Svigers er bare opptatt av jente-barnebarnet

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på 8 år som de aldri har vist noen interesse. De har hatt han på overnatting 2 ganger i løpet av hans liv, de spør aldri etter han og kjenner han egentlig ikke. Vi har tatt et par alvorsprater med dem om dette uten at det skjer noe. Ok. 

 

Men så kom jenta....som nå er 9 mnd. Og de får ikke nok... De ringer å spør om de kan komme å besøke henne hver uke, spør om henne og maser om å passe og ha på overnatting. Vi sier ganske blankt nei. De får komme en gang i mnd, men ikke mer og de får ikke ha henne. Gutten vår er så stor at han fort forstår at de kun er interessert i henne. Synes det er så sinnssykt frekt å komme hit KUN pga jenta. Sist overså svigermor gutten fullstendig, og når han inviterte henne på rommet for å se på et diplom han var stolt av avslo hun blankt. Men jenta skal hun sitte med! 

 

Samtidig blir de triste og sure når de ofte blir avvist når de spør om å komme. De forstår virkelig ikke selv om vi har snakket med dem om manglende interesse for gutten. Vi kan ikke ha folk her og i våre liv som forskjellsbehandler og sårer et av våre barn. 

 

Blir så sint og lei meg...

Anonymous poster hash: 6e0d7...006

[Anonym bruker]

Tjah...har ikke egentlug råd. Foreldre til mannen min likte mer sønnen til mannens bror. Han var gutt og første i rekken. Da min sønn kom til verden,lignet han mye på meg altså var rolig type,ikke lot seg vippe osv. Brorens sønn ble mistenkt å ha ADHD. De likte slike gutter. Han var i tillegg enebarn og foreldre var eldre. På mange måter de ble fascinert av barnet sitt og gikk med fri oppdragelse.

Jeg har forstått det slik at du kan ikke få noen til å like barna. Så de likte bedre den andre sønnen min og ikke den første. Barna trenger besteforeldre. Jeg ville ikke unndratt besteforedre dattera di heller. Hun er baby og det er naturlig at de er opptatt av babyen enn den store gutten. Han er kanskje stor nok til å forstå at babyer får mye mer oppmerksomhet. Han husker heller ikke den tiden han var baby så kan du si at han også fikk mye oppmerksomhet fra FAMILIE OG VENNER da han var baby,selv om det ikke er helt riktig men han vil føle seg bedre. Dattera di trenger sine besteforeldre.

 

Anonymous poster hash: cf7a5...74b

[Anonym bruker]

Jeg forstår at du er sur for det hadfe jeg også blitt og jeg kjenner jeg gruer meg til den dagen jeg får en datter siden jeg er veldig sikker svigers her kommer til å gjøre det samme som dine.

De har alltid hatt lyst på en datter selv og siden de ikke fikk det ville de at det akulle bli en jente da jeg gikk gravid. Kommende farmor sa alltid " jeg håper det blir en jente , da kan jeg ta henne med meg på tur og vise henne fram til vennindene mine, kjøpe alle de rosa klærne jeg vil inrede rommet og gå på café med henne. Og når hun blir større kan jeg flette håret hennes dra på shoppingstur sammen osv"

Skuffelsen var stor da det viste seg å være gutt får alle planene hennes var ødelagt og da sluttet hun å glede seg til barnebarnet skulle bli født. Jeg fikk ikke ha barnet mitt får meg selv de første ukene da hun skulle være "moren" til mitt barn, så jeg håper at hun forandrer innstilling får det du går gjennom hadde jeg ALDRI akseptert!

 

Anonymous poster hash: 57c82...48a

[Anonym bruker]

Tjah...har ikke egentlug råd. Foreldre til mannen min likte mer sønnen til mannens bror. Han var gutt og første i rekken. Da min sønn kom til verden,lignet han mye på meg altså var rolig type,ikke lot seg vippe osv. Brorens sønn ble mistenkt å ha ADHD. De likte slike gutter. Han var i tillegg enebarn og foreldre var eldre. På mange måter de ble fascinert av barnet sitt og gikk med fri oppdragelse.

