Søskenkrangling, tette barn.. hva funker?

[Anonym bruker]

Har to småskole barn som skiller 1 år i alder, begge gutter.

De har kranglet mye i perioder, men nå for tiden er ørene konstant til pynt og de terger hverandre ekstremt mye. De overser meg ofte når jeg irettesetter dem, de begynner å få snakketøyet i orden og argumenterer mer og mer mot meg og far. 

 

Det jeg ønsker mest i verden er morgener hvor vi kan unngå krangling, umulige og veldig trege barn som ikke bryr seg om de rekker skolen. Jeg vet ikke mine arme råd når de kommer til de to. Jeg trenger tips til konsekvenser, hva kan konsekvensen til plaging være? For å ikke høre på beskjeder slik at jeg til slutt må brøle for at de skal høre etter? Trege barn som er "sååååå slitne" og må åle seg på gulvet for å hente melk eller klær etc.  De krangler og sladrer på hverandre fra morgen til kveld!

 

Er det bare vi som har det sånn? 

 

De er så klart veldig flotte barn ellers og jeg forguder de over alt, men innimellom ønsker jeg å sende de på kostskole:P

Anonymous poster hash: 49d1a...e7b

[Anonym bruker]

 

Har to småskole barn som skiller 1 år i alder, begge gutter.

De har kranglet mye i perioder, men nå for tiden er ørene konstant til pynt og de terger hverandre ekstremt mye. De overser meg ofte når jeg irettesetter dem, de begynner å få snakketøyet i orden og argumenterer mer og mer mot meg og far.

 

Det jeg ønsker mest i verden er morgener hvor vi kan unngå krangling, umulige og veldig trege barn som ikke bryr seg om de rekker skolen. Jeg vet ikke mine arme råd når de kommer til de to. Jeg trenger tips til konsekvenser, hva kan konsekvensen til plaging være? For å ikke høre på beskjeder slik at jeg til slutt må brøle for at de skal høre etter? Trege barn som er "sååååå slitne" og må åle seg på gulvet for å hente melk eller klær etc. De krangler og sladrer på hverandre fra morgen til kveld!

 

Er det bare vi som har det sånn?

 

De er så klart veldig flotte barn ellers og jeg forguder de over alt, men innimellom ønsker jeg å sende de på kostskole:P

 

Anonymous poster hash: 49d1a...e7b

To tette her også,og samme problem... Føler jeg skal få hjerteinfarkt snart... Har ingen råd desverre, men sender en styrkeklem!

 

 

Anonymous poster hash: 0c346...fa6

[Anonym bruker]

Ikke veldig tett (26 mnd), men har det på samme måte. Prøver å tenke på at det er slik søsken skal gjøre. De skal Bryne seg på hverandre. Men slitsomt innimellom ja!!

 

Anonymous poster hash: 3c0e6...b6c

[Anonym bruker]

Mine to er det to år mellom, de krangler så busta fyker og er igrunn ganske uspiselige om dagen. Min manns to barn er det 5år mellom, de krangler ikke her, de snakkerr svidt med hverandre og unngår hveandre mst mulig virker det som. Vi syns igrunn det er litt deili, for de var litt som de minst tidligere. Nå klger de på at de minste krangler så mye, lagerbråk og det er ikke måte på. Men for noen uker siden så fikk vi rapport fra moren, der var de to tikkende bomber som eksploderte flere ganger om dagen. De kranglerkonstant, irriterer hverandre og plutselig eksploderer en av de. Spisebordet hadde vist fått seg en luftetur under en middag blandt annet. Så alder mellom de hr tydeligvis lit å si.

 

Nå har meg og mannen endret litt taktikk her i hust for å se om det det hjelper. Vi overhører alt av bråk, sladdring, syting, grining osv. Kommer de til oss gir vi beskjed om at vi ikke vil høre noe såfremt ikke vi må ringe sykebilen. Da får vi masse stønn tilbake, litt uffing over hvor teite vi er men merkelig nok roer de seg litt. Men det er ikke ett vidunder middel, men det har hjelpet oss litt å prøve å overhøre mye, svege hundre kamer og håpe de slutter snart.

Min mor bar ler når jeg snakker om ungene, meg om min søstr var temmelig like. Fem år mellom oss, og vi sloss skikkelig. Vi kranglet ikke så mye, men vi sloss. Hun overså oss til slutt, og var kun interessert i å høre om oen trengt plaster eller måtte på legevakta. (Vi trengte aldri det, men blåveiser er en helt annen sak) Da vi kom i sluttn av tennårene ble vi gode vennerr og er det enda. Venner har vi igrunn allid vært, men ikke veldig nære.

 

Anonymous poster hash: fb878...e1e

[Anonym bruker]

Autokorrekt.. Skulle være kostskole. Ikke dårlig i dag nei, men dama snakker jo om at hun brøler til barna sine?! Hvem brøler til barna sine?? Du vet du kan skade dem permanent psykisk om man driver og brøler til ungene? Hva lærer dem av det?

 

Anonymous poster hash: deee2...c7e

[Gjest Sommerfuggel]

Tråden er moderert grunnet personangrep.

Man kan fint være uenig uten å kalle andre div navn.

 

Sommerfuggel

Moderator

[Anonym bruker]

Autokorrekt.. Skulle være kostskole. Ikke dårlig i dag nei, men dama snakker jo om at hun brøler til barna sine?! Hvem brøler til barna sine?? Du vet du kan skade dem permanent psykisk om man driver og brøler til ungene? Hva lærer dem av det?

 

Anonymous poster hash: deee2...c7e

Ja desverre har det gått så langt nå at brøling er det eneste som hjelper. Det er jo derfor hun ber om råd, ser du ikke det?

Å be om råd i en fastlåst situasjonen er første skritt i riktig retning!

 

Anonymous poster hash: 0c346...fa6

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn, 7,5 år mellom eldste og yngste så ganske tett, det er gutt-gutt-jente-jente.

 

Kranglingen går i faser, de er jo i utvikling og jeg ser at i perioder hvor en drar i fra den andre utviklingsmessig blir det mye krangel, men så går det seg til igjen.

 

Det vi gjør her er rett og slett å skille dem, vi bor 6 stykker i dette huset og vi kan rett og slett ikke oppsøke eller legge opp til krangel og spetakkel, da blir det ulevelig for alle. Det skjønner de faktisk.

 

Så her er det sånn at i perioder med krangel (det er jo helt normalt at søsken i perioder irriterer vettet av hverandre) så holder man avstand. I perioder hvor de to eldste f.eks er veldig kranglete må de gjøre ting i omvendt rekkefølge om morgenen, de blir vekt også må en gå på kjøkkenet i pysjen/morgenkåpa og spise, pakke sekken, finne gymtøy o.l. mens den andre går rett på badet for å kle seg og stelle seg, så bytter de plass. Sånn er det da hele døgnet i de periodene, en får være i kjellerstuen mens den andre får være et annet sted, så får de heller bytte plass etter en stund. Det går som regel ikke så veldig lang tid før de da savner å være sammen, spille litt på playstation eller andre ting og vips er de venner og gjør ting sammen igjen.

 

Jeg sier det er helt greit å være i dårlig humør, det er helt greit å være irritabel, det er også helt greit å bli litt lei av søsknene sine innimellom, men da har man selv et ansvar for å holde seg unna så vi beholder husroen. Vi oppsøker ikke en bror vi synes er kjempeteit for å lage bråk, da holder vi oss unna den broren til irritasjonen har gått over.

Anonymous poster hash: f80ae...942