser fra den kanten lot jeg det bare skli ut. Nå er jeg voksen og har barn og tenker at barna mine har det mye bedre uten en bestefar som antagelig bare vil ende opp med å såre dem.

Anonymous poster hash: 49deb...60d

[Anonym bruker]

Syns det er vanskelig siden han blir behandlet slik og søsteren går til samvær som vanlig. Hva gjør det med han psykisk når han blir eldre og tenker på det, hvis det fortsetter sånn

 

Anonymous poster hash: 1eb28...072

[Gjest Antarctica]

Syns det er vanskelig siden han blir behandlet slik og søsteren går til samvær som vanlig. Hva gjør det med han psykisk når han blir eldre og tenker på det, hvis det fortsetter sånn

 

Anonymous poster hash: 1eb28...072

Jeg husker historien deres, og syns det er fælt - det ser jo ikke ut som det finnes noe trinn så lavt at ikke faren vil gå ned på det?! Han synker jo dypere for hver gang!

 

Her er det på tide med et møte. Enten bare du og faren, eller du og faren sammen med en familieterapeut. Du skal selvsagt gi ham det glatte lag og fortelle ham at under ditt tak har han å oppføre seg som folk, selv om han bare er der inne i to minutter - og det innbefatter å hilse på husets folk!

 

Og så spør du terapeuten i samme slengen hvordan du kan unngå at det gjør varig skade på barnet, og hvordan du skal "forklare" (ikke forsvare) en så totalt nedrig oppførsel overfor barnet. Målet må være at barnet klarer å plassere ansvar der det hører hjemme og ikke identifiserer seg med denne avvisningen.

[Anonym bruker]

Ja, pashla en lufter kanskje ut litt vel mye her inne når folk begynner å huske oss.

 

Det triste er at første gangen han gjorde det så prøvde jeg å forklare til faren hva dette gjør med gutten men det utrolige er at uansett så går ingenting inn. Ba han om å være så snill at i det minste si hei. Men nei, skjer igjen og igjen.

 

Begriper ikke hvordan en foreldre kan oppføre seg så umodent. I alle år har jeg prøvd å megle og løse ting men nå gir jeg opp snart.

 

En blir så i tvil hva man kan gjøre mer, når han ser nå at søsteren går på samvær men han er ikke verdt å hilse på engang. Nesten sånn at jeg lurer på om far er sur fordi han ikke vil på samvær og straffer han med denne barnslige oppførselen.

 

Anonymous poster hash: 1eb28...072

[Gjest Antarctica]

Ja, pashla en lufter kanskje ut litt vel mye her inne når folk begynner å huske oss.

 

Det triste er at første gangen han gjorde det så prøvde jeg å forklare til faren hva dette gjør med gutten men det utrolige er at uansett så går ingenting inn. Ba han om å være så snill at i det minste si hei. Men nei, skjer igjen og igjen.

 

Begriper ikke hvordan en foreldre kan oppføre seg så umodent. I alle år har jeg prøvd å megle og løse ting men nå gir jeg opp snart.

 

En blir så i tvil hva man kan gjøre mer, når han ser nå at søsteren går på samvær men han er ikke verdt å hilse på engang. Nesten sånn at jeg lurer på om far er sur fordi han ikke vil på samvær og straffer han med denne barnslige oppførselen.

 

Anonymous poster hash: 1eb28...072

Ja, kanskje er det så enkelt som at han gir sønnen "the silent treatment". Barnslig og latterlig. Men det ligger i kortene at han kanskje ikke er helt i vater, han eksen din? En normal voksen mann vil vel neppe oppføre seg så skrullete som dette?

[Anonym bruker]

En skulle ikke tro slik oppførsel ville vært mulig av en far nei. Tror jeg skal være diplomatisk å si at dette ikke er første gang han overrasker.

 

Ville ikke de fleste prøvd å bygge opp forholdet med sønnen sin igjen. Er jo ikke som at jeg snakker negativt om han til gutten, det får jeg ut her

 

Men er laaaaangt ifra enig i ting som han har opplevd noen ganger på samvær, kanskje like greit at gutten selv hadde ryggrad til å si stopp.

 

Men er seriøst bekymret for hva dette gjør med hans psyke, om ikke nå så senere.