Jeg har forstått det slik at du kan ikke få noen til å like barna. Så de likte bedre den andre sønnen min og ikke den første. Barna trenger besteforeldre. Jeg ville ikke unndratt besteforedre dattera di heller. Hun er baby og det er naturlig at de er opptatt av babyen enn den store gutten. Han er kanskje stor nok til å forstå at babyer får mye mer oppmerksomhet. Han husker heller ikke den tiden han var baby så kan du si at han også fikk mye oppmerksomhet fra FAMILIE OG VENNER da han var baby,selv om det ikke er helt riktig men han vil føle seg bedre. Dattera di trenger sine besteforeldre.

 

Anonymous poster hash: cf7a5...74b

Nei, jeg ble selv favoritten hos tante og onkel mens mine søsken ble behandlet som luft. Jeg hater at det var slik i dag, og skulle ønske noen hadde gått inn og tatt fra de den muligheten. For det er ganske belastende og gjennom hele sitt voksne liv bli minnet på alt jeg fikk som de andre ikke fikk og hele tiden føle på det. Så jeg tenker det er best om jenta mi får slippe det. Samtidig er det uaktuelt å la de være sånn med henne, mens gutten ikke betyr noe. Vi har to flotte barn, de får ta begge eller ingen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6e0d7...006

[Anonym bruker]

 

Tjah...har ikke egentlug råd. Foreldre til mannen min likte mer sønnen til mannens bror. Han var gutt og første i rekken. Da min sønn kom til verden,lignet han mye på meg altså var rolig type,ikke lot seg vippe osv. Brorens sønn ble mistenkt å ha ADHD. De likte slike gutter. Han var i tillegg enebarn og foreldre var eldre. På mange måter de ble fascinert av barnet sitt og gikk med fri oppdragelse.

Jeg har forstått det slik at du kan ikke få noen til å like barna. Så de likte bedre den andre sønnen min og ikke den første. Barna trenger besteforeldre. Jeg ville ikke unndratt besteforedre dattera di heller. Hun er baby og det er naturlig at de er opptatt av babyen enn den store gutten. Han er kanskje stor nok til å forstå at babyer får mye mer oppmerksomhet. Han husker heller ikke den tiden han var baby så kan du si at han også fikk mye oppmerksomhet fra FAMILIE OG VENNER da han var baby,selv om det ikke er helt riktig men han vil føle seg bedre. Dattera di trenger sine besteforeldre.

 

Anonymous poster hash: cf7a5...74b

Nei, jeg ble selv favoritten hos tante og onkel mens mine søsken ble behandlet som luft. Jeg hater at det var slik i dag, og skulle ønske noen hadde gått inn og tatt fra de den muligheten. For det er ganske belastende og gjennom hele sitt voksne liv bli minnet på alt jeg fikk som de andre ikke fikk og hele tiden føle på det. Så jeg tenker det er best om jenta mi får slippe det. Samtidig er det uaktuelt å la de være sånn med henne, mens gutten ikke betyr noe. Vi har to flotte barn, de får ta begge eller ingen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6e0d7...006

Det må ikke bety at det samme vil skje her også. Det kan hende de roer entusiasmen etterhvert. Jeg vet ikke deres situasjon helt. Kanskje hadde jeg flaks,vi var ikke så ofte hos svigers og de gangene vi var der,var vi alene. Vi har også to tette som ikke var store da det skjedde og storebror var en avslappet type som ga faen i det som skjer rundt ham,så lenge de lot ham være med sine leker.

 

 

Anonymous poster hash: cf7a5...74b

[Anonym bruker]

For en vanskelig situasjon 😕 Jeg vet ikke hva vi hadde gjort. Vi har sett tegn til at de favoriserer eldste her i gården, men det kan unnskyldes med at det er mer slitsomt å ha to på besøk, og det er enklere å ha den som er eldst og mest selvstendig. Men hvis de hadde vært så store at de kunne lagt merke til det og blitt lei seg... Nei, det hadde vært veldig trist...

 

Anonymous poster hash: f9f5b...f9e

[TinaK 1990]

De får komme på besøk kun 1 gang pr måned?

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok blitt veldig direkte i en slik situasjon.

 

Ville tatt en prat med besteforeldrene ansikt til ansikt uten barn i nærheten. Og så ville jeg spurt rett ut:

"Hvorfor er dere ikke interessert i "Per" som har vært barnebarnet deres i åtte år?"

"Ønsker dere å såre Per, få ham til å føle seg mindre verdt enn sin søster?"

