Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #1 Skrevet 11. mars 2016 Har et barn på 10 år som har asperger. Hvis alt går bra får barnet får et nytt søsken om litt over et halvår. Er det andre som har erfaringer fra lignende situasjon? Barnet har tidligere gått tilbake til babyoppførsel ved traumatiske hendelser, men samtidig er h*n veldig flink med små barn/babyer og liker dem godt. Vi er klar over at vi må forberede h*n godt allerede nå, og inkludere h*n i gjøremål som omhandler nytt søsken slik at h*n får "eierskap" til det nye familiemedlemmet. Vi har i flere år snakket om hvordan det vil være å ha et søsken, og h*n har flere ganger lurt på hvorfor alle andre har søsken. Vi håper og tror h*n er klar for det, men tar gledelig imot tips fra andre. Anonymous poster hash: 32937...8a8
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #2 Skrevet 11. mars 2016 *dytt* Anonymous poster hash: 32937...8a8
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #3 Skrevet 11. mars 2016 Her gikk det over all forventning, eldste med Asperger elsker lillesøster og har gjort det fra første dag. Har alltid vært veldig god mot henne og det har ikke vært noen problemer eller sjalusi i det hele tatt. Anonymous poster hash: 9ae19...87f
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #4 Skrevet 11. mars 2016 Her gikk det over all forventning, eldste med Asperger elsker lillesøster og har gjort det fra første dag. Har alltid vært veldig god mot henne og det har ikke vært noen problemer eller sjalusi i det hele tatt. Anonymous poster hash: 9ae19...87f Det er godt å høre Anonymous poster hash: 32937...8a8
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #5 Skrevet 11. mars 2016 Min gutt på 10 med Asperger fikk en bror da han var 6 og en søster da han var 9 Ikke noe problem i det hele tatt her! Anonymous poster hash: 2df72...d69
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #6 Skrevet 11. mars 2016 Vår gutt med Asperger (8år) har blitt storebror to ganger, og han har ikke vist tegn til sjalusi eller endret oppførsel. Lillesøster fikk han for 9 mnd siden, og han er så fantastisk omsorgsfull og glad i henne. Passer på henne, vil vite hvor hun er, gjør alt hun vil. Hun er vel noe godt og positivt som han kan fokusere helhjertet på, uten å bli forvirret. Finnes ikke snillere storebror! Anonymous poster hash: 69cc6...81f
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #7 Skrevet 11. mars 2016 Jeg var veldig nøye på å beskrive ordentlig hvordan nyfødte er, skriking,byssing osv så barnet hadde et realistisk bilde av hvordan det ville bli. Tok barnet med på råd ang det meste og snakket om alt mulig som hvor hun skulle sove, at hun ville være mest hos mamma til å begynne med og avtalte med eldste hva hun kunne gjøre med babyen (bade, holde, kle på osv). Overinvolverte henne litt i begynnelsen og f.eks når baby var mett og fornøyd så sa jeg "å nå vil hun visst til deg" og slikt. Eldste masserte føttene, greide håret og vasket lille med klut i badebaljen, valgte ut antrekk, redde opp vuggen og jeg passet på å gi henne "ansvar", ros og oppgaver rundt babyen hele tiden i begynnelsen for å motvirke sjalusi. Skulle vi kjøre noe sted f.eks så fikk eldste "ansvaret" og passet på i baksetet. Hun hadde smokk og spilledåsen og ordnet opp når baby gråt. Jeg brukte også bæresjal veldig mye slik at eldste og jeg kunne fortsette å gjøre ting som vi pleide og hun følte ikke at lille kom i veien for ting. Anonymous poster hash: 9ae19...87f
Anonym bruker Skrevet 12. mars 2016 #8 Skrevet 12. mars 2016 Takk for alle svar Jeg regner med at dette kommer til å gå bra! Anonymous poster hash: 32937...8a8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå