Greit å være like streng med stebarn?

[Anonym bruker]

Jeg er ganske streng på enkelte områder med eget barn. Spesielt rundt bordskikk og hygiene.

Eksempler, jeg minner stadig om å tygge med munnen igjen, ikke snakke med munnen full av mat, tørke munnen på serviett ikke genser, ikke pelle buser og tørke på genser/sofa, ofte når hun har vært på do så kan jeg sende henne inn for å vaske hender på nytt da jeg hører springen kun sildrer i tre sekunder. Dette er normal oppdragelse for meg og en del av å være mamma.

Stedatter som jeg har et fint forhold til og er ett år eldre enn min datter (7 og 8 år) har ikke de samme strenge rammene hos mor og far er litt blind innimellom og lar ting ofte bare passere. Jeg vil helst ikke bli den strenge stemoren som irettesetter hele tiden samtidig blir det feil å si i fra til min datter og ikke henne.

Jeg har bedt mannen følge med bedre slik at jeg slipper å si i fra.

Er det helt innafor å sette de samme kravene til stebarn som eget barn? Det er ikke kjeft, jeg minner på at nå har du glemt deg. Problemet er at under et måltid kan da stedatter bli påminnet bordskikk 10-15 ganger og min datter 5.

Jeg lar ting passere fordi det blir mye irettesettelser, samtidig har min datter spurt om hvorfor X får lov å prate med mat i munnen og ikke henne.

 

 

Anonymous poster hash: 4a04b...7df

[Anonym bruker]

Jeg synes det er greit, du gjør barnet en tjeneste. Jeg var et av de barna som ikke lærte disse tingene av foreldrene, og det var dritflaut da jeg ble så stor at jeg skjønte alle måtene jeg hadde dummet meg ut på når jeg var på besøk hos venner og lignende.

Anonymous poster hash: 91340...a55

[Mamma`n til Will& Ailo]

Helt greit. Her i huset må alle følge reglene, uansett om det er mine barn eller andre sine barn.

[Anonym bruker]

Behandle henne likt som din datter. Men forklar gjerne reglene på forhånd. Si ifra at de begge får samme regler.

 

Før måltiden sier du bare kort hva slags oppførsel som er forventet og ønsket. Unngå ordet "ikke".

 

"Sitt ordentlig på stolen under måltidet. Tygg med munnen lukket og svelg før dere snakker. Rydd opp etter dere. Osv"

 

Kanskje du unngår så mange irettesettelser på denne måten. ikke glem å gi ros og skryt når de har vært flinke.

 

Anonymous poster hash: a3936...b48

[❤lille stjerne❤]

I utgangspunktet ja tenker jeg, felles regler for barna er viktig. Men samtidig så er barn veldig forskjellige og ikke alltid man kan kreve det samme. Dessuten synes jeg at man skal tenke litt på det at stebarn er kanskje bare der annenhver helg. Hvis du så ditt barn bare annenhver helg så ville du sikkert også sett gjennom fingrene med flere småting og heller prøvd å nyte den tiden dere hadde sammen. En litt vanskelig balansegang kanskje, men en måte å holde samme stil og regler for barna i huset men samtidig gi den som ikke bor der fast litt forståelse fordi den lever i to forskjellige hjem, to sett husregler, det er ikke alltid så enkelt.

[Anonym bruker]

Du har lov til å være så streng som far tillater, og du kan sette grenser og regler som far har godkjent på forhånd. Dette bør være det samme for deres felles barn, men det er uansett far som bestemmer her. 

Anonymous poster hash: d0bd6...5ea

[Anonym bruker]

I utgangspunktet ja tenker jeg, felles regler for barna er viktig. Men samtidig så er barn veldig forskjellige og ikke alltid man kan kreve det samme. Dessuten synes jeg at man skal tenke litt på det at stebarn er kanskje bare der annenhver helg. Hvis du så ditt barn bare annenhver helg så ville du sikkert også sett gjennom fingrene med flere småting og heller prøvd å nyte den tiden dere hadde sammen. En litt vanskelig balansegang kanskje, men en måte å holde samme stil og regler for barna i huset men samtidig gi den som ikke bor der fast litt forståelse fordi den lever i to forskjellige hjem, to sett husregler, det er ikke alltid så enkelt.

Jeg må bare si meg litt uenig. Barn tåler veldig godt ulike sett regler for ulike steder. Ett sett regler i barnehagen, et hjemme, et hos bestemor, et hos den andre bestemoren osv. Så lenge reglene er konstante og de vet hva som forventes av dem, så bør det være uproblematisk. Faste regler og rammer gir trygghet også. Og det å få samme regler som de andre skaper samhold og tilhørighet. Driver man med forskjellsbehandling kan det skape sjalusi og splid.

 

Anonymous poster hash: a3936...b48

[Anonym bruker]

I utgangspunktet ja tenker jeg, felles regler for barna er viktig. Men samtidig så er barn veldig forskjellige og ikke alltid man kan kreve det samme. Dessuten synes jeg at man skal tenke litt på det at stebarn er kanskje bare der annenhver helg. Hvis du så ditt barn bare annenhver helg så ville du sikkert også sett gjennom fingrene med flere småting og heller prøvd å nyte den tiden dere hadde sammen. En litt vanskelig balansegang kanskje, men en måte å holde samme stil og regler for barna i huset men samtidig gi den som ikke bor der fast litt forståelse fordi den lever i to forskjellige hjem, to sett husregler, det er ikke alltid så enkelt.

Avtalen sier 40% men nå har hun blitt så stor at hun får styre det selv. Det er et par minutter å gå mellom hjemmene. Mor og far har barnet i fokus så noen ganger er hun her i 7 dager og spiser middag hos mor en kveld eller to, andre dager er hun 7 dager hos mor og oss 4 dager. I snitt blir det vel 50/50 fordelt over ett år.

 

Anonymous poster hash: 4a04b...7df

[Anonym bruker]

 

Du har lov til å være så streng som far tillater, og du kan sette grenser og regler som far har godkjent på forhånd. Dette bør være det samme for deres felles barn, men det er uansett far som bestemmer her.

 

Anonymous poster hash: d0bd6...5ea

Vi har ingen felles. Jeg er streng med min datter og far er enig i at disse reglene skal håndheves. Han er ikke like oppmerksom på dette alltid selv. Legger rett og slett ikke merke til det.

 

Anonymous poster hash: 4a04b...7df

[Anonym bruker]

Er ikke dette far sin jobb da?

 

Anonymous poster hash: b73bf...64c

[Anonym bruker]

Er ikke dette far sin jobb da?

 

Anonymous poster hash: b73bf...64c

Hvis du leser mine forrige svar legger ikke far nødvendigvis merke til slikt.

Og dessuten er dette et barn som er en del av vår familie og jeg er også en omsorgsgivende voksen. Da jeg flyttet sammen med far flyttet jeg også sammen med hans barn.

Vi forsøker i så liten grad som mulig å åpent skille på mitt og ditt barn. Det er viktig for barnas trygghet i hjemmet og viktig for oss som foreldre og steforeldre. Og tro det eller ei, det er viktig for barnets mor at jeg er en "god forelder" når hennes datter ikke er med henne. (Mors egne ord)

 

Anonymous poster hash: 4a04b...7df

[Anonym bruker]

Her blir det samlivsbrudd da men jeg kan jo si en ting som ikke fungerte her.. Stefar har strengere regler enn meg og følger barna med argusøyne konstant på matbordet. Og kommenterer alt som er feil. Barna mine har normal folkeskikk men eldste ble så nervøs av å bli fulgt med hele tiden at hun rett og slett ikke klarte å spise, veltet glasset, mistet brødskiven I golvet ol. Hvorpå stefar ble sinna og problemet enda større. Sine egne barn fikk også høre det men dem er trygge på han og takler det, mine har en for dårlig relasjon til han og går mest pirk og negativ oppmerksomhet og takler det derfor dårlig.

 

Anonymous poster hash: 94e32...690

[Anonym bruker]

Her blir det samlivsbrudd da men jeg kan jo si en ting som ikke fungerte her.. Stefar har strengere regler enn meg og følger barna med argusøyne konstant på matbordet. Og kommenterer alt som er feil. Barna mine har normal folkeskikk men eldste ble så nervøs av å bli fulgt med hele tiden at hun rett og slett ikke klarte å spise, veltet glasset, mistet brødskiven I golvet ol. Hvorpå stefar ble sinna og problemet enda større. Sine egne barn fikk også høre det men dem er trygge på han og takler det, mine har en for dårlig relasjon til han og går mest pirk og negativ oppmerksomhet og takler det derfor dårlig.

 

Anonymous poster hash: 94e32...690

Det høres ikke bra ut, og jeg vil for all del unngå at hun blir redd. Litt derfor jeg spør her. Det er jo mengden tilbakemeldinger jeg tenker over. Samtidig blir det veldig synlig ovenfor min datter at stedatter ikke har samme regler. De er to barn under samme tak og de bryr seg ikke om hvem som er foreldrene til hvem, de vil ikke bli forskjellsbehandlet.

Måten jeg sier det på er enten -oi nå glemte du deg eller bare litt blikkontakt hvor jeg feks peker på munnen.

Har ikke opplevd henne som usikker, hun smiler og sier -ja jeg glemte meg bort.

Vi har latt henne slippe unna med mye, rett og slett fordi vi ikke vil være på henne for mye, og det har min datter begynt å reagere på. Men det fungerer i og for seg for hvis hun påpeker dette under et måltid så slutter stedatter det hun driver med.