"Har dere tenkt over at det er et lite barn dere sårer når dere viser så tydelig at han er uinteressant og dere foretrekker søsteren?"

 

Og så ville jeg sagt at det er helt uaktuelt å ha jenta på overnatting når de ikke viser oppriktig interesse og ikke minst omtanke/kjærlighet overfor gutten også! Når de begynner å vise at de er glad i gutten også, gir ham like mye oppmerksomhet som jenta, da kan de se mer til jenta. Vil de ikke behandle barnabarna sine likt, da får de innstille seg på minimal kontakt!

Si at dere som foreldre nekter å godta og se på at ene barnet blir behandlet som mindre viktig enn det andre.

 

Blir de sure, så ville jeg sagt at dere bare beskytter barna deres. Om de føler seg utestengt og såret over å ikke få komme så ofte, ikke få jenta på overnatting..... hvordan tror de gutten føler det når de ignorerer og sårer ham og ikke vil ha ham på overnatting?

 

Greit det er familie, men her er klar tale på sin plass!

Anonymous poster hash: 234c9...e2f

[Anonym bruker]

De får komme på besøk kun 1 gang pr måned?

Jepp. De hadde fri tilgang før så klart, men når det ble tydelig at interessen for å komme kun handlet om jenta så har vi begrenset det. Vi kan ikke ha at de kommer mange ganger i uken for å dulle med jenta og behandle gutten vår som luft. Det ville være stygt av oss å tillate. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6e0d7...006

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde nok blitt veldig direkte i en slik situasjon.

 

Ville tatt en prat med besteforeldrene ansikt til ansikt uten barn i nærheten. Og så ville jeg spurt rett ut:

"Hvorfor er dere ikke interessert i "Per" som har vært barnebarnet deres i åtte år?"

"Ønsker dere å såre Per, få ham til å føle seg mindre verdt enn sin søster?"

"Har dere tenkt over at det er et lite barn dere sårer når dere viser så tydelig at han er uinteressant og dere foretrekker søsteren?"

 

Og så ville jeg sagt at det er helt uaktuelt å ha jenta på overnatting når de ikke viser oppriktig interesse og ikke minst omtanke/kjærlighet overfor gutten også! Når de begynner å vise at de er glad i gutten også, gir ham like mye oppmerksomhet som jenta, da kan de se mer til jenta. Vil de ikke behandle barnabarna sine likt, da får de innstille seg på minimal kontakt!

Si at dere som foreldre nekter å godta og se på at ene barnet blir behandlet som mindre viktig enn det andre.

 

Blir de sure, så ville jeg sagt at dere bare beskytter barna deres. Om de føler seg utestengt og såret over å ikke få komme så ofte, ikke få jenta på overnatting..... hvordan tror de gutten føler det når de ignorerer og sårer ham og ikke vil ha ham på overnatting?

 

Greit det er familie, men her er klar tale på sin plass!

 

Anonymous poster hash: 234c9...e2f

 

Har på en måte gjort det. Snakket med de om at de måtte "ta seg sammen" før jenta kom og var planlagt uten at det skjedde noe, og når vi ventet jenta sa vi også klart fra at det kom til å bli uaktuelt med noe mer kontakt og sånn med henne enn de har med gutten (de begynte tidlig å vise entusiasme...). Vi sa at det skal være likt med barna. Det har de ikke fulgt. Men de blir like fullt snurt når de ikke får komme. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6e0d7...006

[Anonym bruker]

Huff. Min svigermor forskjellsbehandler også. Særlig mellom sin egen datters jente og gutt. Hun innrømmer glatt at hun er mer glad i jenta. Synes det er forkastelig! Hun forskjellsbehandlet egne barn også, så hun er vel bare sånn...

 

Vet ikke hva man gjør med sånt. Virker egentlig ikke som om gutten bryr seg så veldig. Men hvem vet hva han føler inni seg...

 

Anonymous poster hash: e3b09...239

[Gjest Antarctica]

 

De får komme på besøk kun 1 gang pr måned?

Jepp. De hadde fri tilgang før så klart, men når det ble tydelig at interessen for å komme kun handlet om jenta så har vi begrenset det. Vi kan ikke ha at de kommer mange ganger i uken for å dulle med jenta og behandle gutten vår som luft. Det ville være stygt av oss å tillate.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6e0d7...006

Hadde fort blitt 0 ganger i måneden hos meg.