Aldri trodd dette når jeg ble kjent med faren, fremstår såååå snill og grei og smart. Men jammen meg sett mange ukjente sider etter bruddet for mange år siden.

 

Føles som man er ufrivillig deltaker i en dårlig c-hollywood film.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1eb28...072

[hms33]

 

Noen fedre er egoistiske fjotter som ikke skjønner en dritt. Min far er en lik også. Da jeg var barn ville min far helst bare kunne rnge og ta meg med når det paset ham. Mamma insiterte på å ha faste helger slik at det ble stabilt for meg, og min far svarte med å ikke ta kontakt på 1,5 år(!) fordi han var fornærmet over å ikke få det som han ville. Da han gå etter var det kun fordi min farmor truet ham til det fordi hun ville se meg. Mye av det samme gjentok seg da jeg ble 17-18 år, men da ville han at jeg skulle ringe når jeg ville besøke ham. Til slutt sa jeg fra om at interessen må gå to veier og at jeg ville han skulle ta kontakt neste gang. Han tok aldri kontakt og etter årevis med skuffelser fra den kanten lot jeg det bare skli ut. Nå er jeg voksen og har barn og tenker at barna mine har det mye bedre uten en bestefar som antagelig bare vil ende opp med å såre dem.

 

Anonymous poster hash: 49deb...60d

Høres ut som om vi har samme far!!

[Anonym bruker]

Jeg ville ha gitt beskjed om at datter ikke kan komme mer, for han oppfører seg helt jævlig!

Det må skape utrygghet hos henne å se hvordan han oppfører seg mot broren.

Det er feil for henne Åse broren bli krenket sånn av egen far, uten å få lov å si fra.

Når han kan bære så stygg med sønnen, hvordan vet du han ikke er stygg med henne også.bare det å oppføre seg sånn er skadelig for begge barna.

 

Anonymous poster hash: 88469...649

[Anonym bruker]

Faren min gjør sånn, han er bipolar med klare psykopatiske trekk da, lever tidvis helt i sin egen boble og da er alt og alle "ute etter han"..... Anonymous poster hash: 2e06a...f77

Høres ut som min far. Alltid alle andre og aldri han. I tillegg er han så sjalu at jeg gruver meg til å ringe han. Er en grunn til at jeg ikke har vært på hjemstedet mitt på 4 år nå. Han sliter meg rett og slett ut psykisk og fysisk.

 

Anonymous poster hash: a1390...91c

[Anonym bruker]

Søsteren er eldre og helt siden de var små så forteller de når de kommer hjem om det har skjedd noe, uten at jeg spørr altså. Så vet at hvis det skjer noe som gjør at jeg må gripe inn så sier hun ifra. Av en eller en annen grunn så var gutten vår som fikk det meste opp igjennom.

 

De har en bror hos sin far som begge er veldig glad i, faller meg ikke inn å begynne nekte henne å dra på samvær. Så lenge de behandler henne ok såklart.

 

Begge bør egentlig opprettholde en god kontakt med sin bror igjennom hele oppveksten, men dette er fars sin oppgave å sørge for syns jeg. Jeg har nevnt til far om han tenker på hvordan guttas relasjon blir når det ikke er samvær.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 1eb28...072

[Anonym bruker]

synes ikke sønnen er noe bedre som nekter og dra til han

Anonymous poster hash: 98c86...352

[Gjest Antarctica]

 

synes ikke sønnen er noe bedre som nekter og dra til han

 

Anonymous poster hash: 98c86...352

Du kjenner ikke forhistorien. Og det er uansett aldri en 11-åring som skal påta seg å reparere en relasjon mellom en voksen og et barn.

[Anonym bruker]

HI her,

 

Gutten har en god grunn til at ikke ønske å gå til samvær. Faren og jeg er enige om at han kan velge selv om han går eller ikke.

 

Men tror også at det ikke trenger å være slik om far bare hadde vært villig til å gjøre en skikkelig innsats. Noe jeg ikke anser tre samtaler på 5 måneder er, og at unngå gutten helt og ikke ha folkeskikk nok til å si hei, kan man vel ikke påstå er en god fremgang.

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 1eb28...072