Min datter skal jo ikke ha en oppdragende rolle heller da, det blir jo helt feil.

 

 

Anonymous poster hash: 4a04b...7df

[Anonym bruker]

Å irettesette et barn 15 ganger under et måltid er ikke greit. Heller ikke greit å irettesette noen 5 ganger! Om du enda driver slik med din datter må du jo innse at du bør skifte taktikk- det funker jo nemlig ikke.

 

Anonymous poster hash: 1979b...99c

[Morcheeba]

Jeg pleier å si til ungene mine når jeg iretteesetter dem flere ganger: "Jeg sier dette fordi jeg bryr meg om deg. Hvis jeg ikke hadde brydd meg om deg, ville jeg ikke giddet bruke energi på å terpe på dette". Det aksepterer de alltid og klager ikke på at den ene eller andre får mere "kjeft"

[Anonym bruker]

Irettesetter du datteren din 5 ganger i løpet av et måltid???

 

Enten er du veldig pirkete eller så er hun treg til å lære.

 

Uansett hva årsaken er ville jeg senket skuldrene litt og heller fokusert på hygge og samhold rundt matbordet. Det er ikke bra slik du holder på.

 

Anonymous poster hash: a1510...e7e

[Anonym bruker]

Du sier du irettesetter din datter 5x i løpet av en måltid. Når hun er blitt så gammel og du fortsatt driver å irettesetter, så ville jeg revurdert metoden. Den fungerer helt klart ikke. Her kan du og far  ha en dialog om hvordan dere kan prøve ut en annen måte å få resultater på. 

 

Hvis jeg som mor hørte at du irettesetter min datter 15x i løpet av et måltid så ville jeg trodd det er noe seriøst galt med deg. 

15x ganger, hva i alle dager. Måltid skal være der man samles og har de gode samtalene der stemningen er god og ikke et sted der barna skal være redde for å gjøre noe galt, de må vel bli nervevvrak til slutt hvis dette er slik ved hvert måltid.

 

Det er far (og mor) sitt ansvar å bestemme reglene for sitt barn, ikke ditt. Om far er enige i dette så er det ok å følge opp og irettesette stebarnet. Men du har helt rett i at det kan være lurt å passe på å ikke påpeke ting heeele tiden eller gjentatte ganger i løpet av en måltid. Da ville jeg funnet en annen måte å gjøre det på. I grunn litt vel sent å begynne å oppdra barn på bordskikk, dette er noe de skulle ha lært mye tidligere men er vel aldri for sent sånn sett.

 

Mitt barn har en stemor som konstant kritiserte og påpekte, på eget initiativ da far er mye mer avslappet. Og resultatet er at 

barnet ikke går på samvær lenger. Nå var det flere ting som var inne i bildet der men det hjalp ikke akkurat at barnet ikke 

kunne få noe pusterom. Prøv å sette deg i barnets fotspor, hvordan ville du følt det om noen satt og maset på deg 15x i løpet av et måltid ? 

Anonymous poster hash: 49fe2...405

[Mostly Harmless]

Jeg tenker begge må få lære bordskikk, men er enig med flere her at så mange irettesettelser ikke er veien å gå. Det blir for mye gnål, rett og slett, og tar fokus bort fra matglede og samtale.

 

Nå er min eldste bare fire, men vi fokuserer på få ting om gangen. Det funker for ham, da går rutinene inn en etter en uten at han føler seg overvåket. Blir det for mye nytt på en gang, kortslutter det litt og ingenting fester seg.

[Anonym bruker]

Det er snakk om 7-åring som er hennes datter og en -8 åring som er stedatteren.

Ikke småbarn lenger.

 

Hvis du har maset på datteren din i alle disse årene og hun enda ikke har lært bordskikk, ingenting som forteller deg at masing ikke fungerer ?

 

Og om mor ikke er like streng, da er det et valg hun gjør for sitt barn. Er far enig ? Hvis ja så tråkker du over en grense. Er far enig i din metode, hva er i veien for at han bidrar litt til opplæringen.

 

Men finn en annen metode, soleklart at masing ikke gir resultater

 

Anonymous poster hash: 49fe2...405

[Gjest Antarctica]

Far må på banen. Og du og han må enes om en minste fellesnevner for hva som er akseptabelt ved bordet. Han må ta de verste konfrontasjonene, fordi han har det sterkeste forholdet til barnet.

 

Hvis du sitter og pirker på henne omkring ting som han ikke syns er viktig, så har dere to voksne en jobb å gjøre først. Ikke bli den sure heksa.

[Anonym bruker]

Å rette på et barn 15 ganger i løpet av et måltid høres mest ut som trakassering...

 

Anonymous poster hash: a1510...e7e