[Anonym bruker]

De får komme på besøk kun 1 gang pr måned?

Det var spørsmålet du satt igjen med etter å ha lest innlegget til hi?

 

Anonymous poster hash: d9d80...e2c

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde nok blitt veldig direkte i en slik situasjon.

 

Ville tatt en prat med besteforeldrene ansikt til ansikt uten barn i nærheten. Og så ville jeg spurt rett ut:

"Hvorfor er dere ikke interessert i "Per" som har vært barnebarnet deres i åtte år?"

"Ønsker dere å såre Per, få ham til å føle seg mindre verdt enn sin søster?"

"Har dere tenkt over at det er et lite barn dere sårer når dere viser så tydelig at han er uinteressant og dere foretrekker søsteren?"

 

Og så ville jeg sagt at det er helt uaktuelt å ha jenta på overnatting når de ikke viser oppriktig interesse og ikke minst omtanke/kjærlighet overfor gutten også! Når de begynner å vise at de er glad i gutten også, gir ham like mye oppmerksomhet som jenta, da kan de se mer til jenta. Vil de ikke behandle barnabarna sine likt, da får de innstille seg på minimal kontakt!

Si at dere som foreldre nekter å godta og se på at ene barnet blir behandlet som mindre viktig enn det andre.

 

Blir de sure, så ville jeg sagt at dere bare beskytter barna deres. Om de føler seg utestengt og såret over å ikke få komme så ofte, ikke få jenta på overnatting..... hvordan tror de gutten føler det når de ignorerer og sårer ham og ikke vil ha ham på overnatting?

 

Greit det er familie, men her er klar tale på sin plass!

 

Anonymous poster hash: 234c9...e2f

 

Har på en måte gjort det. Snakket med de om at de måtte "ta seg sammen" før jenta kom og var planlagt uten at det skjedde noe, og når vi ventet jenta sa vi også klart fra at det kom til å bli uaktuelt med noe mer kontakt og sånn med henne enn de har med gutten (de begynte tidlig å vise entusiasme...). Vi sa at det skal være likt med barna. Det har de ikke fulgt. Men de blir like fullt snurt når de ikke får komme. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6e0d7...006

 

 

Da hadde jeg repetert det jeg har skrevet over, og sagt at nå er det helt klart opp til dem. Det er DE som heretter velger hvor mye de får se til barnebarna.

 

Begynner de å vise at de er like glad i gutten og gir ham minst like mye oppmerksomhet som jenta, da er de velkomne.

Om de fortsetter å vise at de foretrekker jenta så vil dere beskytte barna fra dem.

 

Deres valg - enten begynner de å oppføre seg som ansvarlige og kjærlige besteforeldre for BEGGE barna, eller så får de nesten ikke se noen av barna. Deres valg!

 

Jeg tror jeg også ville sagt at kanskje de ville blitt overrasket om de begynte å tilbringe litt mer tid med gutten alene, kanskje de da ville oppdaget for et flott barnebarn de har i ham - og hvor mange år de har kastet bort ved å nesten ikke ville ha med ham å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 234c9...e2f

[Anonym bruker]

Huff, sånn er moren til samboeren min også. Hun favoriserer stedatteren min helt tydelig (presterte til og med å si "Hei, yndlingsbarnebarnet mitt!" til henne mens stesønnen min sto rett ved siden av...). Jeg synes det er ufyselig, og har mistet mye respekt for henne etter at jeg begynte å legge merke til det - og hvordan hun behandler barna ellers.

 

For hun er nok ikke så veldig interessert i noen av dem, egentlig, for hun vil aldri(!) ha dem på overnatting eller finne på noe sammen med dem. De hadde en overnattingsavtale for snart to år siden, men den avlyste hun... Skulle jo tro de var krevende, små bleiemonstre, men de er kjempeenkle, store, selvstendige og snille barn. De har heldigvis flotte besteforeldre på morssiden.

 

Anonymous poster hash: fa992...fcb

[Anonym bruker]

Forskjell godtas ikke. Nå vil ikke mine foreldre ha overnatting i det hele tatt, har aldri sovet der. Dessverre har de bare ett sett med besteforeldre.

De finner sjelden på noe med de, mange år siden sist. Har tre barn, eldste på 10, og tvillinger på 6.

Anonymous poster hash: 37ddb...1db